Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Hvorfor mistet SB sin ledende posisjon som industrinasjon? (SB som ledende…
Hvorfor mistet SB sin ledende posisjon som industrinasjon?
Avgrensing av periode
Første fase 1750 - 1870
Den store endringen 1870 - 1914
tap av posisjonen!
1870 - SB produserer 4 x så mye jern + 2 x så mye stål som tyskerne
1914 - Tyskland produserer 2 x så mye stål og jern som SB
1914 - USA - 41 % av verdens stålproduksjon
SB som ledende industrinasjon
enkelte forutsetninger resten av Europa ikke hadde i første fase
Kolonimakt og handelsnasjon -
bomullsforbruk økte sterkt - billig import av bomull fra India - Proteksjonisme - forbud mot ferdigvarer derfra
Latin-Amerika og India store eksportmarkeder for SB
store internasjonale nettverk og kolonier
Fundamentet i SB = Kull, jern og damp
nærheten av jern og steinkull-forekomster
skapte dampmaskinen
liberalisme = frihandel og færre restriksjoner innad i SB - merkantilisme mot andre
vitenskapelig miljø
få sosiale barriere mellom adel og borgerskap
sterk entrepenørånd og villighet til å investere/ta risker
lederposisjon frem til slutten av 1800-tallet
SB taper sin ledende posisjon
Faktorer i SB
Gamle maskiner og fabrikker fra tidlig 1800 som må moderniseres
stor knekk når stor produksjon i 1870-årene møter avsetningssvikt under internasjonal krise
1870-årene - potensialet i SB begynner å bli uttømt
Industriveksten i SB og Frankrike flater ut - SB verdens sterkeste vekst i tjenesteytende næringer (handel, bank og forsikring)
SB og Frankrike - 1,5 - 2%
Begrep
Tyskland og USA
Tyskland
Tyskland etter 1880 - 4 % vekstrate
ledende innen stålproduksjon, kombinasjon vitenskap + næringsliv + finanskapital + store driftsenheter
kullproduksjon, elektrisitetsverk og jernbaner - og ulike andre industrier
Samlingen i 1871 - stimulerer indre handel + industrivennlig regjering
"sent men godt" = fordel - innførte på kort tid de mest moderne maskiner og prodmetorer - ikke bundet av gamle strukturer
godt utbygd banksystem - investeringsvillige
kompaniene sikret bankene god fortjeneste og utbytte til alle investorer
kartelldannelse = kontrollerte priser, produksjon og markeder
De tyske universitetene = når svært langt innen kjemi og ingeniørkunst
USA
USA 1890-1930 = over 5 % økonomisk vekst
jernbaneutbygging, immigrasjon og tilgang på enorme naturressurser
Stor tilgang på menneskelige ressurser - immigrasjon fra midten av 1800-tallet
kull, olje, jernmalm, metaller
Amerikanske borgerkrigen = press på utvikling av industriene - produsere våpen o.l.
Amerikansk produksjonsmåte = stordrift, serieproduksjon standardisering og masseproduksjon med maskiner
Amerikansk økonomisk politikk = frihandel + få statlige inngrep
Liberalisme sterkt i USA som i SB
Drivkreftene i begge land = stål, elektrisitet og kjemi