Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven (§1)

Det enkelte foretak har selv ansvaret for å operere innenfor konkurranselovens rammeverk

Noen viktige punkter:
-Forbud mot samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen (§10)(Unngå kartell virksomhet).
-Forbud mot at et foretak misbruker sin dominerende stilling (§11)
-Kontroll med fusjoner og foretakssammenslåinger (§16)

4. Payoff = Nytten/profitten en spiller oppnår ved de ulike strategikombinasjonene

7. Likevekt: Løsningen til spillet består av en strategi for hver spiller

Eksisterer dominerende strategi dersom en strategi er beste valg uavhengig av motparten velger å gjøre.

Det eksisterer Nash-likevekt for hele spillet, og NL for ethvert delspill

Strategien er noe bedriften kalkulerer og holder for seg selv, mens handlingene er observerbare (viktig forskjell)

I sekvensielle spill må strategien gi en handling for enhver tenkelige handling fra motparten

Fører noen ganger til løsninger som er det individuelt rasjonelle og kollektivt irrasjonelle

Kan løses ved dominante strategier (elimiminering) og beste respons analyse

Løses ved hjelp av baklengs induksjon

Spillteori er rasjonelle aktørers beslutninger i interaktør med andre aktører. Strategisk analyse = spillteori

Dominerende strategi (lav pris). En unik NL som er den felles verste. Koordinering hjelper ikke, man kan bli utnyttet. Løsning kan være lojalitetsprogrammer (ulike klausuler)

"produktposisjonering". Eksisterer to NL. Er et koordineringsproblem. Er trekkfordel ettersom man kan velge først slik at man binder seg opp, og konkurrenten velger det motsatte. Løsning ved koordinering eller endre spillets regler (handle først).

To NL, også et koordineringsproblem. En må binde seg opp på en troverdig måte, f.eks: etablere bedrift (FoU). Løsning ved å endre spillets regler (handle først).

Ustabil situasjon hvor du alltid vil angre på ditt valg etter motstanderens blir kjent. Sannsynlighetsmiks.

Brukes som referansepunkt da denne formen viser seg å maksimere samfunnets overskudd. Eksisterer svært sjeldent

På lang sikt vil mulighet for profitt gjøre at andre bedrifter etablerer seg. Likevektsprisen flyttes ved at tilbudskurven presses utover, helt til likevektsprofitt er lik 0.

Måler hvor prisfølsom tilbud og etterspørsel er for endring i pris

Dødvektstap: En effekt ved begrenset etableringsmulighet. Gir høyere pris og lavere volum

2. Grads prisdiskriminering kan øke velferden, mens 1. Grads prisdiskriminering alltid øker velferd da kvantum solgt blir lik i frikonkurranse

En pakke som er laget for å tiltrekke seg lav betalingsvillighets kunder, vil føre til at høy betalingsvillighets kunder sitter igjen med noe konsumentoverskudd

Sett restriksjoner, f.eks på volum (småbruker og storbruker av telefoni)

Resulterer i kvantum solgt lik = frikonkurranse = MC, men hele konsumentoverskuddet er hentet ut som produsentoverskudd. Det maksimerer total velferd og gir ingen dødvektstap på tross av at konsumentene lider

Tilby en pakkepris som består av inngangsbillett pluss X antall varer/tjenester

Hvis en monopolist må ta samme pris til begge kundene så maksimere profitt slik: Sett en fast betaling lik potensiell KO fra kunden med minst etterspørsel, samt en brukspris som er over marginalkostnad

Setter pris nærmere hver enkelt konsuments betalingsvilje, gjennom bruk av lineær prising

Høyere pris for de med høy betalingsvillighet, salg til nye kunder med lav betalingsvilje

F.eks pruting og auksjoner. Ingen verdiskapende handler mistes

Hvorfor drive med prisdiskriminering?:

• Henter ut uutnyttet overskudd som oppstår ved lineær prising

3. Begrenset videresalgsmulighet - "arbitrasjeproblemet":
   Et problem fordi kunder som kjøper produkter til lav enhetspris kan videreselge til kunder med tiltenkt høy betalingsvillighet

2. Informasjon - "identifikasjonsproblemet":
   En bedrift må være i stand til å identifisere konsumenter/gruppet av konsumenter som er villig til å betale mer. Det må også være tilstrekkelig med variasjon i konsumentens reservasjonspris (maksimal betalingsvilje)

1. Markedsmakt:
   Ved frikonkurranse vil pris presses ned mot MC, dermed ingen mulighet for prisdiskriminering. Annerledes for en monopolist

Kundene er heterogene og har ulik betalingsvilje. Man ønsker derfor å hente ut mer fra de med høy betalingsvilje samtidig som de med lav betalingsvilje betjenes. Viktig å hindre at de rike velger lavprisversjonen!

Produksjonsenhetene kan enkelt tilpasses annen produksjon uten store kostnader

Kostnadskomplementariteter:

• Software, support, passasjer og godstransport, kobber og gullutvinning.

Finner MES ved å: Derivere AC mhp. Q, eller sette AC=MC, i begge tilfeller løse for Q

Brukes for å gi en indikasjon på hvor mange bedrifter markedet tåler

Vi vet at AC(enhetskostnaden) faller når den er høyere enn MC(marginalkostnaden), og stiger når den er lavere enn MC

Hvis irreversible kostnader er store relativ til forventet forbruk fra kunde - marked med få bedrifter

Må kjenne til konstnadsstruktur for at konkurransetilsynet skal kunne håndheve sine lover

Marginalkostnaden: MC(Q) = Merkostnaden en får ved å øke produksjonen med enhet

Gjennomsnittskostnader/enhetskostnader: AC(Q) = Kostnad pr. enhet av produksjonen

Variable kostnader: VC(Q) = Kostnader som varierer med produksjonen

Faste kostnader: F - Urelatert til produksjonen.

• Har vi definert det relevante markedet riktig?
• Måler utfall, men ikke nødvendigvis hvor godt en bedrift drives.
• Feilspesifikasjon: Irreversible kostnader? Lav pris fra bedrift med høye kostnader for å beskytte markedet?

Vanskelig å definere det relevante marked for å måle markedskonsentrasjon. F.eks må følgende hensyntas:

• Geografisk dimensjon
• Vertikale relasjoner (bedrifter som er aktive på ulike nivå i verdikjeden med ulike grader av konsentrasjon)

Hvis HHI > 1800 etter fusjon, og endring i HHI>50 så antas det konkurranseskadelige virkninger

Hvis HHI etter fusjon =>1000, lite sannsynlig at fusjon har uheldig konkurransemessig effekt

For å ha HHI under 1000 kreves det minst 10 like store bedrifter

Representerer i større grad helheten av markedskonsentrasjon. Omallokoering mellom de 4 største vil f.eks ikke slå ut på CR4

Hvordan definere markedet?

• Aktører innenfor det relevante markedet burde produsere produkter som er nære substitutter

6. Naturlig monopol. Best å være total monopolist ved en enhet enn å spre det utover forskjellige enheter

3. Skaffe seg fortrinn i konkurransen om ikke utestenging fungerer (tilpasning)

2. Strategisk investering for å stenge rivaler ute fra markedet (utestenging)

Bruke ressurser på å befeste sin posisjon samt stenge andre aktører ute?

Fører til dødvektstap for samfunnet, noe som er allokeringsmessig ineffektivt

Lettest å skvise ut konsumentkoverskuddet når etterspørselen er mindre elastisk (intuitivt)

A.O.B må være negativ. Dette medfører at MR må krysse MC ovenfra

Jo større kvantum han ønsker å selge, jo lavere må prisen settes (gitt uniform prising)

Innebærer at monopolisten kan sette prisen selv gjennom ening i produsert volum. Gitt begrensningene som ligger i etterspørselsfunksjonen

Vanlig å anta at det ikke eksisterer umiddelbare erstatninger og at tilgangen på næringen er begrenset

Forutsetningene om homogene produkter og perfekte substitutter - ikke realistisk

Bidrar til å skape markedsmakt. Gjøres ved produktdifferensiering (produktvalg) og vertikal differensiering (produktkvalitet)

Likevekt som i samfunnsoptimal tilpasning, hvor ingen av bedriftene klarer å hente ut profitt (ut over normalavkastning). Pris=MC

Reduserte incentiver til å konkurrere på pris medfører dyrere produkter for kundene, mens redusert incentiv for innovasjon kvaliteten på varen/tjenesten negativt

Unngå nyetableringer eller presse ut allerede eksisterende konkurrenter - ofte i strid med konkurranselovgivning

Kreves en viss asymmetri gjennom fordel til dene ene parten, samt mulighet for å troverdig binde seg til handlingen

Bruk en stor konkurrents størrelse til egen fordel (skala). Den etablerte vil måtte redusere pris for alle sine kunder, og vil tape store inntekter

Setter en kombinasjon av pris og kvantum slik at det ikke er et stort nok marked for en nykommer til å etablere seg med lønnsom drift

Det offentlige mer fokus på å straffe tilfeller ved rovprising en ved limit prising. Ettersom man har et åpenbart offer

Strategisk effekt: Irreversibel handling - > endre egen fremtidig adferd -> endre rivalens fremtidig adferd

1. Kjøpe tilbydere av innsatsfaktorer (oppstrøms integrasjon):
   Rivaler utestengt fra å kjøpe innsatsfaktorer, eller må betale en høyere pris

2. Nedstrømsintegrasjon:
   Skrive kontrakter med kjøpere og kjøpe opp detaljister/ skrive kontrakter med detaljister

Kostnader forbundet med omgjøring:
Tidkrevende å omgjøre beslutningen, får ikke tilbake alle kostnadene (sunk cost)

1. Det er ikke i egen interesse å reversere beslutningen etter at man observerer rivalens handling - må være troverdig

2. Handle før rivalen, slik at rivalen kan reagere - handling må være observerbar

2. Tilpasning - den som etablerer handler ikke agressivt etter etablering

Norwegians strategi: etablerte seg på de 4 største rutene, men SAS hadde mye høyere frekvens (mer kostnader). Når NAS åpner nye ruter har de tradisjonelt sett i liten grad økt frekvens.

Puppy dog strategi -> fremstå som sval og lite truende for å unngå priskrig. Også kalt Judo Economics. Den etablerte aktøren må ta store tap for å redusere pris til alle sine kunder

F.eks. frysegoder for seg selv og sine ansatte, bedriften vokser for fort (fokus på egenvinning/bonus), for mye ressurser reinvesteres og imperialbygging

Oppkjøp -> ny ledelse -> bedre inntjening = potensiale for lønnsomme oppkjøp

Hva taler i mot?
Trussel om oppkjøp kan disiplinere ledere og sikre god drift i et selskap. Ledelsen kan iverksette mottiltak gjennom f.eks supermajoritetsregler og "brent jords taktikk"

Ønsker økt verdi av selskapene samlet gjennom lavere kostnader og økte inntekter (vertikal og horisontal integrering). -> mer markedsmakt

Primært satse hvor en har unik kompetanse og mulige synergigevinster

2. Bedriftsledere med stor makt - opptatt av størrelse, ikke bare profitt. Kan forklare hvorfor ledere ønsker oppkjøp

Fusjon mellom bedrifter som opererer og konkurrerer i det samme produktmarkedet (banker, sykehus, oljeselskaper)

Hvis ikke tilstrekkelig mange av bedriftene fusjonerer, med lineær etterspørsel betyr dette at 80% må fusjonere -> noe som aldri vil bli godtatt

Den fusjonerte bedriften kan ikke binde seg til sin potensielt øte størrelse -> den fusjonerte vil kunne tape markedsandeler. Fusjonen har som effekt å legge ned deler av den fusjonerte bedrifts operasjoner

Endrer modellen:

• Asymmetriske kostnader
• Timing (kanskje vil den fusjonerte bedriften opptre som en Stakkelberg-leder (markedsleder) etter fusjonen
• Produktdifferensiering

Effekter av fusjonen: Koordinering av salg (+), kan presse prisen opp ved å selge mindre enn før fusjonen. Respons fra rivaler (-), beste respons på fusjon er å selge mer

Da er fusjon alltid lønnsom. Fusjonen fører til høyere prissetting. rival responderer med å sette noe høyere pris

Fusjon kan også være lønnsom ved Cournot og tilstrekkelig differensierte produkter, men de ikke-fusjonerende tjener alltid mest. Siden de kan selge mer, og til en høyere pris

Hvis fusjonen fører til mindre agressiv adferd, vil outsiderne komme bedre ut (gratispassasjerer). Høyere pris og mer salg

Siden konkurransen er på pris og ikke output, predikerer Bertrand at et duopol er nok for å presse pris ned til marginalkostnad

Hvis kapasitet og output kan endres, så er Bertrand den beste modellen for å forklare duopol konkurranse

Predikerer at begge bedriftene ender opp med kvantum solgt lik i Nash Likevekten

R1(Q2) -> Reaksjonsfunksjonen for bedrift 1 gitt bedrift 2's kvantumstilpasning

R2(Q1) -> Reaksjonsfunksjonen for bedrift 2 gitt bedrift 1's kvantumstilpasning

Kostnader:

• Kostnaden av innsatsfaktorer kan være større enn om man kjøper i markedet
• Kostnader knyttet til den juridiske delen av sammenslåing (due dilligence)

Gevinster:

• Lavere transaksjonskostnader (spesielt ved spesialiserte innsatsfaktorer)
• Sikrere tilgang på innsatsfaktorer (baklengs integrasjon)
• Rette opp markedssvikt (f.eks for å sikre kvalitet i hele verdikjeden for å opprettholde positiv merkevare/rykte)
• Skattemessig internprising, unngå andre reguleringer
• Oppnå markedsmakt (oppkjøp av nedstrømsaktører for å utestenge andre bedrifter)
• Eliminere markedsmakt hos rivalen

Vertikale relasjoner kan være motivert ut fra en effektivitetsvurdering - dvs. bedre utnyttelse av knappe ressurser

Eksklusive avtaler ("exclusive dealing"):
Begrense konkurranse mellom rivaliserende merker gjennom begrensninger fra (oppstrøms-) selger på hvilke merker en detaljist kan føre. Kalles også "interbrand competition".

"Exclusive selling": Territoriale begrensninger, begrenser konkurransen for å unngå at flere rivaliserende utsalgssteder fører samme produkt.