Strålebehandling kan bekjempe kreft og ødelegge en kreftsvulst

Kreftcellene er mer følsomme ovenfor ioniserende stråling enn de friske cellene er, og derfor vil kreftcellene bli ødelagt imens de friske cellene overlever.

Utfordringen ved strålebehandling er å bestråle kreftcellene mest mulig og de friske cellene minst mulig.

Store doser røntgenstråling kan være skadelig, så derfor brukes det lave doser røntgenstråling i medisinske undersøkelser.

Antistoffer i kroppen jobber slik at kreftcellene i kroppen får en stor dose strålebehandling, men de friske cellene omkring får lite. Dette skjer fordi antistoffer kan hekte på radioaktive isotoper, helst slike som sender ut alfastråling. Når antistoffet fester seg til overflaten på kreftcellen, treffer det meste av alfastrålingen kreftcellen. Da vil kreftcellene få en stor dose imens de friske cellene omkring får lite siden alfastråler har kort rekkevidde.

Røntgenstråling er sterk nok til å trenge gjennom kroppen, den er sterkest i EM-spekteret etter gammastråling.

Røntgenstråling trenger lettere gjennom bløte vevstyper enn gjennom faste vevstyper. Et eksempel på en fast vevstype er bein. Det er slik du får skarpe skyggebilder av bein, og dette gjør det mulig å oppdage skader som f.eks beinbrudd.

En PET-undersøkelse finer ut om organet fungerer slik som det skal eller ikke

En PET-undersøkelse kan vise om en svulst er aktiv eller ikke, og den kan skille mellom en godartet og ondartet svulst.

En undersøkelsesmetode som oppdager kreftceller som finnes spredt i kroppen

Dette gjør det at det er veldig lett å se tannfyllinger av amalgam, og gjenstander som f,eks metallskruer hos tannlegen.

Prinsippet om hvordan en slik undersøkelse fungerer er enkelt : Kreftceller er vanligvis mer aktive enn friske celler, og de trenger derfor mer energi. Energien i kroppen kommer fra druesukker (glukose) i blodet, og kreftceller avslører seg ved at de absorberer mer druesukker enn de friske cellene. I en PET-undersøkelse får pasienten druesukker inn i blodet som har en spesiell radioaktiv merkelapp på seg. Videre tar PET-skanneren mange bilder som viser hvordan den radioaktive merkelappen fordeler seg i kroppen. Deretter setter en datamaskin bildene sammen til et 3D-bilde som viser hvor druesukkeret har tatt veien i kroppen. I de områdene der man ser det er absorbert mer druesukker enn ellers, kan det skule seg kreftceller.

Ved røntgenundersøkelser av blodårer og mage-tarm-kanalen brukes en kontrastvæske. Kontrastvæske er en væske som drikkes, sprøytes eller fås intravenøst. Denne væsken slipper ikke gjennom røntgenstråling, og man kan tydelig se hvordan væsken fordeler seg i blodårene eller i tarmkanalen.

Med PET kan man også oppdage områder med mindre opptak av druesukker, slik som ved enkelte hjertesykdommer og ved enkelte sykdommer i hjernen.

Radonpartikler fester seg til støvpartikler og vanndråper, og på denne måten setter de seg lett fats inne i lungene også. Dette øker risikoen for lungekreft.