Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Forklar overgangen fra standssamfunn til klassesamfunn i Norge på 1800…
Forklar overgangen fra standssamfunn til klassesamfunn i Norge på 1800-tallet
Hovedtrekk
oppløsning av sosiale hierarkier bestemt av juridisk definerte rettigheter og plikter (standssamfunnet)
Mot et klassesamfunn = sosiale posisjoner bestemt av økonomi og yrkestilhørighet, fellesskap med andre i samme klasseposisjon og bevissthet om klassetilhørighet
Avgrensing og presisering
Overgang fra standssamfunn til klassesamfunn = langsom prosess på 1800-tallet, særlig i siste del av 1800-tallet
sammenlignet med Frankrike - overgangen raskere - begynte senere i Norge - fremdeles i unionen med Danmark med klare stender
Begrep
KLASSESAMFUNN
sosialt hierarki = bestemt av økonomi og yrke (inntekt og formue), ikke av privilegier
større sosial mobilitet
sterkere bånd mellom personer på samme sosial nivå og bevissthet om klasseposisjon
større arbeidsplasser og større økonomisk organisering enn husholdet
relasjoner horisontalt, ikke vertikalt
Økonomi -
mer spesialisert
mer differenisert
mer teknologisk avansert
Spesialisert industriingeniør, fagarbeider = klassesamfunn
De sosiale gruppene
lønnstakere viktigste nye samfunnsgruppen
De sosiale båndene
bånd mellom likemenn viktigere enn mellom høy/lav som tidligere!
politisk dimensjon - ulike klassene fikk egne partier - det norske arbeiderparti
Stikkord Kjeldstadli = bevegelse, mindre avstand, mindre hushold og familiefokus
STANDSAMFUNN
Oppløsningen
Svekkelse av adelen = europeisk fenomen - i Norge adelen forsvunnet på 1700-tallet
Fremveksten av ny og større middelklasse
Liberalismen som ideologi og som en del av middelklassens verdier
Fremvekst av markedsøkonomi, handel, skipsfart og industri + urbanisering
Liberalisme og oppløsning av stands- og privilegiesamfunnet = som politikk
1814 = allmenn verneplikt innført i prinsippet (enda ikke i praksis)
1821 = adelskap avskaffes
Håndverksloven av 1839 = laugene avskaffes - byene mister håndverksmonopol
Handelsloven 1842 = lettere å få handelsborgerskap, også for enker, skilte og myndige kvinner
Sagbruksprivilegiene avskaffet i 1854 = alle kan starte opp med sagdrift
Håndverksloven 1866 = alle myndige menn kan bli håndverkere uten svenneprøve og attester på faglig dyktighet - også enker, skilte og ugifte kvinner
Premisser
privilegier, monopoler og merkantilisme
autoritære samfunnssystem og sterke bånd mellom statsledelse og eliter = liten politisk frihet og få borgerlige rettigheter
Paternalisme = ansvar nedover, lydighet oppover - skulle ha omsorg for de under seg, men de under skulle lyde
Begrenset pengehusholdning og markedsøkonomi
førmoderne samfunnstrekk
den norske eliten = embetsmennene - Norge ikke særlig adel igjen
sosiale hierarkier bestemt av juridisk definerte rettigheter og plikter knyttet til sosialt klart avgrenset gruppe eller stand
stor sosial, økonomisk og kulturell avstand mellom de sosiale gruppene/stendene
liten sosial mobilitet
Husholdet står sterkt
Lojalitet og relasjoner - vertikalt mellom høy og lav - f.eks husbond og tjener
3 måter å se trekkene i samfunnet
økonomi
samfunn med relativt svak spesialisert økonomi
arbeidsdeling kommet nokså kort
nokså enkel teknologi
prest med ansvar for mange deler av livet til folk - skole, familie og tro = standssamfunn
de sosiale gruppene
på lønnstakere - arbeidshusmann betalte for plassen med arbeid
de sosiale båndene
mellom høy og lav - ansvar for sine undersåtter men forventet lydighet - paternalistiske
Stikkord fra Kjeldstadli = stillstand, avstand og husstand
stillstand = endret seg sent, nesten umerkelig
avstand = vanskelig med sosial mobilitet
husstand = husholdet modell for samfunnet - husfar sjef med omsorg og ansvar men fikk lydighet tilbake
EMBETSMANNSSTATEN
betegnelsen kommer fra Jens Arup Seip - embetsmannsstaten i Norge 1814-1884
Embetsmennene fylte maktposisjonene i samfunnet allerede under enevelde - gikk fra
Utgjorde tette og lukkede elitenettverk som dekket hele landet
satt med kunnskap og kompetanse fra forvaltning
Økende politisk opposisjon mot embetsmannsstaten = bønder og liberale embetsmenn og borgere
politisk kamp i 1870- og 1880-årene = bevegelse som blir partiet Venstre
forsøker å knuse embetsmannsstaten og embetsmannspartiet Høyre
seier i 1884 = Venstre får statsminister og innført parlamentarisme
Embetsmennene en fremstående stilling - nasjonalt nettverk over hele landet
adelen hadde denne rollen i andre land
de sosiale båndene går bare nedover - henger sammen på toppen - ingen bånd mellom like nedover
innbyrdes rang - 18 klasser (senere 12) - eksisterte til 1925
statsråd, høyesterettsjustitiarius, generaler, admiraler - øverst
sekondløytnanter (fenrik) nederst
Proletar = betegnelse på medlem av eiendomsløs og fattig samfunnsgruppe. Også som synonym på arbeider. Den nye arbeiderklassen omtalt som proletariat
Protonindustri = produksjon som ikker var håndverk
Primærnæringene = jordbruk, fiske og skogbruk
Norge et klassesamfunn i 1875?
hadde trekk av klassesamfunn
større grad av urbanisering, sosial og geografisk mobilitet
vekst for middelklalssen i byer og tettsteder
sterkest i byene, mindre synlig på bygdene
samme sosiale struktur på bygdene, men økende proletariering, skaper flyttebølger og ikke minst urbanisering
#
altså større grad av arbeiderklassesamfunn?
Både ja og nei
dannelse av arbeiderklasse i by og bygd = peker mot klassesamfunn som allment fenomen
Begrensninger = lite industri, få industriarbeidere, små bedrifter, fremdeles husholdningen i fokus + styring av embetsmannsstaten
Norge på begynnelsen av 1800-tallet
bodde spredt, få og små byer
1814 - 35 formelle byer, 23 kjøpstader, 12 ladested
3 hovedoppgaver
Eksporterte varer produsert i distriktene - trelast, fisk og metall (kopper og sølv) + skipsfartstbyer
administrasjonsbyer for omlandet
markedsbyer for omlandet
stod for import fra utlandet - det som trengtes av importvarer - mange bygder fremdeles beskjeden markedsøkonomi
produksjonen i byene - håndverk og protonindustri - liten
#
primærnæringen stod for nesten all produksjon i Norge
#
Lite markedsøokonomi og hindringer i form av privilegium = stivt samfunn uten sosial mobilitet/endringer
de flyttingene som fantes = embetsmenn, handlende, unge som søkte tjente, husmenn og andre arbeidsfolk
Største av de store skiftene = urbaniseringen - folkemigrasjonen på 1800-tallet - fra bygd til by
større konsekvenser enn utvandrere - ble i landet, etterlot seg ikke tomme plasser
også flytting mellom bygdene
ofte fra sør til nord - flyttet etter arbeid - fiske i nord + ledig jord (særlig indre strøk av Nordland, Troms og Finnmark = fattigmanns Amerika - billigere reise)
Norge egentlig et standssamfunn?
hadde forsåvidt ikke stender - delt i 3 klasser etter evne til å betale for kirkelige handlinger
Embetsmenn og kjøpmenn
Småkjøpmenn, håndverkere, skippere og funksjonærer
svenner, lærlinger i håndverket, sjøfolk, dagsarbeidere og tjenestefolk
todeling - høy/lav, fattig/rik, eiendomsmenn og eiendomsløse - med og uten stemmerett
Ingrid Semmingsen - standsamfunnet i Norge som en samfunnsform med spesielle sosiale trekk
standen preget av en viss yrkesstruktur og sosial oppbygging preget av spesielle former for sosiale bånd.
kunne være juridiske trekk - som stemmeretten - til menn med eiendom og embetsmenn
stand ble brukt som uttrykk på yrkes- og næringsgrupper - bondestanden, embetsstanden, kjøpmannsstanden, borgerstanden
Standssamfunn i tidlig 1800-tallet, men ikke i kontinentale betydning av ordet!
Europa - europeisk perspektiv
særrett ruver i forhold til den allmenne lov - sedvane
eneveldige regimer styrker privilegiesamfunnet - dele ut privilegier som alliansebygging, belønne tjenester
viktige virkemidler i den økonomiske poltikken
merkantilisme = handelskompanier får monopol