Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Begrep HI-113 (Norge (Vetosaken 1880- (endte i riksrettssaken 1884…

- - - - kongen veto - regjeringen støttet dette - begynnelsen på en bitter strid
        
        sanksjon = statsoverhode godkjenner en lov/vedtak av nasjonalforsamlingen når forfatningen må godkjennes
        
        sanksjonsnektelse = veto (Norges konge utsettende veto - 3 ganger)
        
        skjedde 3 ganger - ny sanksjonsnekt - Stortinget gikk i mot kongens sanksjon - 9.juni 1880 vedtatt at statsråder har plikt til å møte i stortinget
  - - - riksrett = særdomstol som etter Grunnloven kan nedsettes mot medlemmer av regjeringen, høyesterett eller stortinget som hadde brutt sine konstitusjonelle plikter
      - flertallet i Stortinget i 1880 - sanksjonsnektingen i statsrådssaken grunnlovsstridig = grunnlag for riksrettssak
      - ventet til valget i 1882 for å sikre flertall i riksrett
      - riksrett = 25 medlemmer - 17 fra lagtinget og 9 fra høyesterett
      - Selmer-regjering stemt for retten 1883 - lang sak - spm om habilitet - dom 27.02.1884 - tap av embete og bot for statsrådene i regjeringen
    - - tiden moden for partidannelser - 1884 Venstre og Høyre, grunnlagt, Arbeiderpartiet 1887
  - - - viktig for bøndene - fikk mer å si i saker som stod dem nær - lokale skatter, veistell, skole, kirke og fattigstell
      - før 1814 - alle (også eiendomsløse) kunne ha noe å si ved de lokale tinglagene + supplikker til kongen
        
        denne formen for direkte demokrati ble vorte i årene etter 1814 - Thranebevegelsen en reaksjon på dette!
  - - - ikke direkte industrialisering, norske gårdsbruk ganske små - men tok i bruk en god del industriprodukt = maskineri og redskaper. Endringene i jordbruket er kalt det store hamskiftet
  - - - bondepolitikken - la lokale få mye av makten embetsmennene hadde hatt
    - - forbedre forhold for arbeidere og husmenn som ikke hadde stemmerett
      - petisjon med 10 krav til kongen 1850 - avvist - frustrasjon økte - på grensen til revolusjonær?
        
        myndighetene til aksjon mot foreningene - arresterte flere - dømt
  - - - demokrati, innskrenket monarki
  - - - tokulturlæren - norsk kultur og den fremmede danske
      - nasjonalisme slo rot
      - Norge må ha norske i styringen, ikke utenlandske
  - - - jordbruksrevolusjonen = mulig å fø flere, men hvordan ble det befolkningsvekst?
    - - Innflytting
      - Utflytting
      - Mortalitet
        
        antall døde per 1000, per år
      - Natalitet
        
        antall fødte per 1000, per år
  - - - vest
        
        mer fritt - som leilending - ofte livstidsleie og noen ganger arveleie
      - øst
        
        mer bundet til husbonden - arbeidsplikt, kunne bli kastet ut
      - midt
        
        mellomting mellom vest og øst
- - - - 1853-56
      - aktører
        
        Russland
        
        Tyrkia, SB, Frankrike og Sardinia
      - maktbalanse - vestmaktene støttet Ottomanske riket for å forhindre at Russland ekspanderte
    - - 1815
  - - - stat bestående av flere autonome delstater - eks. det nord tyske forbund
    - - Årsaker
        
        kappløp - utvide,
      - Forutsetninger
        
        teknologiske nyvinninger, medisin,
      - = legge en annen mindre sivilisert gruppe under seg
  - - - Monarkens makt er rettslig begrenset ved forfatningen
      - Norge = innskrenket arvemonarki
    - - all legitim statsmyndighet utgår fra folket
        
        velger en folkevalgt nasjonalforsamling
      - utfordret kongeveldet som før hadde hatt et gudegitt styringsmandat - kongen ikke lenger utgangspunkt for maktutøvelsen
    - - konstitusjon = et lands statsforfatning - regler som gjelder for en stats organisasjon og styring
    - - representativt/indirekte demokrati = folket velger representanter som skal ta beslutning på vegne av alle - formen i Norge
      - Direkte monarki = folket stemmer på alle saker som omhandler dem
  - - - politisk juridisk prinsipp
        
        fordeler statsmakten mellom 3 uavhengige institusjoner -
        
        utøvende makt = regjering og konge
        
        Lovgivende makt = stortinget
        
        Dømmende makt = rettsvesenet
      - Lansert av fransk filisof Montesquieu
      - tanken bak - den med makt er tilbøyelig til å misbruke makt - stanse/balansere makt med en annen makt
    - - politisk ideologi med vekt på individet og det selvstendige verdi
      - frihandel og lite innblanding fra staten er nøkkelord i liberalismens økonomi?
- - - - Tories
        
        1600-tallet - brukt om irsk, katolske opprørere mot det engelske styret
        
        1688 - brukt om motstandere av det høyadelige styret
        
        konservative partiet
      - Whigs = forkjempere for parlamentarisme - ville ha protestantisk og parlamentarisk monarki og innskrenke kongens makt
        
        vokste frem en radikal og liberal bevegelse på 1800-tallet - Liberal Party - aristokrat whigene gikk til det konservative partiet
  - - - Under Georg 4 - mer liberal retning til makten - vedkjente de amerikanske statene, hjalp grekerne til uavhengighet, begynte å innskrenke tollsystemet.
        
        Reform act 1832 - Whig-leder John Grey - politiske makten overført til Underhuset
        
        først og fremst borgerskapet som fikk mest innflytelse etter reformen
      - krevde reform - toryene + konservativ leder motsatte seg dette
    - - Krav
        
        alminnelig stemmerett for menn
        
        Hemmelig avstemning
        
        opphevelse av krav å være formuende for å bli valgt til parlamentet
        
        lønn for medlemmer av underhuset
        
        årlig valg av parlament
        
        ny inndeling i like store valgkretser