Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Språkhistorie og språkdebatten 1800-1900 tallet (1917-reformen: (Viktig) …

- - - - -Grunnlaget for Aasen-normalen og landsmålet forandret seg pga mange flyttet til østlandet
        -dialekter fra østlandet var fra før lite representert i Ivar Aasens normal + de som jobbet for landsmålet fremgang, samt "riksmålsfolket" brydde seg ikke om de folkelige bydialektene --> bydialektene ble sett på som slurvete varianter av riksmål (et slags arbeiderspråk)
        -folket i byene krevde etterhvert at deres språk også skulle gjenspeiles i skriftspråket (blir hørt i 1917-reformen)
- - - - -1938-reformen møtte sterk og vedvarende motstand, spesielt fra konservative bokmålsfolk
        -ville ikke at bokmålet skulle påvirkes av tilnærmingstanken og nynorsken
        -bokmål skilles ut som egen uoffisiell målform etter 1938
      - -Nynorskfolket var også mot reformen og ville beholde den konservative nynorsken
        -fikk på mange måter en todeling av skriftspråkene; en radikal og konservativ variant av både nynorsk og bokmål
        -de radikale variantene ble regnet som "tilnærmingsformer" og man tenkte at de konservative variantene ville falle bort etterhvert
      - -Arbeiderpartifolk (arbeiderpartiet) var positive til tilnærmingsformene og hadde flertall i Oslo i slutten av 1930-årene
        -gjorde at tilnærmingsformene (fellesformene) ble vedtatt brukt i lærebøkene i 1939, så de ga ut bøker med radikale bokmålsformer og radikale nynorskformer
        -Ble ingen store reaksjoner --> krigen kom i 1940, viktigere
- - - - Tre hovedargumenter:
        1) Stilistisk: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk
        2) Nasjonalt: Norge burde ha eget språk fordi vi var en selvstendig nasjon
        3) Demokratisk: Et skriftspråk likere talemålet vil gjøre at flere lærer seg å bruke språket, og derfor delta i den offentlige debatt
    - - -slutten av 1840-årene: To veier å gå:
        
        2) nytt, norsk skriftspråk bygd på dialekter
        -Ivar Aasen (1813-1896)
        -samlet dialektprøver
        -skrev ordbok, grammatikk og bok med dialektprøver av landsmålet (nynorsk)
        -Aasen-normalen
        
        1) gradvis fornorsking av dansken
        -Knud Knudsen (1812-1896)
        -skriftspråket skulle bygge på dannet dagligtale
        -Ortofone prinsipp: ordene skulle skrives på samme måte som man uttaler dem
        
        Slutten av 1800-tallet:
        -Embetsmennene ville skrive tilnærmet dansk
        -Knud Knudsen ville fornorske dansken (Norsk riksmål-Bokmål)
        -Ivar Aasen hadde utarbeidet sin egen normal som ble stadig mer populær (Landsmål-Nynorsk)
        
        1870 til 1880-årene:
        -Språk blir en viktig sak i den politiske debatten
        -hvem skal styre landet?
        -1884: PARLAMENTARISMEN INNFØRES
        -Embetsstanden mister sin politiske makt
        
        Venstre:
        -kjempet bøndenes sak
        -valgte landsmålet (nynorsk) som symbolsak
        
        Høyre:
        -kjempet embetsmennenesk sak
        -ville beholde dansk som skriftspråk
        
        Venstre vinner og tar makten i Stortinget
        -vil sidestille riksmål og landsmål
        
        Stod for viktige språkvedtak:
        
        1885: JAMSTILLINGSVEDTAKET: Landsmålet og «det almindelige Bogsprog» skal være likestilt i skole og i offentlig administrasjon (viktig: grunnen til at vi har to språkformer i dag)
        
        1892: Målparagrafen: Skolestyrene i kommunene kan avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmålet eller «det almindelige Bogsprog». (kommunene avgjør om man skal man ha nynorsk eller bokmål)
        
        1878: Talemålsvedtaket: Lærerne skal undervise på barnas talemål
- - - - -Nynorsken har en klar tilbakegang pga endringer etter krigen--> urbanisering og fraflytting fra utkantstrøk
        -Konsekvenser for valg av skriftspråk: i aviser og massemedier er det bokmålsdominans da de fleste avisene er bokmålsaviser, og flere har forbud mot medarbeidere skriver på nynorsk