Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Knut Kjeldstadli - Historien er ikke lenger hva den engang var (Kilder…

- - - - Hensikten med historiografi
        
        Bevisst på egen identitet, tradisjonen historikeren står innenfor som fagmennesker
        
        Historiografi som en del av åndshistorien/vitenskapshistorien. Konkretisere hvordan opplysningstid, romantikk, empirisme osv. ytret seg i én vitenskap.
        
        Historiografi som kritikk - studier av tidligere arbeid - selvinnsikt på hvordan tidligere generasjoner er formet av skiftende tendenser i faget og samfunnet
    - - 1. HISTORIE SOM MYTE/HISTORIEOPPFATNINGER
        
        MYTE
        
        tilløp til historieskriving - skapelsesmyter - hvordan verden har blitt til
        
        Bibelen
        
        Voluspå i eldre Edda
        
        indiske Rigveda - brukes for å legitimere kastesystemet
        
        Purusha - tusen øyne og tusen føtter - ofret av gudene
        
        munnen = brahmaene
        
        to armene = krigerne og høvdingene - rajanyas
        
        Lårene = større bønder og kjøpmenn - raishyas
        
        føttene = landarbeidere - shudra
        
        Månen skapt av hjernen, sola av øynene og vindene av pusten. Himmelen av hodet, andre føtter jorda, øret himmelretningene
        
        skapelsesmyter over i genealogier - slektskapsrekker med anekdotiske fortellinger - "det var en gang"
        
        brukes ofte for å legitimere kongehuset - viser avstamning - helst rett linje til gudene - farao godt eksempel + Halvdan Svarte
        
        typisk for lunkne samfunn (Jonathan Friedmann) - samfunnsreproduksjon foregår utenfor familie og slekt - #
        
        egne seperate samfunnsinstitusjoner - høvdingdømmer/hierarkiske stater
        
        kongen/hersker trenger ideologiske begrunnelser for å få støtte!
        
        ikke kronologi - mer anekdotisk materiale - skal fortelle noe om hendelse, ikke fastsatt når i historien.
        
        Claude Lévi-Strauss - kalde og varme samfunn
        
        Kalde samfunn - reproduksjon, gjenskapingen av samfunnet, enkel og på slektsnivå. Ikke merkbare endringer. Amazon-indianerne
        
        manglet gjerne allment begrep om fortid.
        
        Historien plassert der noe hadde skjedd - knyttet til lokale punkt
        
        Varme samfunn - endret seg. Vesterlandske kulturen mest utpreget histotirsk orientert
        
        HISTORIEOPPFATNINGER
        
        mer sammensatte samfunn - distinkte historieoppfatninger
        
        vag forestilling om kronologi
        
        Afrika - sasa og zamani
        
        sasa = en liten stund, romlig nå - strekker seg noe bakover, det som finnes nå og går litt framover
        
        vårt "nå"
        
        zamani - det fortidige - rommer alt som har vært før
        
        vårt " i gamle dager"
        
        gamle dager trykkes sammen - avstandene krympes - Moses, romerne, Attila og Tordenskjold i samme zamani-tid (men egentlig lang tid mellom hver)
        
        Historie har bredde, ikke dybde
        
        Skiller seg med hensyn til hvilket mønster tida har
        
        syklisk tid
        
        tida gjentar seg, går ikke i noe retning
        
        vanlig figur - gresk antikk, hinduisme og noen former for buddisme - faller naturlig for jordbrukssamfunn
        
        tanken om gjentatte årstider og fast rytme - typisk for jordbrukssamfunn - veksling mellom arbeid og fester
        
        spiral #
        
        variant av syklusen - hver fase, hver tid går gjennom liknende bevegelser, kommer ikke tilbake til samme utgangspunkt
        
        Arabisk historiker - Ibn Khaldun - slutten av 1300-tallet
        
        de islamske bystatene - firegenerasjonsmønster
        
        1 more item...
        
        lineær
        
        vestlig historiefilosofi - både religiøs og verdslig - historien som lineær
        
        rettlinjet utvikling fra ett sted til et annet
        
        linjen bevegd seg ulikt
        
        4 more items...
      - 2. HISTORIEN SOM KRØNIKE
        
        Krønike = historien som en historikk, berettende, kronologisk framstilling av et hendelsesforløp/registrering av hendelser som kom etterhverandre i tid
        
        Krønikertida fra Herodot og Thukydid til opplysningstiden og Voltaire
        
        Herodot - skrev om perserkrigene (ca 485-425 f.Kr)
        
        Thukydid - skrev om kampene mellom Aten og Sparta, Peloponneskrigen (ca. 460 - 399)
        
        Voltaire - regnes i denne perioden pga historiesynet sitt - på tross av trekk mot historie som vitenskap
        
        verdslige forklaringer og forklaringer utover enkle motivforklaringer
        
        skrev om folkets liv, ikke bare tema som Konger og deres militære bedrifter
        
        systematisk skepsis overfor kildene
        
        historiesynet = historien uten forandring. Mennesker til alle tider = like, samme natur.
        
        naturrettslig argumentasjon = trakk allmenne slutninger om riktig og galt basert på tanken om enhetlig menneskehet
        
        folk i fortida ikke gjort som oss - dumme eller ufornuftige
        
        tok ikke hensyn til fortidens forutsetninger - baserte ut i fra egen rasjonalistisk målestokk
        
        "Knus den elendige" - Voltaires slagord om kirken
        
        Fellestrekk ved krønikerforfatterne
        
        Framstillingen er kronologisk fremadskridende - kjede av historier ordnet i rekkefølge "så hendte det, så hendte det" - skiller seg fra mytenes "det var en gang"
        
        annaler = årbøker, skilles litt fra krøniker - registrerer ulike enkelthendelser etterhverandre. Krøniker - sentralt tema.
        
        Framstillingen er berettende, beskrivende. Ikke forklarende - data uten årsaksammenheng. Eks - bygebøker
        
        Ev. forklaringer er religiøse - Guds/gudenes inngripen. Særlig kristne historikere før i tiden, mer forsiktige med å forklare det uforklarlige med Gud. Eks. syndefloden - Guds straff - må oppføre seg ellers...
        
        Religion brukt fordi krønikerne skrevet med et uttrykkelig formål - didaktiske - belærende, moraliserende og legitimerende. Skulle være læremester for livet - oppføre seg, ellers...
        
        konfesjonsstriden på 1500- og 1600-tallet - krøniker forfattet med formål om å vise katolismens eller protestantismens rettferdighet/kongens fortreffelighet
        
        Annalistenes forhold til kilder - ukritisk. Ev. skepsis kom an på om personen var pålitelig eller løgnhals. Ikke dagens kildekritiske teknikker
        
        oppstod noen utviklingstrekk innenfor historieforskningen i krønikerfasen - peker framover og utover krønikens uvitenskapelige preg
        
        1300- og 1400-tallet - oppstod filologisk tekstkritikk - ut fra særegenheter ved dokumenter fastslo om de var ekte eller ikke
        
        mest kjente - Lorenzo Vallas - det konstantiske gavebrevet - forfalskning! Konstantin den store - gitt pave Silvester 1 pavelig overhøyhet over Roma - skrevet lenge etter - brukt for å legitimere pavedømmets verdslige malt
        
        rundt 1600-tallet - begynte å utvikle et visst begrep om kildekritikk - diplomatikken = lære som klassifiserte og ordnet dokumenter som ikke kunne rubriseres som lover
        
        Opplysningstidens historikere i skjæringspunktet mellom krønikerne og den profesjonelle historieskrivingen - Voltaire den fremste av disse! #
      - Historien som vitenskap.
        
        Utivkling fra historismen på 1800-tallet til dagens historiefag
        
        etableringen av historie som fag - profesjonell vitenskap
        
        retningen flere navn - den tyske historiske skole, historismen
        
        Historimen - påvirket av romantikken
        
        Johan Gottfried Herder (1744-1803) - folkeslagene hadde en sjel, skapt av de særegne naturforholdene og nedfelt blant annet i folkediktningen - sentralt navn
        
        Hovedpunkter i historismen
        
        Historikerne opptatt av en utviklingstanke
        
        motsetning til rasjonalistenes framskrittstro
        
        synet på historie - genetisk - en epoke vokste ut av den forrige
        
        samfunnet en biologisk organisme som vokste naturlig
        
        1 more item...
        
        Hver tid har sin egenart -
        
        Finne det enestående med perioden
        
        noe som skiller perioden fra andre perioder
        
        historistene - hvert folk/nasjon har sin egenart, folkeånd, individualitet
        
        3 more items...
        
        Epokene må forstås på egne premisser
        
        Historikere må møte epokene med åpent, forutsetningsvis sinn
        
        2 more items...
        
        Rekonstruksjon - vitenskapelig og objektivt
        
        saklig og upartisk med objektiv og vitenskapelig metode
        
        arbeide med originale overleveringene fra epoken - ikke senere tiders framstilling av den
        
        kildekritiske prinsipper - trenger å skille det originale fra det som kom senere
        
        1800-tallet - historiefaget profesjonalisert
        
        historikere egen gruppe - egen utdanning
        
        nasjonal- og riksarkiver - Henrik Wergeland første arkivar 1840
        
        Proveniensprinsippet = arkivet skal bevares i den orden, med aktene i den rekkefølge, som det hadde da det ble mottatt
        
        Siste tredel av 1800-tallet - de første historiske tidsskrifter