Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Repetisjon til næringsstoffer og ernæring og helse (Proteiner (20…

- - - - polysakkarider
        
        cellulose, stivelse, glykogen
        
        planter, korn, grønnsaker, poteter, lever og muskler
      - sukrose, maltose, laktose
      - sukkerrør, spiret og tørket korn, melk
- - - - Tolvfingertarmen
        
        Tynntarmen
        
        Tykktarmen
        
        Endetarmen
        
        Endetarmen er den nederste delen av fordøyelsessystemet. Det lange stykket er ca 15-20 centimeter lang og forbinder tykktarmens S-formede del sammen med endetarmsåpningen (anus) :no_entry:
        
        wow hvorfor gadd jeg å scrolle helt bort hit
        
        Tykktarmen
        
        Tykktarmen ligger mellom tynntarmens innmuning og endetarmsåpningen. Hos voksne kan den bli opp til 1,5 meter lang. oppgaven til tykktarmen er å ta opp vann og salter fra tarminnholdet , og kan lagre tarminnholdet som et avfallsprodukt eller ekskret før det tømmes i endetarmsåpningen som avføring. :explode:
        
        De nedbrutte næringsstoffene blir absorbert av tarmtottene på innsiden av tynntarmen, og blir sendt videre rundt i kroppen. Hele tynntarmen er 4-6 meter lang
        
        Aminosyrene og monosakkaridene blir sendt videre til blodet gjennom tarmtottene, mens fettet føres videre gjennom lymfeårer.
        
        Etter å ha bli bearbeidet i magen, blir små porsjoner slippet ut i første delen av tynntarmen,. Her blir maten tilsatt bukspytt og galle
        
        Gallen fra galleblæra finfordeler fettet til små fettkuler, slik at enzymene kan komme til og spalte fettet. Fettet kan ikke bli brutt ned i tarmen uten galle fordi fett ikke er løselig i vann. Uten gallen ville det bare ha klumpet seg sammen.
        
        Bukspyttet fra bukspyttkjertelen inneholder et basisk stoff som nøytraliserer det sure tarminnholdet. Inneholder også enzymer som spalter karbohydrater (til monosakkarider), fett (til fettsyrer og et glyserol) og proteiner (til aminosyrer).
      - muskler trekker sammen og elter maten og tilsetter magesyre (bla. HCl)
      - magesyre har pH 1-2 og dreper bakterier. pH-en gjør at enzymet pepsin fungerer som det skal
      - pepsin --> spalter proteiner til mindre peptider
      - ca. 1-2 timer
  - - - i magesekken spalter pepsin proteiner ned til mindre peptider
      - i tynntarmen sørger andre enzymer på å bryte ned dette til aminosyrer via hydrolyse
      - aminosyrene blir tatt opp i tarmcellene og transportert med blodet til celler rundt omkring i kroppen
      - cellene lager proteiner på oppdrag fra DNA
    - - nedbryting starter i tynntarmen når gallen blir tilsatt. da finfordeles fettet.
      - enzymer i tynntarmen deler så opp fettet i tre fettsyrer og glyserol, eller to fettsyrer og ett monoglyserid
      - tarmceller --> lymefeårer --> celler
      - overskudd lagres i fettvev
    - - Karbohydrater
        
        leveren omdanner overskuddet til glykogen
        
        fra blodet fordeles karbohydratene til viktige energiprosesser i cellene (ADP --> ATP)
        
        leveren omdanner alle monosakkarider til glukose, som så går videre til blodet
        
        polysakkarider blir gjort til monosakkarider
        
        3) bakterier i tykktarmen
        
        2) bukspyttet i tynntarmen
        
        1) amalyse i spyttet
- - - - Flytt dere
        
        !!
    - - Utladet molekyl
    - - Mitokondriene
        
        Cellenes energiverk
    - - AEROB ÅNDING
        
        Celleånding med nok oksygen
        
        Oksygenet tas opp i lungene og transporteres til cellene med blodet
        
        Noe av energien forlater cellene som varme
        
        Energien brukes til å bygge nye molekyler og annet, f.eks. bevegelse
      - Skjer ved hjelp av enzymer
    - - Celleånding uten oksygen
        
        Glukose (C6H12O6) --> melkesyre (2 C3H6O3) + litt energi
        
        Mye mindre energi enn ved aerob ånding
        
        Når man hviler etter anstrengelse der melkesyre har blitt laget, får man igjen nok oksygen til å dekke behovet og melkesyra blir omdannet til andre stoffer i vanlig celleånding
  - - - Glukose spaltes til melkesyre, og vi sitter igjen med litt energi
- - - - Hjelper blodet med å koagulere
      - Nødvendig for at nerver og muskler skal virke som de skal
  - - - Feks: Kalsium, Fosfor, Kalium og magnesium
    - - Feks: Jern, Fluor, Jod, Sink
    - - Viktig for oppbygningen for tyroksin
      - Tyroksin regulerer forbrenningen i kroppen
    - - Hjelpestoff for mange enzymer
      - Viktig for at sår skal gro
    - - Gir styrke til tannemaljen
      - Hindrer hull i tennene
      - Du får det i tannkrem
  - - - Hjelpestoff for mange enzymer
      - Viktig for at sår skal gro og for at skader skales fikses.
- - - - Mettet fett finner vi i kjøtt og smør, ost og andre melkeprodukter
      - Usunt å spise mye av
      - Mettete fettsyrer har bare enkeltbindinger
    - - Enumettet og flerumettet
        
        Flerumettet - fettsyrer med flere dobbelbindinger
        
        Enumettet - fettsyrer med bare én dobbelbinding
      - fisk og mange planter inneholder mye umettet fett.
        
        Omega 3 :fish: og Omega 6
      - fett i fløytende form inneholder mye umettet fett.
    - - Fast fett inneholder gjerne mye mettet fett, mens fett i flytende form inneholder mye umettet fett.
- - - - viktig for synet
        
        finnes i lever, fet fisk og egg
    - - Hjelpestoffer for enzymer som deltar i bl.a. forbrenningen av næringsstoffene.
        Nødvendig for dannelse av nervevev og DNA
      - Kilder: korn, kjøtt, grønnsaker, egg, melk
      - B-vitamin er vannløselig og det finnes 8 forskjellige typer. B6 ofg B12 er regnet som 2 av de viktigste typene.
    - - Vitamin C har tre hovedoppgaver:
        
        Å hjelpe enzymer i leveren med å bryte ned giftstoffer
        
        Å gjøre kroppens bindevev sterkere, som gjør at sår gror raskere
        
        Hjelpe til med opptak av jern i tarmen
        Vitamin C finnes mye i diverse frukt, bær og grønnsaker, som sitrusfrukter, jordbær, brokkoli, paprika, spinat, og tomat
    - - Vitamin D er viktig for opptaket av kalsium fra tarmen. Kalsium er nødvendig for å bygge et sterkt skjellet. Kroppen kan danne vitamin D i noen tilfeller ved soling
    - - antioksidant i cellemembran
        
        nødvendig for dannelse av kjønnsorganer
        
        kornprodukter, avocado
    - - Vitamin K er viktig for blod koaguleringen, altså at blodet klumper seg opp når man blør, og stopper blødningen, men også klumper seg opp i blodårene. Vitamin K finnes i grønnsakene brokkoli, rosenkål, og spinat. Finnes i meieriprodukter som yoghurt og ost.
  - - - Finnes ikke så mange matvarer med D vitamin
      - Den viktigste kilden i norsk hverdagskost er fet fisk som makrell, laks, ørret, ansjos, sild, fiskerogn og fiskelever.
      - Med vitamin D-rike matvarer i kosten får du også i deg flere viktige næringsstoffer som omega 3-fettsyrer, protein, kalsium, jod og selen.