Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Politikk i Norge etter 1814 (stemmerett (stemmerett for kvinner 1913…
Politikk i Norge etter 1814
regimeskifte 1860-årene
ny opposisjon midten av 1800-tallet
samling av bønder og radikale byfolk - ble til Venstre i 1884
Ledere - Johan Sverdrup (byfolk) & Søren Jaabæk (bondevennene)
selvsyn - mer demokratisk og nasjonal enn sittende regjering som var for "dansk"
Mot embetsmannsregimet
tiden rundt - bøndene fått oppnådd en del på stortinget
lokalstyre, veiarbeid, skattlegging, verneplikt
Stemmerett - de som hadde eiendom å skatte av! Husmenn og industriarbeidere ikke stemmerett - måtte samle bønder med eiendom og byfolk
viktig kampsak - vinne flertall i stortinget - måtte forandre stemmerettighetene - stemmerettsspm viktig fra 1860-årene og utover
mobilisere og overbevise stemmerettskvalifiserte om å støtte opposisjonen - dette var nytt!!!
#
Vant gjennom utdanning, organisering, presse og lokal politisk trening - viktig å huske alliansen førte til seier!
FORUTSETNINGER
- sosiale og kulturelle forutsetninger for seier til opposisjon
UTDANNING
Folkehøyskolene
stod bak bevisstgjøring hos bønder og andre
sprang ut av akademiske kretser
første - Sagatun (hamar)
frilynt kristendom eller mer konservativ + friere pedagogikk - motsetning til puggeskolen
bygd på norskdom og kamp mot embetsmannskulturen -
for
norsk språk og kultur
forutsetning for bøndenes oppmarsj i norsk politikk - flere kunne lese og skrive
Familien Grønningseter - eks i pensum
i 92 år mellom 1838 og 1941 var 4 medlemmer av familien ordfører i Norddal
fører til økt kunnskap - jordbruk, politikk og samfunn
Skolevesenet fremskritt fra 1830- 1850-årene
utdannelse av lærere
landsskoleloven 1860 - allmenn skrivekunnskap og kunnskap om natur og samfunn
rundt 1800 - de fleste kunne lese (3/4)
nordmenn født etter 1850 - nesten alle kunne skrive og regne i tillegg til å lese
LOKALPOLITIKKEN
viktig arena for bondeopposisjonen
hvorfor?
viktig øvelse i demokrati!
må sette opp budsjett
protokollføring
kommunestyret - ansvar for budsjett - ikke nok midler til alle saker - måtte prioritere
#
skolesaker, fattigsaker, veiutgifter, kirkelige utgifter og andre verdige saker
få saker og utgifter i begynnelsen - økte raskt til tross for sparevilje hos bøndene
flere lokalpolitikere havnet etterhvert på Stortinget - av 79 stortingsmenn fra bygdene i 1860-årene = 63 ordførere, 9 andre kommunale verv
Kommunene
Herada = landkommunene
bøndene i flertall i landkommunene - som oftest eneste med stemmerett
heradskasserer viktig (herad = landskommune)
branntakstmenn, likningsnemd, forlikskommisjonær, fattigstyre = andre stillinger
Ofte samme personer/familier i viktige stillinger etterhverandre -
#
Bærum - ca 20 personer gjengangere i kommunestyret og andre utvalg gjennom flere tiår fra 1840- til 1870-årene
1872 - 73 % av ordførerne på bygda = bønder
1884 - stemmeretten utvidet - fra krav om eiendom til krav om skattbar inntekt over 500 på bygda, 800 i byene
andre halvdel av 1800-tallet - stadig flere oppgaver
Skolelovene = stort ansvar og større utgifter
fattigvesenet = stor og økende utgift
bygge lokale veier
Helsestell og rettsvesen under amtet (fylket)
mange lokalpolitikere også i amtformannskapet
1859 - kommunen = juridisk person (kunne ta opp lån = større budsjett)
Bykommuner - samme utgiftstyper som heradene + utgifter til rettsvesen og tekniske anlegg som var nødvendige der det bor mange mennesker tett sammen
lys, kloakk og vannforsyning
ORGANISASJONSVESENET
organisering i bondesamfunnet - ikke nytt - familie og naboer alltid hjulpet hverandre ved ulykker eller sykdom
fattigvesenet organisert i distrikt (roder) innenfor prestegjelda
bønder distriktsformenn
under ledelse av presten
nyordna etter det lokale selvstyret ble innført i 1837
Børre Grønningseter - laget plan for arbeidsselskap i Valldal = menn arbeider i grupper på 5 - dugnadsordning, bl.a rydde jord
1840-årene - frivillige organisasjoner kom til
mange lokalsamfunn - fantes skytterlag, ungdomslag, avholdslag og samtaleforeninger + rent sosiale klubber
Norddal - bondeforening ca 1875 - flere allerede grunnlagt rundt om i futedømmet
Bygdelag - bønder og andre kom sammen under felles interesser - stort trussel mot embetsstyret
Bondevennene = viktig organisasjon!
#
Søren Jaabæk viktig navn!
1865 - grunnla "Selskabet Bondevennerne"
første bondevennforeningen - 1865 i Mandal
raskt en landsomfattende organisasjon og betydelig maktfaktor
1869 - allianse med byradikalene - grunnlaget for Venstre
#
fremste talsmann for bondepolitikken på Stortinget mellom 1845 og 1890
tok over etter Ole Gabriel Ueland i 1860-årene
fra sørvestlandet - Holum i Mandal
bonde, lærer og ordfører
#
programmet - klassisk bondepolitisk = sparsom statshusholdning og fritt næringsliv - viktigste krav
unntak - lånerenta - ville holde lav
ofte lån - bevegelsen = økonomisk depresjonstid for bøndenen
Oppstod som interesseorganisasjon for bøndene i krisetid - ble et politisk organ for den politiske oppvåkningen blant bøndene
avviste først offentlige tiltak for å fremme landbruket - landbruksskoler og ansettelse av offentlige agronomer = for dyre!
så fordelene etterhvert = større produksjon og økt inntekt
Også en del prinsipielle demokratiske krav
direkte valg i stedet for indirekte
utvidet stemmerett
utvidet kommunalt selvstyre
Opprinnelig mot årlig Storting - for dyrt! + bonderepresentanter måtte reise vekk fra gården
så også her etterhvert fordelene - Stortinget = viktigste påvirkningskanalen til bøndene
Mer enn 300 foreninger over store deler av landet -
ca 1870 - 30 000 medlemmer
ofte mindre og mellomstore bønder som ble medlemmer - først og fremst Agder og Vestlandet
Eget blad - Folketidene
I stor grad løftet bondepolitikken opp fra det lokale til det nasjonale!
Folkevæpningssamlaget (viktig?)
stiftet 1881
opposisjonsforening
fokus - folk fikk øvelse i våpenbruk
sammen med Centralforeningen i 1893 -
OPPOSISJONSPRESSE
Før 1860-årene - den gamle opposisjonspressen
Kritiske til embetsmannsregimet
Morgenbladet
mer seriøst organ for opposisjonen frem til 1840-årene
Statsborgeren (1831-37)
Redigert av Peder Soelvold
gikk løs på det som ble sett på som maktmisbruk fra embetsmennene
"Ministrielle" aviser/blad = pga støttet regjeringen, tro mot regimet
Den Constitutionelle
viktigste støtte for regjeringen
For det meste nyheter og trivielle opplysninger
Etter 1860-årene - den nye opposisjonspressen
pressen mer politisert og profesjonalisert - journalistikk et yrke!
Ukebladet "Dølen"
Aasmund Olavsson Vinje - 1858
litterært og politisk innhold på landsmål (nynorsk?)
slutten av 1860-årene - opposisjonsavisene kom tettere
Dagbladet 1868
VG 1869
1877 - første avis på landsmål = Fedrahaimen - Arne Garborg
Forfatningskampen tilspisset = utviklet toavismønster i mange byer
#
Avisene sterk mobiliserende faktor - økt lese- og skrivekunnskaper
folkemøter også mobiliserende faktor! Ny faktor fra 1870-årene!
pressen oppfordret til å møte på folkemøtene + rapporterte fra dem
eksisterende regimet - embetsmenn
Dominert med sin utdannelse og danning - overbevise og manipulere potensielle velgere
Fredrik Stang
det gamle og for mye forbundet med unionstiden med Danmark
POLITISK UTVIKLING
Opposisjonen - omfattet mange yrker og samfunnsklasser med ulike interesser og agendaer
byfolk ikke nødvendigvis samme interesser som bøndene
også stor gruppe akademikere
1869-72 - "LYNKRIG"
Statssrådssaken
Vetossaken
Opposisjoner
Marcus Thrane
ikke voldelig men en trussel mot regimet - redd for spredning av februarrevolusjonen i 1848
Kjøpmannsopposisjon 1820- og 1830-årene
mot embetsmennene for maktbruk og liberalisme
Bondeopposisjon
Begrep
Herda = landkommunene
Forfatningskampen =
Toavismønster = en venstre- og høyreavis
stemmerett
1884 - stemmeretten utvidet - inntektsbasert system innført 500kr bygd, 800 kr by
1860- og 70-årene - satt ned flere stemmerettskommisjoner - stemmerett basert på censussystem (inntekt) - møtt med skepsis fra flere
øke stemmerettskvalifiserte - selge verdiløse jordlapper billig - (gjerne myrstykker) eier matrikulert jord og dermed kunne stemme
allmenn stemmerett for menn 1898
stemmerett for kvinner 1913
stemmerett med eiendom 1901