Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Mediets påvirkning (Påvirkningstenkning: Tenkning om kommunikasjon som…
Mediets påvirkning
-
Politisk kommunikasjon gjennom mediene fremsto som mer usikker. Gjennom ansikt-til ansikt (folkemøter) kommunikasjon, kunne de i det minste se reaksjonene til publikum
Shannon og Weaver utarbeidet en kommunikasjonsmodell som Westley og MacLean utvidet, for å få på plass usikkerhetsmomentet i kommunikasjonen
-
Usikkerheten rundt medies påvirkning handler dels om forholdet mellom avsender og budskap, og dels om forholdet mellom budskap og mottaker
Tostegshypotesen
-
Representerte et langt skritt bort i fra tanken om sterk og direkte mediepåvirkning, over på et syn som også er gjeldende i dag: massemedienes direkte effekt er begrenset, sammenlignet betydningen av ansikt-til-ansikt-innflytelse
Undersøkelsene pekte mot et mer komplekst forhold mellom oponionslederne og de som ble påvirket av dem. Påvirkningsforholdet var en dynamisk prosess, og merkelappen "oponionsleder" var ikke enkel å sette
-
Massekommunikasjon
-
Harold Laswell forsket på propagandateknikker og produserte en av kommunikasjonsvitenskapens mest velkjente formler i 1948: "Hvem - sier hva - via hvilken kanal - til hvem - med hvilken effekt?"
Voldspåvirkning
-
Amerikansk massekommunikasjonsforskning eksperimenterte tidlig med studier av barn som ble eksponert for vold, og om det hadde noen effekt på leken
Det var ikke mulig å komme med et klart svar på om mediepåvirkningen kunne være den avgjørende årsaken til vold i samfunnet. Forskningen gikk inn i de ulike årsaksfaktorene isteden.
Medievold kan være en faktor som bidrar til økt aggresjon på lang sikt hos noen i følge UNESCOs vurdering
Ytreberg (2015, s. 70) hevder at bekymringen om negativ påvirkning er overdrevet, men ikke ubegrunnet. Det finnes ikke grunnlag til å utnevne mediene som syndebukker - samtidig kan vi ikke erklære at voldspåvirkning fra medier ikke finnes