Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Konkurransestrategi (Del 1 (Næringsøkonomi (Moderne næringsøkonomi…

- - - - Hva?
        
        Stude av imperfekt konkurranse og strategisk interaksjon
      - Hvordan?
        
        Baseres på spillteori
        
        Utleder empirisk testbare prediksjoner
        
        Danner økonometriske modeller for å teste økonomiske teorier
      - Hvorfor?
        
        Motivert fra konkurransepolitiske problemstillinger og utfordringer som medfølger
        
        Det er også i bedrifters/private aktørers interesse å finne løsninger på ineffektive markedsutfall
    - - Defineres som evnen en selger eller kjøper har til å påvirke/bestemme prisen i et marked
      - Bedrifter med unike produkter og unike posisjoner kan ta høyere pris pga høy betalingsvilje. Lignende kan innovative bedrifter oppnå lavere kostnader og derfor også påvirke prisen.
        
        Eksempelvis: Microsoft, google, Apple, Telenor, Norgesgruppen, SAS, Norwegian
    - - Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven (§1)
      - Det enkelte foretak har selv ansvaret for å operere innenfor konkurranselovens rammeverk
      - Noen viktige punkter:
        -Forbud mot samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen (§10)(Unngå kartell virksomhet).
        -Forbud mot at et foretak misbruker sin dominerende stilling (§11)
        -Kontroll med fusjoner og foretakssammenslåinger (§16)
  - - - Andres valg påvirker mine valg og mine valg påvirker andres
      - Alle er klar over denne gjensidige påvirkningen
      - Spillteori er rasjonelle aktørers beslutninger i interaktør med andre aktører. Strategisk analyse = spillteori
      - Likevektsbegreper
        
        Statisk spill og fullstendig informasjon: Nash Likevekt
        
        Dynamisk spill og fullstendig informasjon: Delspillperfekt NL
        
        Statisk og ufullkommen informasjon: Bayesiansk Nash likevekt
        
        Dynamisk spill og ufullkommen informasjon: Perfekt bayesiansk likevekt
    - - Hvem er aktørene?
      - Strategi
      - Trekkrekkefølge? Simultant eller sekvensielt
      - Payoff = Nytten/profitten en spiller oppnår ved de ulike strategikombinasjonene
      - Mål = Maksimere profitt
      - Informasjon - felles forståelse for regler
      - Likevekt: Løsningen til spillet består av en strategi for hver spiller
    - - Normalform: Spillmatrise
        
        ofte statiske spill på normalform, men kan representeres motsatt
        
        Kan løses ved dominante strategier (elimiminering) og beste respons analyse
      - Ekstensiv form: Spilltre
        
        ofte dynamisk spill på ekstensiv form, men kan representeres motsatt også
        
        Løses ved hjelp av baklengs induksjon
    - - Likevekt med dominerende strategier
        
        Eksisterer dominerende strategi dersom en strategi er beste valg uavhengig av motparten velger å gjøre.
      - Nash Likevekt
        
        Ingen vil angre på sitt valg/strategi når motspillernes handling blir kjent; beste svar gitt de andres valg.
        
        Fører noen ganger til løsninger som er det individuelt rasjonelle og kollektivt irrasjonelle
        
        Det eksisterer alltid en Nash likevekt for enderlige spill
        
        Kan ikke gjøre det bedre ved andre strategier
      - Delspillperfekt Nash Likevekt
        
        Det eksisterer Nash-likevekt for hele spillet, og NL for ethvert delspill
    - - Statiske spill
        
        Fullstendig informasjon: alle vet alt om spillet
        
        Nash Likevekt i rene og blandede strategier
        
        Simultane valg
      - Dynamiske spill
        
        Sekvensielle valg
        
        Fullkommen informasjon: alle vet alt om spillet
        
        Delspillperfekt Nash Likevekt
      - Strategi
        
        Er en fullstendig handlingsplan for enhver tenkelige situasjon
        
        Strategien er noe bedriften kalkulerer og holder for seg selv, mens handlingene er observerbare (viktig forskjell)
        
        Ved kun 1 handling i statisk spill; strategi = handling
        
        I sekvensielle spill må strategien gi en handling for enhver tenkelige handling fra motparten
    - - Fangenes dilemma
        
        Dominerende strategi (lav pris). En unik NL som er den felles verste. Koordinering hjelper ikke, man kan bli utnyttet. Løsning kan være lojalitetsprogrammer (ulike klausuler)
      - Battle of the sexes
        
        "produktposisjonering". Eksisterer to NL. Er et koordineringsproblem. Er trekkfordel ettersom man kan velge først slik at man binder seg opp, og konkurrenten velger det motsatte. Løsning ved koordinering eller endre spillets regler (handle først).
      - Chicken
        
        To NL, også et koordineringsproblem. En må binde seg opp på en troverdig måte, f.eks: etablere bedrift (FoU). Løsning ved å endre spillets regler (handle først).
      - Matching pennies
        
        Ustabil situasjon hvor du alltid vil angre på ditt valg etter motstanderens blir kjent. Sannsynlighetsmiks.
  - - - Brukes som referansepunkt da denne formen viser seg å maksimere samfunnets overskudd. Eksisterer svært sjeldent
      - Forutsetninger
        
        Homogene produkter
        
        Perfekt og fullkommen informasjon
        
        Ingen transaksjonskostnader
        
        Aktører opptrer som pristakere
        
        Ingen eksternaliteter
        
        Ingen regulering
      - Bedriftens tilpasning
        
        Mål om profittmaksimering
        
        Max. R = P*Q - C(Q)
        
        Kostnadsfunksjonen = C(Q)
        
        Eks. C(Q) = F + CQ
        
        F = Faste kostnader
        
        C = Marginalkostnaden
        
        CQ = Variable kostnader
        
        C + F/Q = Totale enhetskostnader
        
        På kort sikt eller hvis faste kostnader er irreversible, så kan bedriften overleve så lenge AVC (average variable cost) er dekket
        
        Markedstilbukurven
        
        På lang sikt vil mulighet for profitt gjøre at andre bedrifter etablerer seg. Likevektsprisen flyttes ved at tilbudskurven presses utover, helt til likevektsprofitt er lik 0.
    - - Måler hvor prisfølsom tilbud og etterspørsel er for endring i pris
      - Elastisitet = %vis endring i Q/%vis endring i p
        
        E < -1 = Elastisk
        E = -1 = Enhetselastisk
        -1 < E < 0 = Uelastisk etterspørsel
        
        Tegner som oftest pris som en funksjon av q: den inverse etterspørselen
        
        P = a - bQ
    - - Pareto effektivitet
        
        Effektivitet i produksjonen hvis det ikke er mulig å omallokere innsatsfaktorer mellom bedrifter slik at en bedrift øker sin produksjon uten at det går på bekostning av en annen bedrift
        
        Effektivitet i konsumet hvis det ikke er mulig å omallokere goder mellom konsumenter slik at noen får det bedre uten at andre får det verre, samt at konsumentenes verdsetting av den siste enheten er nøyaktig lik kostnaden ved å produsere
      - Oftest brukes konsument- og produsentoverskudd som velferdsmål
      - Dødvektstap: En effekt ved begrenset etableringsmulighet. Gir høyere pris og lavere volum
- - - - Er oppkjøp lønnsomt?
        
        Er i de fleste næringer lite lønnsomt
        
        Ved differensierte produkter og Bertrand prissetting
        
        Da er fusjon alltid lønnsom. Fusjonen fører til høyere prissetting. rival responderer med å sette noe høyere pris
        
        Fusjon kan også være lønnsom ved Cournot og tilstrekkelig differensierte produkter, men de ikke-fusjonerende tjener alltid mest. Siden de kan selge mer, og til en høyere pris
        
        Hvis fusjonen fører til mindre agressiv adferd, vil outsiderne komme bedre ut (gratispassasjerer). Høyere pris og mer salg
        
        Basert på studier av ulike næringer basert på børskurs
        
        Selgende aksjonærer får en gevinst på 30-50%
        
        Kjøpende aksjonærer tjener tilnærmet lik null
        
        Oppkjøpte selskaper ikke underpriset
        
        Kan man teste om fusjonen skader konkurransen?
        
        Ja, hvis ikke-fusjonerende bedrifter får høyere verdi på børsen når fusjon annonsere, så er den konkurranseskadelig. Hvis motsatt fører det til økt konkurranse
        
        Basert på faktiske kostnader
        
        Et enda mer dystert bilde
        
        Potensielle kostnadsredukjsoner vanskeligere å implementere
        
        Varierende bilde, men fusjoner og oppkjøp ofte ulønnsomme - til tross for at et oppkjøp fører til høyere priser
        
        Burde vært vurdert kontrafaktisk? Hva ville skjedd hvis ikke. Kan tenkes at situasjonen ville vært verre uten oppkjøp selv om marginen/profitten ble redusert etter integrering
        
        Hvorfor ulønnsomt?
        
        Undervurderer markedets respons?
        
        Rivaler svarer med å selge mer -> demper prisopgang etter oppkjøp
        
        Tap av markedsandeler - tar selv belastningen ved å holde tilbake kvantum for å øke prisen
        
        De ikke-fusjonerende er/blir gratispassasjerer - får glede av økt pris i markedet og erstatter devis de fusjonerendes salg
        
        Vinnerens forbannelse (winners course)
        
        Konkurranse om å kjøpe opp - prisen preses til et for høyt nivå. Forklarer delvis hvorfor oppkjøpspremien tilfaller selgende aksjonærer
        
        Hvordan unngå fellen?
        
        Bid shaving - by lavere enn estimatet. Hvor mye lavere er avhengig av antall budgivere og hvor stor usikkerhet
        
        Usikkehet rundt den reelle verdien av bedriften som kjøpes opp. Hver enkelt byder lager egne estimat for verdi og hver byr på grunnlag av sitt eget estimat - leder til tap for vinneren?
        
        Saueflokkmentalitet
        
        Alle andre er aktive, så hvorfor ikke vi også? Hvis vi ikke kjøper opp så gjør vår rival det.
        
        Hvorfor ikke la de andre kjøpe opp? Ved høy oppkjøpspris vil rivalen få økonomisk tap, og vi vil være gratispassasjer?
        
        Kilder til suksess ved oppkjøp/fusjon
        
        Fokus på verdifordeler
        
        Primært satse hvor en har unik kompetanse og mulige synergigevinster
        
        Kjøpe aksjer tidlig ("toehold"), for å gi godt utgangspunkt i senere oppkjøpskamp
        
        BskyB ønsket å kjøpe opp Man.Utd - ble stoppet (dramatisk i forhold til seerrettigheter)
      - Horisontal integrereing
        
        Detaljist sammenslås med annen detaljist
        
        Fusjon mellom bedrifter som opererer og konkurrerer i det samme produktmarkedet (banker, sykehus, oljeselskaper)
        
        Fusjonsparadokset
        
        Standard Cournout modell: en fusjon som ikke resulter i monopol vil mest sannsynlig ikke være lønnsom
        
        Hvis ikke tilstrekkelig mange av bedriftene fusjonerer, med lineær etterspørsel betyr dette at 80% må fusjonere -> noe som aldri vil bli godtatt
        
        Hvorfor?
        
        Den fusjonerte bedriften kan ikke binde seg til sin potensielt øte størrelse -> den fusjonerte vil kunne tape markedsandeler. Fusjonen har som effekt å legge ned deler av den fusjonerte bedrifts operasjoner
        
        Kan vi endre dette?
        
        Endrer modellen:
        
        Asymmetriske kostnader
        
        Timing (kanskje vil den fusjonerte bedriften opptre som en Stakkelberg-leder (markedsleder) etter fusjonen
        
        Produktdifferensiering
        
        Betydelig prisøkning hvis færre bedrifter - fusjon lønnsomt? Kun hvis tilstrekkelig (urealistisk) mange fusjonerer
        
        1 more item...
      - Vertikal integrering
        
        Behov for offentlig inngripen?
        
        Regulering av tilgangspriser - for eksempel nettverkskapasitet i telesektoren
        
        Forbud mot: Bindende videresalgspriser, eksklusivitetsavtaler og territoriale restriksjoner
        
        Kjennetegn:
        
        Bedriften selger til andre bedrifter
        
        Produsent kjøper opp/sammenslås med detaljis
        
        To typer bedrifter:
        
        Oppstrømsbedrift: Råvareprodusent/infrastruktur/distribusjonskanaler (drift av telenett, jernbane, salgskanaler osv..)
        
        Nedstrømsbedrift:
        Produsent av sluttprodukter
        
        Ulik grad av relasjon mellom oppstrøms- og nedstrømsbedriftene
        
        Komplett vertikal integrasjon - det ene selskapet i verdikjeden er heleid av det andre, og beslutninger tas av felles ledelse
        
        Holding selskap - koordinering av aktiviteter i verdikjeden, men større grad av autonomi for enhetene
        
        Nettverksorganisering - løs tilknytning mellom aktørene
        
        Langsiktige kontrakter
        
        Markedsbasert integrasjon
        
        For- og imot argumenter
        
        Kostnader:
        
        Kostnaden av innsatsfaktorer kan være større enn om man kjøper i markedet
        
        Kostnader knyttet til den juridiske delen av sammenslåing (due dilligence)
        
        Gevinster:
        
        Lavere transaksjonskostnader (spesielt ved spesialiserte innsatsfaktorer)
        
        Sikrere tilgang på innsatsfaktorer (baklengs integrasjon)
        
        Rette opp markedssvikt (f.eks for å sikre kvalitet i hele verdikjeden for å opprettholde positiv merkevare/rykte)
        
        Skattemessig internprising, unngå andre reguleringer
        
        Oppnå markedsmakt (oppkjøp av nedstrømsaktører for å utestenge andre bedrifter)
        
        Eliminere markedsmakt hos rivalen
        
        Effektivitet
        
        Vertikale relasjoner kan være motivert ut fra en effektivitetsvurdering - dvs. bedre utnyttelse av knappe ressurser
        
        Vertikal integrering kan benyttes som instrument for å oppnå markedsmakt - kontraktmessige bindinger (for enkelte bedrifter)
        
        Utestengelse (eksklusivitetsavtaler mellom oppstrømsbedrift og en av nedstrømsbedriftene
        
        Vertikal integrasjon - sette høy pris for den essensielle innsatsfaktoren. Resulterer i utestengelse av nedstrømskonkurrenter
        
        Lineære priser -> kan gi dobbel-marginalisering
        
        Ikke-lineære tariffer -> kan gi bedre effektivitet
        
        Andre mekanismer som ikke omfatter pris
        
        Eksklusive avtaler ("exclusive dealing"):
        Begrense konkurranse mellom rivaliserende merker gjennom begrensninger fra (oppstrøms-) selger på hvilke merker en detaljist kan føre. Kalles også "interbrand competition".
        
        "Exclusive selling": Territoriale begrensninger, begrenser konkurransen for å unngå at flere rivaliserende utsalgssteder fører samme produkt.
      - Fusjon kan gi økt effektivitet:
        Synergieffekter gjennom lederskap, stordriftsfordeler og økende skalautbytte
        
        Kan også gi redusert effektivitet:
        Dominerende stiling
        
        Mulige synergieffekter
        
        Økt totalinntekt
        
        Kostnadsbesparelser gjennom duplisering (stordriftfordel) og mer innkjøpsmakt (Norgesgruppen + ica)
        
        Prosessforbedringer - overfører beste praksis fra ett til et annet selskap
        
        Finansielle besparelser - store talls lov kan bety mindre arbeidskapital, overta gode betingelser f.eks mhp lån
        
        Skattefordeler
      - Motiver for fusjon og oppkjøp
        
        Bedrifter er lederstyrte - potensiale for bedre drift og marked for selskapskontroll
        
        Ledelsen har ofte bedre innsikt i en del forhold ved bedriften enn aksjonærene - kan handle i strid med eiernes interesser
        
        F.eks. frysegoder for seg selv og sine ansatte, bedriften vokser for fort (fokus på egenvinning/bonus), for mye ressurser reinvesteres og imperialbygging
        
        Markedet for selskapskontroll
        
        Oppkjøp -> ny ledelse -> bedre inntjening = potensiale for lønnsomme oppkjøp
        
        Hva taler i mot?
        Trussel om oppkjøp kan disiplinere ledere og sikre god drift i et selskap. Ledelsen kan iverksette mottiltak gjennom f.eks supermajoritetsregler og "brent jords taktikk"
        
        Aksjonærene skal tjene mest mulig penger - økte inntekter og reduserte kostnader
        
        Ønsker økt verdi av selskapene samlet gjennom lavere kostnader og økte inntekter (vertikal og horisontal integrering). -> mer markedsmakt
      - To fundamentalt forskjellige teorier
        
        Eierne ønsker økt profitt - gjennom lavere kostnader og økt inntekt
        
        Fokus i dette faget
        
        Bedriftsledere med stor makt - opptatt av størrelse, ikke bare profitt. Kan forklare hvorfor ledere ønsker oppkjøp
- - - - Et statisk spill med med pris som eneste handlingsvariabel, homogene produkter, symmetriske bedrifter og ledig kapasitet
        
        Hvis kapasitet og output kan endres, så er Bertrand den beste modellen for å forklare duopol konkurranse
      - Likevekt som i samfunnsoptimal tilpasning, hvor ingen av bedriftene klarer å hente ut profitt (ut over normalavkastning). Pris=MC
      - Bedriftene vil underby hverandre på pris slik at man ender opp i ved marginalkostnaden. Situasjonen er en form for fangenes dilemma
        
        Mulige løsninger
        
        Differensierte produkter
        
        Kontraktsklausuler
        
        Kapasitetsbegrensninger
        
        Gjentatt interaksjon
      - Siden konkurransen er på pris og ikke output, predikerer Bertrand at et duopol er nok for å presse pris ned til marginalkostnad
    - - Beste modellen for å forklare duopolkonkurranse når kvantum og kapasitet er vanskelig å endre
      - Prisen er lavere enn ved monopol, men samtidig høyere enn ved frikonkurranse. Kvantum solgt er dermed naturligvis høyere enn ved monopol, men lavere enn ved frikonkurranse
      - Likevekten
        
        Starter med å finne Nash-Likevekt gjennom å kalkulere beste respons
        
        Danner profittfunksjonen: (q1+q2)*q1-C(q1) - deriverer funksjonen og setter lik 0. Hvis det er symmetri mellom bedrifene behøver dette kun å gjøres 1 gang, hvis ikke må det løses for begge bedriftene.
        
        Prisfunksjonen: P(q1+q2)
        
        Kostnadsfunksjonen: Ci(Qi)
      - Reaksjonsfunksjoner
        
        Predikerer at begge bedriftene ender opp med kvantum solgt lik i Nash Likevekten
        
        R1(Q2) -> Reaksjonsfunksjonen for bedrift 1 gitt bedrift 2's kvantumstilpasning
        
        R2(Q1) -> Reaksjonsfunksjonen for bedrift 2 gitt bedrift 1's kvantumstilpasning
      - Er en økonomisk modell som forklarer industrier som konkurrerer på mengden output (kvantum).
        
        Kvantum settes uavhengig av hverandre og samtidig
      - Noen forutsetninger:
        
        Mer enn et selskap og de produserer homogene produkter (ingen differensiering)
        
        Ingen samarbeid mellom bedriftene
        
        Bedriftene har markedsmakt - prisen påvirkes av kvantum solgt
        
        Kvantum settes simultant
        
        Begge bedriftene er rasjonelle - med hovedmål om å maksimere profitt (strategisk adferd)
    - - To-trinns cournot?
- - - - Komplementaritet er goder som konsumeres sammen (mutter og skruer)
      - Kun en monopolrente å hente ut - men monopolrenten av en hel verdikjede kan potensielt hentes ut av en aktør
        
        Koordineringsproblem med to mulige løsninger
        
        Konkurranse
        
        Integrering (ett monopol bedre en kjede av monopol - dobbelmarginalisering)
      - Økt forbruk av X fører til økt forbruk av Y. Etterspørselen gjensidig forsterkende
    - - Bundling
        
        Fungerer ikke alltid - må se an hvert enkelt marked
        
        Ulike typer
        
        Tying
        
        Kontraktsmessige- og teknologiske bindinger
        
        Kun det ene produktet kan kjøpes separat. Ellers kun i pakke
        
        "Mixed bundling": Produktene A og B selges enten som en pakke eller som to individuelle. Er generelt bedre enn pure bundling
        
        Ren bundling:To produkter pakkes sammen og selges kun som pakke, ikke individuelt
        
        Kan sees på som å øke markedsmakten. Er en form for prisdiskriminering
        
        Salg av to eller flere produkter i et fast forhold
      - "Tie-in sale"
        
        Hvorfor øker profitt når vi binder et produkt til et annet?
        
        Produktkoblingen løser identifisering og arbitrasjeproblemet
        
        Konsumentene med høy etterspørsel tilbys en kvantumsrabatt
        
        Binder salget av et produkt til kjøpet av et annet produkt (Apple)
        
        Kjøp av produktet medfører kjøp av flere produkter fra leverandøren. F.eks bil(service) og printere(ark)
    - - Velferd
        
        Grads prisdiskriminering kan øke velferden, mens 1. Grads prisdiskriminering alltid øker velferd da kvantum solgt blir lik i frikonkurranse
      - Grads prisdiskriminering
        
        Ulike versjoner av et produkt, kunden velger selv mellom produktene. Gjør lavprisversjonen lite attraktiv for de med høy betalingsvillighet
        
        Insentivkompabilitetsbetingelsen
        
        En pakke som er laget for å tiltrekke seg lav betalingsvillighets kunder, vil føre til at høy betalingsvillighets kunder sitter igjen med noe konsumentoverskudd
        
        Sett restriksjoner, f.eks på volum (småbruker og storbruker av telefoni)
        
        To-delt tariff kan benyttes her også gjennom selv selektering
      - Grads prisdiskriminering
        
        Monopolistens tilpasning: 1/e -> Invers priselastisitet
        
        Gruppeprising - f.eks basert på geografi
      - Perfekt prisdiskriminering
        
        Resulterer i kvantum solgt lik = frikonkurranse = MC, men hele konsumentoverskuddet er hentet ut som produsentoverskudd. Det maksimerer total velferd og gir ingen dødvektstap på tross av at konsumentene lider
      - Grads prisdiskriminering
        
        Blokkprising
        
        Tilby en pakkepris som består av inngangsbillett pluss X antall varer/tjenester
        
        To-delt tariff
        
        Setter en fastpris i tillegg
        
        Hvis en monopolist må ta samme pris til begge kundene så maksimere profitt slik: Sett en fast betaling lik potensiell KO fra kunden med minst etterspørsel, samt en brukspris som er over marginalkostnad
        
        Setter pris nærmere hver enkelt konsuments betalingsvilje, gjennom bruk av lineær prising
        
        Høyere pris for de med høy betalingsvillighet, salg til nye kunder med lav betalingsvilje
        
        F.eks pruting og auksjoner. Ingen verdiskapende handler mistes
      - Hvorfor drive med prisdiskriminering?:
        
        Henter ut uutnyttet overskudd som oppstår ved lineær prising
      - Når kan videresalg finne sted?
        
        For å unngå videresalg kan bedriften:
        
        Øke transaksjonskostnadene
        
        Tilby mer garantier og personaliserte tjenester
        
        Kontraktsmessige restriksjoner
        
        Når det er lave transaksjonskostnader (finn.no)
      - Forutsetninger
        
        Begrenset videresalgsmulighet - "arbitrasjeproblemet":
        Et problem fordi kunder som kjøper produkter til lav enhetspris kan videreselge til kunder med tiltenkt høy betalingsvillighet
        
        Informasjon - "identifikasjonsproblemet":
        En bedrift må være i stand til å identifisere konsumenter/gruppet av konsumenter som er villig til å betale mer. Det må også være tilstrekkelig med variasjon i konsumentens reservasjonspris (maksimal betalingsvilje)
        
        Markedsmakt:
        Ved frikonkurranse vil pris presses ned mot MC, dermed ingen mulighet for prisdiskriminering. Annerledes for en monopolist
      - Ulik pris til ulike kunder
        
        Avhengig av:
        
        Kundens karakteristikk
        
        Kvantum
        
        Salgs/ og kvalitetsrestriksjoner
        
        Kundene er heterogene og har ulik betalingsvilje. Man ønsker derfor å hente ut mer fra de med høy betalingsvilje samtidig som de med lav betalingsvilje betjenes. Viktig å hindre at de rike velger lavprisversjonen!
    - - Samdriftfordeler: Bruker samme teknologi/fabrikk for å produsere ulike produkter på samme sted. Kostnadseffektivt.
        
        Trekker i retningen fåtall bedrifter i næringen
        
        Fleksibel produksjon
        
        Produksjonsenhetene kan enkelt tilpasses annen produksjon uten store kostnader
        
        Felles produksjonsfaktorer:
        
        Felles utstyr, reklameutgifter, markedsføring, FoU og adm
        
        Kostnadskomplementariteter:
        
        Software, support, passasjer og godstransport, kobber og gullutvinning.
      - Skalautbytte
        
        MES = Minimum efficient scale
        
        Finner MES ved å: Derivere AC mhp. Q, eller sette AC=MC, i begge tilfeller løse for Q
        
        Brukes for å gi en indikasjon på hvor mange bedrifter markedet tåler
        
        Indeks for skalautbytte: S = AC(Q)/MC(Q)
        
        S = 1: Konstant skalautbytte
        
        S < 1: Stordriftsulemper (avtakende skalautbytte)
        
        S > 1: Stordriftsfordeler (tiltakende skalautbytte)
        
        Vi vet at AC(enhetskostnaden) faller når den er høyere enn MC(marginalkostnaden), og stiger når den er lavere enn MC
      - Teknologi og kostnader
        
        Hvis irreversible kostnader er store relativ til forventet forbruk fra kunde - marked med få bedrifter
        
        Må kjenne til konstnadsstruktur for at konkurransetilsynet skal kunne håndheve sine lover
        
        Påvirker både adferd i markedet og markedsstrukturen
        
        Marginalkostnaden: MC(Q) = Merkostnaden en får ved å øke produksjonen med enhet
        
        Gjennomsnittskostnader/enhetskostnader: AC(Q) = Kostnad pr. enhet av produksjonen
        
        Variable kostnader: VC(Q) = Kostnader som varierer med produksjonen
        
        Faste kostnader: F - Urelatert til produksjonen.
      - Hvordan måle markedsmakt?
        
        Lerner-Indeksen: LI = (P-MC)/P
        
        Det relative prispåslaget
        
        Begrensninger?
        
        Har vi definert det relevante markedet riktig?
        
        Måler utfall, men ikke nødvendigvis hvor godt en bedrift drives.
        
        Feilspesifikasjon: Irreversible kostnader? Lav pris fra bedrift med høye kostnader for å beskytte markedet?
        
        Monopolistens tilpasning: LI = Invers etterspørsel
        
        LI <= 1 kun dersom MC = 0
        
        LI = 0 hvis pris = grensekostnad
      - Problemer
        
        Vanskelig å definere det relevante marked for å måle markedskonsentrasjon. F.eks må følgende hensyntas:
        
        Geografisk dimensjon
        
        Vertikale relasjoner (bedrifter som er aktive på ulike nivå i verdikjeden med ulike grader av konsentrasjon)
      - HHI: Herfindal-Hirshman Index = sum av alle kvadrerte markedsandeler (hele markedet skal med)
        
        HHI og fusjon
        
        I Norge: En fusjon hvor HHI > 3500 vil typisk nektes
        
        Hvis HHI > 1800 etter fusjon, og endring i HHI>50 så antas det konkurranseskadelige virkninger
        
        Hvis HHI etter fusjon er mellom 1000 og 1800
        
        Anses som skadelig hvis delta/endring i HHI>100
        
        Ikke skadelig hvis endring i HHI<100
        
        Hvis HHI etter fusjon =>1000, lite sannsynlig at fusjon har uheldig konkurransemessig effekt
        
        Monopolmakt gir HHI = 10000
        
        To bedrifter som deler markedet gir HHI = 5000
        
        5 like store bedrifter gir HHI = 2000
        
        For å ha HHI under 1000 kreves det minst 10 like store bedrifter
        
        Representerer i større grad helheten av markedskonsentrasjon. Omallokoering mellom de 4 største vil f.eks ikke slå ut på CR4
        
        HHI < 1000 = Ikke konsentrert marked
        1000 < HHI < 1800 = Moderat markedskonsentrasjon
        HHi > 1800 = Sterk markedskonsentrasjon
        
        Hvordan definere markedet?
        
        Aktører innenfor det relevante markedet burde produsere produkter som er nære substitutter
      - CR4: Samlet markedsmakt for de fire største bedriftene
    - - Naturlig monopol. Best å være total monopolist ved en enhet enn å spre det utover forskjellige enheter
      - Reguleringer
      - Besittelse av unik kunnskap (FoU)
      - Skaffe seg fortrinn i konkurransen om ikke utestenging fungerer (tilpasning)
      - Strategisk investering for å stenge rivaler ute fra markedet (utestenging)
      - Fusjoner og oppkjøp
    - - Bedriftene kan tenkes å allokere ressurser til direkte uproduktive aktiviteter - bidrar til ytterligere dødvektstap
        
        Bruke ressurser på å befeste sin posisjon samt stenge andre aktører ute?
      - Fører til dødvektstap for samfunnet, noe som er allokeringsmessig ineffektivt
    - - Monopol vs. frikonkurranse: Pm > Pf. Hvor mye høyere prisen er under monopol avgjøres av hvor elastisk etterspørselen er.
        
        Lettest å skvise ut konsumentkoverskuddet når etterspørselen er mindre elastisk (intuitivt)
      - Funksjoner
        
        Kostnadsfunksjon -> C(Q) = C(Q) + F
        
        Profitt -> Profitt(Q) = R(Q) - C(Q)
      - Hvis etterspørselen er lineær vil helningen på monopolisten marginalinntektskurve være dobbelt så bratt som etterspørselskurven
        
        Tilpasning: MR(Q) = MC(Q)
        
        Profittmaks eller profittmin?
        
        A.O.B må være negativ. Dette medfører at MR må krysse MC ovenfra
      - Fallende etterspørselskurve, samtidig som hele etterspørselen er rettet mot monopolisten
        
        Jo større kvantum han ønsker å selge, jo lavere må prisen settes (gitt uniform prising)
    - - Monopolisten har markedsmakt
        
        Innebærer at monopolisten kan sette prisen selv gjennom ening i produsert volum. Gitt begrensningene som ligger i etterspørselsfunksjonen
      - Monopol er enetilbyder av et produkt
        
        Vanlig å anta at det ikke eksisterer umiddelbare erstatninger og at tilgangen på næringen er begrenset
    - - Forutsetningene om homogene produkter og perfekte substitutter - ikke realistisk
      - De fleste produserer og selger differensierte produkter (enten funksjonelt eller kosmetisk)
        
        De er da imperfekte substitutter
      - Produktdifferensiering en viktig strategi for å øke lønnsomheten til en bedrift
        
        Bidrar til å skape markedsmakt. Gjøres ved produktdifferensiering (produktvalg) og vertikal differensiering (produktkvalitet)
      - Horisontal produktdiffensiering: Den lineære byen
        
        Tilnærming:
        
        En hovedgate, flere utsalgssteder med homogene produkter, kundene bosatt gjennom hele veien og kundene innehar samme basisverdi for produktet men påføres en transportkostnad (nyttetap) hvis han må flytte på seg
        
        Den fullstendige prisen kunden betaler: p1 = p1 + tx (transportkostnad)
        
        Transportkostnad = funksjon av kundens lokalisering i forhold til selger. Jo større transportkostnad, jo mer differensierte produkter
        
        Hotellings modell
        
        Ser på prissetting, design og antall varianter
        
        Enhetskostnad (C), faste kostnader for hvert utsalgssted (F) og kostnadsfunksjon: C(Q,n)=cQ+nF
        
        Intuisjon: Vi kan forvente større antall produktvarianter når det er mange kunder, etableringskostnadene er lav og kunde er lite villig til å flytte på seg
- - - - Kartellvirksomhet
        
        Hvordan opprettholde priskartell/prisamarbeid?
        
        Gjentatt interaksjon:
        
        Endelig gjentakelse
        
        Uendelig gjentakelse/usikkert sluttpunkt (fks. det Norske drivstoffmarked)
        
        Når man møtes kun en gang i markedet er det ingen incentiver til å samarbeide
        
        Gjentakelse kan hindre priskutt: Avstår fra kortsiktig gevinst for å unngå en ødeleggende priskonkurranse
        
        Endelig antall gjentakelser: Ingen incentiver til samarbeid, løses ved baklengs induksjon
        
        Åpent kartell: Bedriftene har allmenn kjent avtale som er lovlig rent juridisk (OPEC) - Lovlig
        
        Hemmelig kartell: Bedriftene har en avtale muntlig eller skriftlig, men ukjent for utenforstående. - Ulovlig
        
        Implisitt kartell: Ingen avtale mellom bedriftene, men det er i deres egeninteresse å holde høy pris (bensinpriser i Norge) - Lovlig
        
        Egenskaper til marked med mulighet for vellykket kartell
        
        Tålmodige bedrifter - eierne er langsiktige investorer som ikke kun er ute etter kortsiktig profitt
        
        Rask respons - det tar kort tid før rivalene oppdager avvik, og dermed kort tid for reaksjon
        
        Utsikter til hard konkurranse - stort tap hvis priskrig bryter ut
        
        Få bedrifter - begrenset potensiale for å øke egen markedsandel
        
        Etableringshindringer - høy pris av de etablerte vil ikke føre til nyetableringer
        
        Symmetri - vanskelig å koorinere en avtale som alle parter finner tilfredstillende
        
        Multi market contact - likhet mellom å møtes flere ganger i flere markeder, og å møtes flere ganger i samme marked
        
        Voksende markeder - fare for tap av økt fremtidig profitt dersom avvik
        
        Homogene produkter - behøver kun å overvåke en pris. Er vanskeligere å avgjøre straff ved differensierte produkter
      - Trigger strategier
        
        Grim trigger strategy (GTS): Samarbeid til rivalen avviker, når avvik oppdages spiller man ikke-samarbeid resten av spillet
        
        Hovedfokus i dette faget
        
        Stick and carrot: Samarbeid helt til rivalen avviker, avvik fra samarbeid etterfølges av priskrig i en midlertidig periode. Samarbeid kan gjennopprettes etter en straffeperiode
        
        "Tit- for tat" (TFT): Samarbeid dersom rivalen samarbeidet i forrige periode, avvik dersom rivalen valgte å avvike
        
        Starter med monopolpris, derettet setter man prisen motstanderen satt. Viktig å signalisere hvordan en vil opptre
        
        Diskonteringsfaktoren:
        En krone neddiskontert til dagens verdi. En krone er mer verdt idag enn om et år.
        
        Diskonteringsfaktor nær 1 kan skyldes tålmodig eier (ved lav rentesats) eller kort periodelengde
      - Konkurransepolitikk
        
        Myndighetene har utfordringer ved å bevise at loven er brutt
        
        Selskapene har egeninteresse av å ikke konkurrere
        
        Vanskelig å utelukke "stilltiende" kartell
        
        Reduserte incentiver til å konkurrere på pris medfører dyrere produkter for kundene, mens redusert incentiv for innovasjon kvaliteten på varen/tjenesten negativt
        
        Lempningssprogrammer - ønsker å destabilisere karteller
        
        Amnesti/strafferabatt ved tilståelse
        
        Immunitet
        
        Bøter på rundt 30% av salgsomfanget og 15-25% som en tilleggsbot
    - - Prisstrategi:
        
        Rovprising
        
        Limit prising
      - Andre aspekter:
        
        Reklame, kapasitet, læringseffekter, "raising rivals cost" og FoU
        
        Strategisk binding:
        Den etablerte har førstetrekksfordel- kan foreta en beslutning som binder bedriftens handlinger i fremtiden (strategisk redusere egen fleksibilitet)
        
        Trinn 1: Strategisk binding - irreversibel handling
        
        Trinn 2: Møtes i markedet - konkurranse
        
        To effekter ved strategisk binding
        
        Direkte effekt: Irreversibel handling -> endre rivalens fremtidige adferd
        
        Effekter
        
        Øke rivalens kostnader (raising rivals cost):
        
        2 more items...
        
        Redusere etterspørsel etter rivalens produkter
        
        2 more items...
        
        Hvorfor en irreversibel handling?
        
        Kostnader forbundet med omgjøring:
        Tidkrevende å omgjøre beslutningen, får ikke tilbake alle kostnadene (sunk cost)
        
        Eksempler på irreversible handlinger:
        Produksjonsenheter, reklame, vertikal integrasjon, fusjon og langsiktige kontrakter
        
        1 more item...
        
        Strategisk effekt: Irreversibel handling - > endre egen fremtidig adferd -> endre rivalens fremtidig adferd
      - Unngå nyetableringer eller presse ut allerede eksisterende konkurrenter - ofte i strid med konkurranselovgivning
      - Kreves en viss asymmetri gjennom fordel til dene ene parten, samt mulighet for å troverdig binde seg til handlingen
      - Predatorisk adferd
        
        Strategisk investering fra den etablerte
        
        SUMO strategier: Hindre etablering eller tvinge ut konkurrent - er en kostbar strategi
        
        Er strategier som forsøker å hindre rivaler fra å konkurrere i et marked. Ønsker å påvirke adferd til etablerte rivaler eller potensielle nykommere
        
        Predatorisk adferd må være troverdig for å være effektiv - det kan ikke bare være tomme utsagn (fks. trussel om agressiv prising)
        
        Rovprising
        
        En type predatorisk adferd som benyttes for å forsøke å presse allerede etablerte bedrifter ut av markedet. Dette gjennom "irrasjonell" reduksjon i egne priser på kort sikt, også lavere enn marginalkostnadene. Ønsker å påtvinge rivalen negativ profitt
        
        Kun rasjonelt dersom bedriften klarer å hente inn det korsiktige tapet gjennom å utnytte sin markedsmakt på lengre sikt ("recoupment")
        
        Krever at det er etableringskostnader/etableringsbarrierer slik at rivalen ikke enkelt starter opp igjen
        
        For bedrifter med identisk kostnadsstruktur vil rovprising ikke være troverdig. Siden det ikke er rasjonelt. I tillegg vet man at tapet til den etablerte aktøren er større enn for rivalen
        
        Avhengig av assymetri
        
        Limit prising
        
        Strategi for å unngå etablering i første omgang
        
        Setter en kombinasjon av pris og kvantum slik at det ikke er et stort nok marked for en nykommer til å etablere seg med lønnsom drift
        
        Det offentlige mer fokus på å straffe tilfeller ved rovprising en ved limit prising. Ettersom man har et åpenbart offer
      - Strategisk investering fra nykommeren
        
        Bruk en stor konkurrents størrelse til egen fordel (skala). Den etablerte vil måtte redusere pris for alle sine kunder, og vil tape store inntekter