Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

AFR kunnskapsprøve (Emne 1: Personlig økonomi (1.3 Alderspensjon og…

- - - - Angir referansebudsjettet - oppdateres årlig. Budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter. Er et anslag på hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for folk flest.
        
        Budsjettet er et langtidsbudsjett - sjeldne innkjøp legges til med små beløp hver mnd.
        
        Det endelige resultatet er et familiebudsjett - ikke like aktuelt for å beregne utgiftene knyttet til en person siden noen utgifter er individspesifikke.
        
        Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke:
        
        Daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter
        
        Et rimelig forbruksnivå som gir mulighet for vanlig, sosiale aktiviteter
        
        Vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold
        
        Innkjøp av alle varer "over disk"
      - Ikke alle poster I et vanlig hushold blir beregnet av SIFO ettersom de er individuelle. Gjelder blant annet:
        
        Bolig, strøm og andre boutgifter
        
        Tobakk og alkohol
        
        Helsetjenester
        
        Fritidsinteresser
        
        Ferier
        
        Gaver og feiringer
        
        Uteliv
        SIFO tallene dekker kun deler av utgiftene man faktisk har.
      - Definisjon budsjett: Gir uttrykk for husholdets disponible midler og prioriteringer når det gjelder utgifter.
      - Likviditetsbudsjett - tar det vanlige budsjettet et skritt videre. Introduserer inntekter og utgifter relatert til tidsperiode. Dette gir oversikt over hvordan den samme økonomien svinger i løpet av perioden som budsjettet omfatter.
        
        Likviditetsproblemer er et vanligere problem enn at det totale forbruket er for høyt. Alle kan ha perioder med dårlig planlegging, slik at man får kortvarige likviditetsproblemer.
        
        Typisk ved ferietider? (mai, juni, juli)
    - - Annuitetslån - fast terminbeløp, stigende avdrag og fallende rentebeløp i lånets løpetid
        
        Fordel: lettere å planlegge økonomien og holde oversikt. Mulighet for økt forbruk.
        Ulempe: tar tid før kunden kommer skikkelig i gang med nedbetaling
      - Serielån - fast avdrag, fallende terminbeløp og fallende rentebeløp i lånets løpetid
        
        Fordel: Terminbeløp er fallende, betales mindre renter over lånets løpetid (skyldes at det gjennomsnittlige restlånet er lavere)
        Ulempe: Høyere terminbeløp enn annuitet i starten
        
        Fordi serielån nedbetales raskere, blir bankens sikkerhet bedre - dermed er det mindre behov for at kundens økonomi skal tåle en renteøkning. Betyr ikke at behovet er borte..
        
        For kunder som ikke liker å ha gjeld, eller som vil være gjeldfrie før de skal starte sparing og plassering - kan serielån være å foretrekke.
      - Rammelån - kunden selv henter ut og setter tilbake ønskede beløp på ønskede tidspunkt
        
        Er et flott produkt for kunder med god selvdisiplin og styring over egen økonomi. Hvis dette mangler blir lånet ofte i praksis som et avdragsfritt lån
        
        Gunstig for personer med ustabil inntekt - gjør innbetalinger når store inntekter kommer inn
        
        For banken representer rammelån en potensiell likviditetsrisiko hvis mange kunder har store rammelån som ikke er trukket mye opp. Om alle kundene trekker opp samtidig kan bankens likviditet bli påvirket
      - Kundens spareevne kommer best frem ved å ta utgangspunkt i:
        
        Budsjett
        
        Eksisterende reserver
    - - De viktigste faktorene for endret økonomi:
        
        Flytte hjemmefra
        
        Overgang fra skolegang og studier til jobb
        
        Etablere parforhold
        
        Kjøpe bolig, bil, hytte
        
        Få barn
        
        Samlivsbrudd
        
        Sykdom eller uførhet
      - SSB sin inndeling av ulike livsfaser:
        
        <25 år
        
        25-34 år
        
        35-44 år
        
        45-54 år
        
        55-66 år
        
        67-79 år
        
        80 år +
      - Fase 1 - Barn og unge i skole og utdanning. Kjennetegn:
        
        Skole, utdanning, noen i etableringsfasen
        
        Lærer å bruke bank og finansinstitusjoner
        
        Viktig å etablere gode vaner (sparing)
        
        BSU bør være obligatorisk så lenge det er nok skattbar inntekt
        
        Mange får lån fra lånekassen - dette er et gunstig lån som ikke bør nedbetales fortere enn planen før annen gjeld er (nesten) nedbetalt
      - Fase 2 - Etableringsfasen
        
        Etablering av parforhold og familie, samt bolig og jobb
        
        Ser nytten av å ikke ha med seg for mye gjeld fra foregående periode
        
        Viktig å prioritere og ha kontroll på økonomien (bufferkonto)
        
        Start med formålssparing for å nå mål -> hus, leilighet, BSU, bil, båt, innbo o.l
        
        Nedbetaling av gjeld trolig mest aktuelle spareform
        
        Sparing til pensjon ofte langt ned på prioriteringslisten (paradoksalt nok)
      - Fase 3 - Investeringsfase?
        
        Familie ofte etablert - noen parforhold brytes opp (rykker tilbake noen nivåer økonomisk sett)
        
        Mer aktuelt med egen pensjonssparing - er man I fast jobb vet man om tjenestepensjonen. Derfor blir også gjenværende behov klarere.
        
        Fortsatt behagelig nivå på pensjonssparing, mange år gjenstår
        
        Spare barnetrygden hvis økonomien tillater det?
        
        Oppspart av spareavtaler? Jo tidligere jo bedre.
      - Fase 4 - Barnefri?
        
        Barn som flytter hjemmefra og etter hvert står på egne be - foreldrenes utgifter reduseres
        
        Mer rom for sparing
        
        Ca +- 20 år til pensjon, meget aktuelt. mange innser at inntekten blir betydelig redusert ved overgang til pensjon
      - Fase 5 - Spare og nyte
        
        Forhåpentligvis god helse slik at livet kan nyte
        
        De fleste ferdig med store investeringer
        
        Rom for betydelig sparing
        
        Salg av enebolig for å bo i leilighet?
      - Fase 6 - Pensjonist?
        
        Nyte det som har blitt oppspart
        
        Mange ønsker rammelån uten nedbetaling - slik at eiendom og lignende gjøres mer likvid
      - Fase 7 - Eldre
        
        Lavt forbruk
        
        Bør fordele/planlegge arv
      - Nedbetaling av lån eller sparing?
        
        Sjeldent noe fasitsvar. Noen betraktninger bør gjøres først:
        
        Kunden er like formuende (eller forgjeldet) om ledige midler går til nedbetaling av gjeld eller plassering?
        
        Ved nedbetaling av gjeld reduseres renteutgiftene - kan derfor sammenlignes med en plassering med samme avkastning som lånerenten
        
        Plassering har normalt høyere risiko enn nedbetaling av gjeld. Bør være høyere forventet avkastning.
        
        Ved høy belåning bør en prioritere nedbetaling av gjeld - all gjeld trenger ikke nødvendigvis nedbetales før plassering startes
        
        Behov for nedbetaling av gjeld er ofte størst i tidlige livsfaser pga. høy gjeldsgrad. Bør ordnes romslighet i økonomien til å låne mer eller å kunne spare ytterligere
        
        En kunde som beholder noe av gjelden samtidig som det plasseres kan oppleve at den relative avkastningen blir høy. Dette siden plasseringen er belånt. Ofte ikke anbefalt, men kan være rett hvis kunden har økonomisk styrke til å tåle ev. tap på plasseringen.
        
        I valget mellom sparing I fond og nedbetaling av lån, er det teoretisk mest riktige svaret å velge det som gir høyest forventet avkastning - sammenligner enkelt og greit forventet avkastning på fond mot lånerenten.
        
        Bør drøfte kundens holdning til risiko, samt likviditet, beløpets størrelse og tidshorisont.
  - - - Ligning av barn:
        
        Barn kan ha egen arbeidsinntekt fra 13 år
        
        13 år er også grensen for egenpensjonsopptjening i folketrygden
        
        For barn under 13 år føres lønnsinntekt på forelder som tjener mest
        
        For 13-16 år leverer barn egen selvangivelse for lønnsinntekt, mens formuen fordeles i foreldres selvangivelse.
        
        for 17+ leveres egen selvangivelse og det føres egen formue
      - Ligning av samboere:
        
        Hovedregel er at samboere beskattes som to enkeltpersoner
        
        Et unntak er for samboere der den ene er meldepliktig samboer (mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden). Dette lignes som ektefeller.
      - Ligning av ektefeller:
        
        Ektefeller lignes under ett (hovedregel). Betyr at inntektene slås sammen og at formuen og gjeld slås sammen ved beregning av ekteparets samlede skatt.
      - Skatteklasser - fra og med 2018 har vi kun 1 skatteklasse. Tidligere fantes 1 og 2 (nr 2 er avviklet)
    - - Skattesystemet har i hovedsak to funksjoner:
        
        Inndrive skatt til fellesskapet
        
        Fordele inntekt mellom ulike grupper
      - Inntektsskatten er summen av tre ulike skatter:
        
        Trygdeavgift
        
        Trinnskatt (erstattet toppskatt fra 2016)
        
        Skatt på alminnelig inntekt
        
        Trygdeavgiften: Skal bidra til å finansiere ulike trygdeytelser i folketrygden. Deriblant syketrygd, arbeidsledighetstrygd og alderspensjon
        
        Trygdeavgift beregnes av personinntekten, som består av:
        
        Lønn og verdien av naturalytelser (fordel vunnet ved arbeid)
        
        Pensjon
        
        Næringsinntekt
        
        Trygdeavgiften har tre ulike satser:
        
        Pensjon -> lav sats 5,1% (for 2017)
        
        Lønn og verdi av naturalytelse/næringsinntekt fisk -> mellomsats 8,2% (for 2017)
        
        Næringsinntekt av jord, skog, rein og annet -> høy sats 11,4% (for 2017)
        
        Trygdeavgift beregnes fra første krone (finnes unntak). Dvs. at det er en bruttoskatt, som alle mottakere av inntektstypene er med å betale til fellesskapet. Dette var et av hovedpoenget til politikerne ved etablering.
        
        Frikort er et unntak for at folk med svært lav inntekt ikke skal betale trygdeavgift. For 2018 er denne grensen på kr 54.650.
        
        Trinnskatten: Innført i 2016 og erstattet toppskatten.
        
        Er også en skatt som betales med grunnlag i samlet personinntekt, som trygdeavgiften. Den er et virkemiddel for at de med høye inntekter skal betale relativt mer i skatt enn de med lave inntekter.
        
        Trinn 1: 1,4% skattesats (grensebeløp kr 169.000 - 237.900)
        
        Trinn 2: 3,3% skattesats (grensebeløp kr 237.900-598.050)
        
        Trinn 3: 12,4% (10,4 for Nord-Troms og Finnmark) grense 598.050 - 962.050
        
        Trinn 4: 15,4% (grensebeløp 962.050 >)
        
        Skatt på alminnelig inntekt: Er betegnelsen på et beløp vi kommer frem til etter å ha lagt til kapitalinntekter, og trukket ifra kapitalutgifter og en del andre fradrag. Disse kan være forskjellig for hver skatteyter. Denne skatten regnes derfor som en nettoskatt
        
        Grunnlaget for skatteberegningen:
        
        Personinntekt + kapitalinntekter - kapitalutgifter - fradrag = alminnelig inntekt
        
        Alminnelig inntekt - personfradrag = Beregningsgrunnlag
        
        Fradrag: Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Det gis også fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt
        
        Fradrag trekkes kun fra ved beregning av alminnelig inntekt (netto). Trinnskatt og trygdeavgift regnes fra personinntekt (brutto).
        
        Minstefradraget: Kostnader for å skaffe, vedlikeholde og sikre arbeidsinntekt eller annen inntekt.
        
        Hovedregel: Minstefradraget utgjør en fast prosent av personinntekten, men er begrenset av et maksimums og minimumsbeløp. (45% av lønn og 31% av pensjon)
        
        Maksimum: Maks ved kun lønn kr 97160, maks ved kun pensjon 83000
        
        Minimum: Min ved lønn kr 4000, minimum ved pensjon kr 4000. Hvis skatteyter kun har lønnsinntekt, gjelder kr 31800
        
        Reisefradrag: reiseutgift for å komme til jobb. Siden det er nokså stor egenandel vil kun de med lang reiseveg få fradrag. Terskelen går ved omtrent 32 km en veg. For 2018 er egenandelen kr 22350.
        
        Foreldrefradrag: Fradrag for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret. Maksbeløp kr 25000 for første barn, og kr 15000 for ytterligere barn. Gjelder for kun dokumenterte utgifter. Deles likt mellom ektefellene eller samboerne ved felles barn (kan bli enig om annen fordeling)
        
        Fagforeningskontigent: Fradrag for kontingent til landsomfattende arbedstakerorganisasjoner som har forhandlingsrett eller inngått tariffavtale på vegne av medlemmene (maksbeløp kr 3850)
        
        Gaver: Til visse godkjente humanitære, religiøse og andre organisasjoner (minstebeløp 500, maks fradrag kr 40.000)
        
        Pensjonssparing:eksempelvis tilskudd til den offentlige tjenestepensjonsordningen (maks kr 40.000)
        
        Personfradrag: kommer som et fradrag etter at alminnelig inntekt er beregnet. Satser:
        
        For 2018 og skatteklasse 1 er den på kr 54.750.
        
        Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms kr 15.500
        
        Skatt på pensjonsinntekt: Er i prinsippet lik som beskatning av lønn, men med noen endringer:
        
        Trygdeavgiften er lavere
        
        Minstefradraget er lavere
        
        Alders- og AFP pensjonister får et eget fradrag i utlignet skatt
        
        Fradrag: kr 29950 ved pensjonsinntekt på inntil kr 193.250, avkortes med 15,3% av pensjonsinntekt kr 193.250-290.000, avkortes med 6% av pensjonsinntekt fra 290.700
        
        -Når pensjonsinntekten er over 541.000 blir skattefradraget lik 0
        
        Særfradrag for enslig forsørger: Enslige skatteytere som mottar hel eller halv utvidet barnetrygd får eget særfradrag i alminnelig inntekt (hel: 51804 pr. år og delvis: 25908)
        
        Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt: Personer med lav alminnelig inntekt kan ha rett til skattebegrensning. Gjelder de som mottar:
        
        Etterlattepensjon
        
        Overgangsstønad for gjenlevende ektefelle
        
        Pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier
        
        Suppelerende stønad til personer med kort botid i Norge
        
        Skattebegrensning oppnås dersom alminnelig inntekt før fradrag ligger under ett fastsatt nivå (for enslige: 147.450 for gifte: 135.550)
      - Marginalskatt: Skatten på en marginal endring, en liten endring - skatten vi har betalt på siste krone, eller den skatten vi skal betale på en krones renteøkning.
        
        Endrer seg i hopp (4 stk hvis veldig lave inntekter holdes utenfor):
        
        Overgang fra ingen trinnskatt til trinn 1 - 22,25% marginalskatt
        
        Overgang fra trinn 1 til trinn 2 - 34,5%
        
        Overgang fra trinn 2 til trinn 3 - 43,6%
        
        Overgang fra trinn 3 til trinn 4 - 46,6
        
        Ved overgang fra trinn 1 til å utnytte maks minstefradrag: 32,6%
        
        Praktisk å beherske fordi vi bør vite om konsekvensene av:
        
        renteendringer på lån
        
        avkastning eller gevinst på finansielle plasseringer, evt. tap
        
        å gå opp eller ned i stilling eller ved permisjon
        
        skifte jobb og få annen inntekt
        
        inntektsendring som følge av sykdom eller arbeidsledighet
    - - Gunstige unntaksordninger som gjør at mange kan leie ut og selge med gevinst uten at noe av det skal beskattes - diskuteres om den burde minskes.
      - Privat eller næring? - Er en helhetsvurdering. Som utgangspunkt kan man si at det er næring ved å leie ut fem eller flere leiligheter til boligformål.
      - Utleie av bolig:
        
        Utleie av bolig en selv ikke bor i er skattepliktig (23%).
        
        Hvis boligen er en flermannsbolig (3 eller flere enkeltenheter med eget toalett og egen inngang) så er overskuddet av utleieregnskapet alltid skattepliktig
        
        Hvis eieren bruker flere av de selvstendige enhetene til egen bolig, skal disse regnes som en enhet
        
        Hvis den totale leieinntekten er inntil kr 20.000, er leieinntekten skattefri
        
        Hvis leieverdien av det som leies ut er lik eller mindre enn 50% av den totale leieverdien for hele boligen eller seksjonen, så er leieinntekten skattefri
        
        Hvis leieverdi er større enn 50%, må det avgjøres om leieinntekt overskrider 20.000
        
        Er leieinntekten større enn 20.000 er hele inntekten skattepliktig, da skal det regnskapslignes.
        
        Når leieforholdet er kortere enn 30 dager, regnes 85% av utleieinntekten som overstiger kr 10.000 som inntekt og beskattes som kapitalinntekt (innført i 2018 og rammer eksempelvis AirBnB)
      - Utleie av fritidseiendom: Utleie av fritidseiendom som ikke brukes selv er skattepliktig.
        
        Om fritidsbolig brukes i "normalt omfang" av eieren selv, og leies ut av og til, er de første 10.000 skattefrie
        
        Av det overskytende skal 85% av leieinntekten beskattes som finansinntekt (sjablongregel i stedet for regnskap)
      - Salg av bolig: Gevinst ved salg av bolig er skattefri hvis du har eid og bodd boligen selv i minimum ett av de to siste årene.
      - Salg av fritidsbolig: Gevinst ved salg av fritidsbolig er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før den selges.
    - - Nettoverdi av formuen er differansen mellom omsetningsverdi per 1. januar i ligningsåret, og den gjelder skatteyteren hefter for. Derimot er det ikke alle eiendeler som regnes med, eller som regnes med til omsetningsverdi
      - Formueskatten er todelt, en kommunedel og en statsdel:
        
        0,0% for enslige med 0-1480000, og ektepar med 0-2.960.000
        
        0,85% for enslige med mer enn 1.480.000, og ektepar med over 2.960.000
      - Poster som ikke medregnes:
        
        Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvider til inntil kr 3000
        
        Innbo og personlig løsøre inntil kr 100.000, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og båt
        
        Krav på lønn, utbytte og enkelte andre fordringer som ikke er forfalt
        
        Pensjonsrettigheter som kommer til utbetaling senere (eks. IPS eller IPA)
        
        Visse engangserstatninger- og forsikringsutbetalinger for personer som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret
        
        Restskatt og skatt som ikke er forfalt
      - Særlige verdsettelsesregler:
        
        Fast eiendom
        
        Aksjer gis en rabatt på 20%
        
        Livsforsikringspoliser fastsettes til gjenkjøpsverdien
        
        Fast eiendom beregnes etter følgende formel:
        
        Boligens verdi = areal P-rom*pris per kvadratmeter (eksempelvis boder, teknisk rom, uinnredet kjellerrom/loft og garasje regnes ikke som p-rom)
        
        Ligningsverdi fastsettes slik: primærbolig 25% av beregnet verdi, sekundærbolig 90% av beregnet verdi
  - - - Pensjonspyramiden:
        
        Folketrygd (den viktigste for de fleste)
        
        Tjenestepensjon og AFP
        
        Egen sparing (et effektivt virkemiddel for å oppnå ønsker fremtidig pensjon)
      - Folketrygden
        
        Et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført i 1967 ved lov om folketrygd (folketrygdloven). Mesteparten administreres av NAV. Alle personer som er bosatt i Norge er pliktig medlem.
        
        Pensjonsreformen har hatt til hensikt å redusere folketrygdens ytelser - for å bli mer bærekraftig. Mer ansvar ligger på de to andre pensjonsformene.
      - Pensjonsreformen - ny alderspensjon
        
        Oppsummert: Lengre levealder, samtidig som alder ved pensjon har blitt redusert. Betyr at flere mottar pensjon - og over en lengre periode. Samtidig som det er færre igjen som betaler for å dekke disse (blir for kostbar og enda vanskeligere å finansiere for fremtiden).
        
        Våren 2007 vedtok et bredt flertall i Stortinget pensjonsforlikeket, som her kalles pensjonsreformen.
        
        Overgangsregler og innfasing
        
        Ulike datoer for når de nye reglene for opptjening og for uttak av alderspensjon begynte å gjelde.
        
        Opptjening
        
        Fra 2010 begynte de nye reglene for opptjening av pensjonsrettigheter å gjelde for personer født 1954 og senere. Personer født i 1953 og tidligere følger de gamle opptjeningsreglene til de tar ut alderspensjon.
        
        For personer født i årene 1954-62 gjelder en gradvis overgang til nytt system
        
        Personer født i 1954 får 90% av gammelt system pluss 10% av rettighetene ved nytt system. Personer født i 1955 får 80% av gammelt system og 20% av nytt. Osv.
        
        Det nye systemet gjelder for fult for de født i 1963
        
        Uttak
        
        Fra 2011 begynte de nye reglene for uttak av alderspensjonen å gjelde
        
        Født 1942 og tidligere -> uttak etter gamle regler
        Født 1943 og senere -> uttak etter nye regler
        
        En viktig endring er at alle (som hovedregel) kan velge å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de fyller 62 år
        
        Alderspensjonen fra folketrygden endret etter pensjonsreformen - mer avhengig av hva den enkelte selv har betalt gjennom pensjonsgivende inntekt
        
        Hovedtrekk ved ny alderspensjon:
        
        Det skal lønne seg å arbeide, jo lenger - jo høyere pensjon
        
        Det er mulig å kombinere arbeid og pensjon - uten avkorting
        
        Alleårsregelen: alle år fra 13 til 75 teller (besteårsregelen er fjernet)
        
        Levealderjustering
        
        Fleksibel start for uttak fra 62 til 75 år
        
        Gradert uttak av alderspensjonen (20 - 100%)
        
        Bedre opptjening for ulønnet omsorgsarbeid, arbeidsledighet og ved førstegangstjeneste
        
        1954 til 1962 = Delvis nye opptjeningsregler
        
        1963 og senere = Bare nye opptjeningsregler
        
        Opptjening ny alderspensjon
        
        De nye opptjeningsreglene kan sammenlignes med en sparekonto hvor: pensjonsgivende inntekt * 18,1%
        
        Inntekt opp til 7,1G godskrives pensjonsbidrag hvert år
        
        Gjennomsnittlig G legges til grunn
        
        Den nye ordningen belønner i liten grad høye inntekter (godt argument for egen sparing)
        
        Verdien av pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet (MERK: man har gått bort fra regulering ved G)
        
        Spesialregler for arbeidsledige, førstegangstjeneste, uføretrygdet og ulønnet omsorgsarbeid (får dekt gap opp til 4,5G)
        
        Uttaksregler ny pensjonsordning;
        
        Alle kan starte uttak fra 62 år
        
        Den nye pensjonen kalles inntektspensjon
        
        Kan tas ut uavhengig om man fortsetter å jobbe -> kan ha full lønn og ta ut full pensjon
        
        Pensjonsbeholdningen deles på forventet gjenværende levetall -> kalles delingstall
        
        Delingstall genereres for hvert årskull fra og med 1954. Disse er månedlige og felles for menn/kvinner. Fastsettes når årskullet fyller 61 år (baseres på dødelighetsrater siste 10 år)
        
        Personer som dør før pensjonsbeholdning er tømt mister gjenstående beløp
        
        Personer som lever lengre fortsetter å motta til de dør
        
        Utregning; 100% uttak beregnes slik:
        
        Pensjonsbeholdningen / delingstallet på uttaktstidspunkt
        
        Logikk = Senere årskull må enten jobbe lengre for å oppnå samme utbetaling, eller nøye seg med lavere pensjon.
        
        Uttaksalder:
        
        Mellom 62 år og 75
        
        Alle vil få utbetalt fra 75 år
        For uttak tidligere enn 67 år MÅ pensjonen du vil motta være minimum lik minste pensjonsnivå (garantipensjonen)
        
        Fra 67 år kan alle starte uttak
        
        Regulering av pensjon under utbetaling
        
        Hovedregel = lønnsvekst
        
        Dårligere regulering når den kommer til utbetaling. Da er den lønnsvekst - 0,75%.
        
        Fratrekket for pensjon under utbetaling gjør at pensjonens utvikling blir dårligere enn lønnsveksten og antas å bli høyere enn kostnadsveksten (inflasjonen). Gir derfor reallønnsvekst, men dårligere enn for de i arbeid
        
        Minste pensjonsnivå:
        
        Ordinær sats: er 1,85G (ektefelle med uføretrygd osv)
        
        Høy sats: 2G (enslig pensjonist, årlig inntekt under 2G)
      - Den gamle ordningen for alderspensjon
        
        To ytelser som utgjør basispensjonen:
        
        Grunnpensjonen
        
        Tilleggspensjonen
        
        Grunnpensjonen:
        
        1 G for enslig pensjonist
        
        90% av G for pensjonist som lever sammen med uføredrygdet eller alderspensjonist, person som mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for eller ektefelle som har inntekt inkl kapitalinntekt større enn 2 G
        
        Samboere likestilles dersom de har eller har hatt felles barn, har tidligere vært gift eller har hatt samme adresse i min. 12 av siste 18 mnd.
        
        Tilleggspensjonen: Baseres på pensjonsgivende inntekt (personinntekt.
        
        Formel -> (inntekt gjennomsnittlig G - G) / Gjennomsnittlig G = Pensjonspoeng
        
        Eksempel: inntekt på kr 300.000 i 2016 ville gitt (300000-91740) / 91740 = 2,27 pensjonspoeng
        
        Begrensninger ved høy inntekt:
        
        0-6G -> full uttelling
        
        6-12G -> teller med 1/3
        
        Over 12G -> teller ikke
        
        Viktige momenter:
        
        Maks antall pensjonspoeng for et år er 7
        
        For å få opptjening, må pensjonsgivende inntekt være større enn gjennomsnittlig G
        
        Gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene gjennom arbeidskarrieren kalles sluttpoeng. Pensjonens størrelse er derfor i stor grad basert på de beste årene i arbeidslivet - omtales som "besteårsregelen" (VIKTIG)
        
        Må ha 40 år med pensjonspoeng for full opptjening
        
        Eks. beregning av tilleggspensjon:
        
        Faktisk G x sluttpoeng x pensjonsprosent x opptjeningsår / 40
        
        Levealderjustering
        
        Ved uttak av levealderjusteres samlede basispensjonen ved å dele på et forholdstall. Dette er paralellen til delingstall som vi har idag
        
        Baseres på gjennomsnittet av dødelighetsrater for eldre årskull de siste 10 årene før fastsettelsestidspunktet
        
        To effekter ved levealderjustering:
        
        Nye årskull får høyere forholdstall og lavere pensjon
        
        Tidlig uttak gir høyere forholdstall og lavere utbetaling (totalbeløpet blir uansett det samme - forutsatt at levealderjusteringen er rett)
        
        Minste pensjonsnivå
        
        Personer med liten eller ingen tilleggspensjon mottar et pensjonstillegg - tidligere kalt særtillegg
        
        Minste pensjonsnivå er en garantert minste alderspensjonsytelse, som erstatter begrepet minstepensjon
    - - Utgjør pensjon fra arbeidsforhold - er svært ulikt fra offentlig til privat sektor
      - Privat tjenestepensjon
        
        Kan være ytelsesbasert, innskuddsbasert eller hybrid
        
        Innskuddsbasert tjenestepensjon
        
        Er en garanti for et innskudd - men ikke for fremtidig pensjon
        
        Ved å ta høyere risiko når det er lang tid til pensjonsalder, kan man (basert på statistikk) oppnå en større pensjon den dagen man skal ta den ut
        
        Pensjonsbeholdningen i innskuddspensjonen er avhengig av to faktorer:
        
        Hvor mye som er innbetalt
        
        Hvor god avkastningen har vært
        
        Utbetaling må være avtalt til minst 77 år og ikke kortere enn i 10 år, uansett oppstart
        
        Ved medlemmets død arves eventuell restkapital (dette skiller seg fra andre ordninger)
        
        Ansatte som slutter etter minimum 12 måneders ansettelse, får et pensjonskapitalbevis som viser opptjent kapital. Det betyr at kortere vikariater hos forskjellige arbeidsgivere ikke gir opptjening til tjenestepensjon (kun i folketrygden)
        
        Man kan kreve at ulike pensjonskapitalbevis i samme institusjon (livselskap) blir slått sammen. Man har også rett til å flytte pensjonskapitalbevis mellom selskaper, og de kan flyttes til en annen innskuddsordning (eks. IPS)
        
        Ytelsesbasert tjenestepensjon
        
        De eldste, og mange av de beste avtalene er ytelsesbaserte avtaler. Disse reguleres gjennom foretakspensjonsloven
        
        Ytelsesbaserte ordninger sikrer den ansatte en samlet pensjon som utgjør en avtalt prosent av pensjonsgrunnlaget, normalt 50-70% (lønnen i siste arbeidsår)
        
        Alle ansatte over 20 år og min 20% stilling
        
        Det kreves mellom 30 og 40 års medlemskap i ordningen for å få fulle rettigheter
        
        Ytelsesbasert tjenestepensjon er en nettoordning
        
        Livsforsikringsselskapet er den som garanterer ytelsen og krever inntekter fra bedriften
        
        Pensjonsselskapet bestemmer plasseringen og må garantere en grunnlagsrente (minste avkastning)
        
        Risiko: Bæres av bedriften ved den må betale inn mye til ordningen når avkastningen er lav, og motsatt hvis høy.
        
        Kan ha regler om barne- og etterlattepensjon, men ellers vil restbeløpet tilfalle forsikringsselskapet.
        
        Ved slutt: enten overføring av verdi og ansiennitet eller fripolise
        
        Hybridløsning
        
        Innført fra 2014 (mellomting)
        
        Uttak tidligst ved 62 og senest 75
        
        Ytelsen er livsvarig
        
        Kan starte utbetaling fra 62 år, uavhengig av hva som gjøres med alderspensjonen
        
        Uttak kan kombineres med fortsatt arbeid - uten avkortning
        
        Opptjeningen fortsetter hvis man jobber
        
        Uttak må senest starte ved 75 år
        
        Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) påla i 2006 de fleste bedrifter å tegne tjenestepensjon for ansatte
        
        For å ha rett på dette må en ansatt ha minimum 20% stilling og være medlem av folketrygden
        
        Reglene:
        
        Minimum 2% av ansattes lønn mellom 1G og 12G
        
        Kan økes til maks 7% av lønn mellom 0 og 12 G, og i tillegg betale 18,1% av eventuell lønn mellom 7,1 og 12G
        
        Bedriften skal dekke kostnadene ved ordningen
      - Offentlig tjenestepensjon
        
        Denne er ikke helt tilpasset pensjonsreformen, endringer vil sannsynligvis komme
        
        Lovregulert ved lov om statens pensjonskasse
        
        Hovedtrekk:
        
        Ytelsesbasert, 66% av lønn inntil 12G
        
        Pensjon basert på sluttlønn - ikke gjennomsnitt
        
        Levealderjustering
        
        Arbeidstaker betaler selv 2% av lønn opp til 12G (får skattemessig fradrag)
        
        Uttak fra 67 år
        
        Avkorting dersom inntekt fra offentlig sektor på mer enn 14 t/uke. Gjelder ikke for privat sektor.
        
        Full opptjening etter 30 år om man er medlem i SPK (statens pensjonskasse)
        
        En som slutter i det offentlige etter minimum 3 år får bevis på opparbeidet rettighet
      - Privat AFP
        
        Ny ordning fra 2011 - alle med rett til AFP vil få ytelsen, ikke bare de som slutter å jobbe.
        
        Regler for bedriften:
        
        Må være medlem i fellesordningen for AFP
        
        Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiften, mens bedriften dekker 2/3 ved å betale 2,5% av lønnsutbetaling mellom 1-7,1G for ansatte under 62 år (2017 regler)
        
        Omtrent halvparten av alle i privat sektor har denne ordningen
        
        Regler for ansatte:
        
        7 av siste 9 år før man fyller 62 år, men minimum 20% stilling
        
        Egne regler for de født 1954 eller tidligere
        
        Må stå i arbeid frem til en starter uttak av AFP og ha arbeidet sammenhengende 3 siste år
        
        Utbetaling:
        
        Livsvarig tillegg til alderspensjonen - som betyr at mottaker må ta ut hel eller gradert alderspensjon samtidig for å få innvilget AFP
        
        Kun personer som oppfyller reglene om minste pensjonsnivå som kan starte uttaket før de er 67 år. AFP medregnet.
        
        Må tas ut 100%
        
        AFP kan kombineres med fortsatt arbeid, uten avkortning
        
        Kan ikke kombineres med uføretrygd
      - AFP i offentlig sektor
        
        Nokså lik gammel AFP ordning i privat sektor
        
        Fra 62-64 år = folketrygdberegnet AFP
        Fra 65-67 år = 66% av lønn
        
        Kan ikke kombineres med samtidig utbetaling av alderspensjon fra folketrygden
    - - Egen sparing skal dekke gapet mellom pensjonen man ønsker og den pensjonen man kan forvente seg
      - Jo tidligere jo bedre. Ikke sitt på gjerdet å vent
      - Hvor god er kundens mulighet til å sette sparemål?
      - Se "din pensjon" hos NAV
    - - Er svært individuelt
      - 45% mener de bør ha pensjon mellom 70 og 89% av sluttlønn
      - 16% mener de trenger mer
      - Mange kan regne med å få ca 50% i sluttlønn i alderspensjon og ca 10% fra tjenestepensjon
      - Gjeld eller ikke gjeld?
      - Dette er tiden for å høste av tidligere sparing
      - Ikke gå for mye i detalj - det viktigste er å starte sparingen!
    - - Folketrygdens uføretrygd:
        
        Formål = sikre inntekt for personer som har fått sin inntekts- og arbeidsevne varig nedsatt på grunn av "sykdom, skade eller lyte".
        
        De første 12 månedene vil en få utbetalt sykepenger. Disse dekker 100% av lønn og utbetales i ett år. NAV dekker opp til 6G, men de fleste har ordninger fra arbeidsgiver som dekker resterende
        
        Arbeidsavklaringspengene dekker 66% av tidligere inntekt, og utbetales inntil det er avklart om uførhet blir varig
        
        Ved 67 år går uføretrygd over til alderspensjon
        
        Beregning av uføretrygden:
        
        66% av tidligere inntekt opp til 6G (3 beste av 5 år ved beregning)
        
        Skattes som lønn
        
        Gunstigere levealderjustering
      - Offentlige uførepensjoner
        
        3% av inntekt opp til 6G, som sammen med folketrygdens uføretrygd blir 69%
        
        69% av inntekten mellom 5 og 12G
        
        Kronetillegg på 25% av G
      - Private tjenestepensjons uføredekninger
        
        Maksimal uføredekning ved en privat tjenestepensjon er satt til nivået der hvor offentlig uførepensjon er. Med andre ord sikret opp til 69% opp til 12G, pluss kronetillegg på 25% av G
      - Behovet for privat uføreforsikring
        
        De fleste får betydelig inntektsreduksjon ved uførhet
        
        Disse to dimensjonene er viktig:
        
        Hvor stort blir inntektsgapet?
        
        Når kommer inntektsgapet?
        
        Kalkuler månedlig nettotap (og årlig)
        
        Vil inntektstapet gå greit eller leder det til en katastrofe?
        
        Behovet for uføreforsikring er gjerne størst om man har en familie som er avhengig av inntekten
        
        Viktig at utbetalingen kommer til rett tid. Er forskjell på uførepensjon og uførekapital!
  - - - Barnets verger er på mange områder gitt som oppgave å bestemme på vegne av barnet, men enkelte avgjørelser må tas av fylkesmannen
      - Mindreåriges rettslige handleevne
        
        Rettslig handleevne er evnen til selv å kunne stifte rettigheter og plikter - samt pådra seg ansvar
        
        Rettslig disposisjonsevne: evnen til å inngå avtaler og til å råde over økonomiske midler
        
        Hovedregel: "en mindreårig kan ikke selv foreta handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt"
        
        Manglende evne til å foreta rettslige handlinger -> eks. ved kjøp, salg, gaveløfter, pantsettelser, bytte, utlån og utleie. Kan ikke pådra seg gjeld eller binde seg til fremtidig betalingsplan
        
        Unntak fra hovedregel:
        
        Adgang til å inngå arbeidsavtaler og drive næring etter fylte 15 år
        
        Disposisjonsrett over midler tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år
        
        Disposisjonsrett for midler den mindreårige (uavhengig av alder) har fått til egen rådighet
        
        Unntak hvor mindreårig har rettslig disposisjonsevne
        
        1. Adgang til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet:
        
        Jf. vergemålsloven §10 kan en mindreårlig som har fylt 15 år selv inngå en arbeidsavtale -> en mindreårig under 15 trenger samtykke
        
        En mindreårig kan uansett alder si opp en arbeidsavtale. Det kan også verger gjøre ved riktig hensyn/motivasjon -> eksempel konflikt ved skolesituasjon eller helse
        
        Verger kan med skriftlig samtykke fra fylkesmannen gi tillatelse til at en mindreårig som har fylt 15 kan drive bestemt næringsvirksomhet (en rekke regler rundt dette mtp. forvaltning av kapital osv)
        
        2. Rådighet over midler den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet:
        
        En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til rådighet -> gjelder også avkastning på slike midler (eks. PC kjøp ved egne midler, foreldre kan ikke annullere)
        
        Mindreårige mellom 13 og 15 som har arbeid med verges samtykke, kan bare disponere lønnen i den utstrekning vergen tillater det. Lønnen er dog den mindreåriges.
        
        Rådigheten gir derimot ikke adgang for inngåelse av avtaler som medfører plikter utover vanlig kjøpsavtale (telefonabonnent, stifte gjeld osv)
        
        Dersom hensynet til den mindreårige krever det så kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midlene. Hvis den mindreårige er fylt 15, kreves det samtykke fra fylkesmannen for å frata denne. Hvis dette besluttes så må fylkesmannen gi den aktuelle finansinstitusjonen melding om dette.
        
        Virkning av at den mindreårige har handlet ut over sin rett:
        
        Generelle avtaler
        
        Dersom en mindreårig foretar en rettslig handling som dekkes av hovedregelen for mindreårige, vil det som hovedregel medføre at avtalen ikke er bindende -> eksempelvis ved inngåelse av arbeidsavtale for en 14 åring uten samtykke
        
        Spesielt ved bruk av penger
        
        Dersom en mindreårig inngår en avtale med penger som denne er i besittelse av, men ikke har rett til å råde over, kan motparten likevel gjøre avtalen bindende - >gjelder ikke dersom motpart burde forstått at den mindreårige ikke hadde rett til å råde over pengene
        
        Plikt til å levere tilbake det som er mottatt:
        
        Dersom avtalen er ugyldig, kan den ikke gjøres gjeldende mellom den mindreårige og motparten -> partene skal da levere tilbake det som er mottatt. Om tilbakelevering ikke kan skje, skal verdi erstattes.
        
        2 more items...
        
        Rettsbruddsevne: evnen til å bli pålagt straffe- og erstatningsansvar
        
        Straffeansvar
        
        Nedre grense for straff er 15 år
        
        Det er særlig varsomhet tilknyttet fengselsstraff for mindreårige
        
        Erstatningsansvar
        
        Erstatningsansvar for barn og ungdom:
        
        Hovedregel i norsk erstatningsrett er at den som har handlet forsettelig (med vilje) eller uaktsomt (uforsvarlig), blir erstatningspliktig for den skade som er påført andre eller andres eiendom
        
        Utgangspunktet er at barn og ungdom også plikter å betale erstatning, dersom vilkårene foreligger. Dette gjelder i den grad det er rimelig (helhetsvurdering)
        
        Erstatningsansvar for barn kan generelt deles i tre aldersgrupper:
        
        Under 6 år: Det er bare erstatningsansvar for barn under skolepliktig alder i ekstraordinære tilfeller -> i praksis ikke vanlig
        
        6 til 12 år: Skal mye til for å pålegge barn opp til 12 år erstatningsansvar -> hovedsaklig i tilfeller ved skadeverk med vilje
        
        12 år og oppover: Gradvis mer aktuelt å pålegge erstatningsansvar, også for uforsiktighet
        
        Foreldre/vergers erstatningsansvar:
        
        Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år "såfremt de har latt det mangle på tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig -> eksempelvis sykling uten tilsyn i nabolaget (riper i billakk)
        
        Uansett egen skyld er foreldre ansvarlig for skade voldt forsettelig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorg for, med inntil kr 5000 i hvert tilfelle
    - - Verge:
        
        Normalt er foreldrene verge for egne barn under 18 år, og vergemålslovens ordning er at den eller de som har foreldreansvaret også er verger etter loven
        
        Foreldre som er gift har foreldreansvaret sammen for felles barn
        
        Foreldre som er separert eller skiller seg, kan avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene -> merk at avtaler om foreldreansvaret som ikke følger lovens hovedregel må meldes til folkeregisteret for å være gyldig
        
        Barneloven §35 bestemmer at når foreldre ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født - har mor foreldreansvaret alene
        
        Vergens oppgaver:
        
        Økonomiske forhold:
        
        Vergens hovedoppgave er å handle på vegne av den mindreåriges økonomiske forhold
        
        Er den mindreårige over 12 år, skal han eller hun bli rådført før det treffes avgjørelser (vergene plikter ikke å føye seg etter meningene)
        
        Vergen skal sørge for at eiendeler som ikke forvaltes av fylkesmannen holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og forsikret på en betryggende måte
        
        Vergen sørger for forvaltning av finansielle eiendeler som ikke overstiger 2G
        
        Personlige forhold:
        
        En avgjørelse er personlig når det er personlige elementer som i det vesentlige motiverer en beslutning. Eks. spørsmålet om å motta arv eller søke om ytelser
        
        Hvem barnet skal bo fast hos og samvær (skole osv). Etter fylte 12 år skal barnets ønsker vektlegges
        
        Den mindreåriges klagerett:
        
        En mindreårig som er uenig i verges avgjørelse kan bringe spørsmålet inn for fylkesmannen -> ikke krav om skriftlighet. Fylkesmannen må behandle klagen uansett alder på mindreårig.
        
        Forholdet mellom vergene
        
        Vergene handler i fellesskap - så lenge ikke særskilt er bestemt
        
        Blir vergene ikke enig om et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer fylkesmannen avgjørelsen
        
        Fullmakt
        
        En verge kan gi den andre vergen fullmakt til å opptre alene som verge. Et viktig poeng er at fullmakten er underforstått mellom vergene ettersom det ofte ikke foreligger skriftlige fullmakter (er likevel gyldig)
        
        Fullmakter kan være generelle eller gjelde bestemte spørsmål
        
        Når vergene ikke bor sammen (eneforsørger)
        
        Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge vergene, kan fylkesmannen bestemme at den ene vergen alene skal disponere over bankkonto -> primært gjøres dette hvis den andre vergen ikke er i stand til å opptre som verge
      - Vergemålsmyndighetene
        
        Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet -> tidligere lå denne rollen hos overformynderiet i kommunene (ble for ulik behandling)
        
        Fylkesmannen behandler saker etter loven i første instans -> oppnevning av verger, fastsettelse av verges utførelse, forvaltning av midler for personer under vergemål
        
        Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet (kan nå hit ved klage eller anke på fylkesmannen)
        
        Begrensninger i vergenes handleevne - disposisjoner som krever fylkesmannes samtykke:
        
        Erveve eller avhende fast eiendom eller rettighet som ligger til fast eiendom
        
        Pantsette fast eiendom eller påhefte den en servitutt (begrensning ved bruk)
        
        Forpakte eller leie bort fast eiendom, herunder bolig
        
        Si opp leieavtale eller avtale om bortforpaktning
        
        Drifte fast eiendom
        
        Erverve livsforsikring, livrente eller føderåd
        
        Ved inngripende disposisjoner som får langvarig virkning, slik som kjøp av eiendom, kreves fylkesmannens samtykke
        
        For banken er det viktig å få fremlagt fylkesmannens samtykke ved overføring av mindreåriges midlere til erverver av fast eiendom. Også der hvor banken er pantsetter.
        
        Det er også egen bestemmelse for stiftelse av gjeld. Hovedregel er at verger må ha samtykke fra fylkesmannen for å stifte gjeld på vegne av mindreårige
        
        Ved lån fra Statens lånekasse til mindreårige kreves ikke samtykke
        
        Forvaltning av finansielle eiendeler:
        
        Hovedregel er at fylkesmannen skal forvalte mindreåriges finansielle eiendeler -> dvs penger, bankinnskudd, andre pengekrav, andel i selskap, livspoliser og finansielle instrumenter.
        
        Bakgrunnen er ønsket om å bidra til en trygg forvaltning for mindreårige -> redusere fare for å sløse bort penger eller at det tas for høy risiko
        
        Unntak: Vergens adgang til å forvalte finansielle eiendeler:
        
        Finansielle eiendeler som utgjør mindre enn 2G kan vergene forvalte
        
        Penger som ikke forvaltes av fylkesmannen etter loven settes på bankkonto i eierens navn (kun bankkonto)
        
        Det er imidlertid adgang til å gi mindreårige gaver i form av aksjer, aksjefond osv
        
        Det kan i visse tilfeller bestemmes at fylkesmannen skal forvalte midler som er under forvaltningsgrensen - likeså kan de i enkelte tilfeller ved særlig grunn unnlate å forvalte midler over grensen
        
        Unntak: alternativ forvaltning etter bestemmelser av giver eller arvelater:
        
        Ikke alle ønsker at midler over 2G skal forvaltes av fylkesmannen. Eks. ved gave eller arv
        
        For arv kan det testamenteres at andre skal forvalte arven og at fylkesmannen ikke skal stå for tilsyn/forvaltningen
        
        For gaver stilles det tre krav:
        
        Det må settes opp et skriftlig brev
        
        Gavebrevet må være datert (ikke krav om vitner)
        
        Gavebrevet må være skrevet og datert senest på det tidspunkt gaven gjennomføres
        
        Ved gavebrev og testament har man også anledning til å utsette tidspunkt for når mottakeren fritt kan disponere over midlene. Dersom ingenting spesifiseres, disponeres midlene fra 18 år.
        
        Det er også mulig å bestemme at en gave gis på forutsetning av at mottakeren benytter gaven til bestemte formål
      - Kontoavtale i bank for mindreårig:
        
        Loven har bestemt at en mindreårig over 15 år bør kunne opprette kontoavtale uten samtykke fra verger for midler som hun eller han selv kan råde over.
        
        Mindreårige fylt 15 kan følgelig disponere midlene uten vergens samtykke - forutsatt at beløp er under grense for fylkesmannens forvaltning (2G)
        
        Mindreårige over 15 år kan opprette betalingskort (debet) og nettbankavtale. Dette ble gjort mulig etter påtrykk fra Finans Norge.
        
        Vergens rett til å opprette konto for mindreårige
        
        En verge kan inngå avtale om konto i den mindreåriges navn uten den andre verges samtykke. Ved inngåelse skal vergen opplyse om det finnes andre verger -> hvis ja, så skal banken informere den andre vergen om opprettelse av konto
        
        Hver konto merkes med disposisjonsrett eller ikke
        
        Husk å kreve dokumentasjon på verge eller foreldreansvar
        
        Kontoer tilknyttet vergen eller fylkesmannens disposisjon
        
        Midler som etter vergemålsloven eller vedtak om vergemål bare kan disponeres av vergen eller fylkesmannen, skal ikke settes inn på konto som person under vergemål disponerer selv
        
        Har kontohaver under vergemål flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap med mindre skriftlig melding om annet foreligger fra fylkesmannen eller vergene.
  - - - Lovens utgangspunkt - fordeling arv etter arvelovens regler
        
        Dødsboet for 3 forskjellige grupper:
        
        Enslige
        
        Samboere
        
        Ektefeller
        
        Enslige
        
        Alle verdier personen eier på dødstidspunktet, samt eventuelle etterbetalinger (eksempelvis pensjon)
        
        Samboere:
        
        Avdødes eiendeler
        
        Avdødes andel av verdier i sameiet
        
        Samboeravtale kan gi klarhet mtp. hvem som eide hva - dette betyr at en samboeravtale har indirekte arvemessig påvirkning
        
        Ektefeller
        
        Lovregulert i ekteskapsloven
        
        Deling ved ektefelleskifte, og deretter dødsboskifte
        
        Ektefellenes formuesordning får stor betydning (særeie, felleseie, eventuell skjevdeling)
        
        Reglene for skjevdeling er aktuelle for ektefelleskifte ved dødsfall - både arvingene og gjenlevende kan kreve midler skjevdelt etter ekteskapsloven. Innebærer at verdien av felleseiemidler kan holdes utenfor fordelingen. Gjelder for midler ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, arv, samt gaver fra andre enn ektefellen.
        
        Avdødes særeiemidler går inn i dødsboet i sin helhet
      - Arv til slektsarvinger
        
        Opereres med 3 arvegangsklasser:
        
        Første arvegangsklasse = Livsarvingene (barn, barnebarn osv)
        
        Andre arvegangsklasse: Foreldre, søsken, nevøer/nieser osv
        Tredje arvegangsklasse: Besteforeldre, tanter/onkler, søskenbarn
        
        Dersom avdøde hadde livsarvinger er det kun disse som får arv etter avdøde. Fordeles likt på hver linje. Arvinger som er i live "sperrer for" arv til arvinger lenger nede. Dette prisnippet medfører at fordeling kan bli ulik ved foreksempel ulikt antall barnebarn på hver linje.
        
        Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, går arven til arvinger i andre arvegangsklasse - også her er det lik fordeling på hver linje
        
        Dersom ikke arvinger i første eller tredje arvegangsklasse går det til tredje arvegangsklasse. Samme prinsipp for fordeling. Arvetavlen stopper imidlertid ved søskenbarn - deres barn har ingen arverett etter avdøde.
        
        Om det ikke er arvinger i noen av klassene så går arven som utgangspunkt til staten med mindre det er opprettet testament!
        
        Kan være god rådgivning for samboere uten noen arvinger i arvegangsklassene
      - Arv til ektefelle og samboer
        
        Ektefeller relativt godt sikret i arveloven, mens bare noen samboere er sikret (arven er betydelig mindre også)
        
        Samboere:
        
        Nye regler i 2009: kun samboere som har, har hatt eller venter felles barn som har arverett, med mindre testament er opprettet
        
        Ikke krav om samme registrert folkeregistrert adresse, men det teller positivt i tvistetilfeller
        
        Arven utgjør inntil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). De første kronene går da til samboer fremfor arv til slektsarvingene!
        
        Samboere som ikke har barn sammen har altså ingen arverett med mindre det opprettes testament - uansett hvor lenge man har vært samboere.
        
        Ektefeller:
        
        Har alltid arverett - normalt større enn samboere
        
        Gradering etter hvor i arvetavlen avdødes slektninger befinner seg
        
        Arvelovens fordeling mellom ektefeller og slektsarvinger er slik:
        
        Er nærmeste slektsarvinger i første arvegangsklasse (livsarvingene) går 1/4 av arvelaters formue til ektefellen, og 3/4 til slektsarvingene. Ektefellen har likvel rett på mininmum 4G (går fremfor livsarvingene)
        
        Er nærmeste slektsarving i andre arvegangsklasse går 1/2 av arven til ektefellen og 1/2 til slektsarvingene. Det er en minimumsarv på 6G til ektefellen (går fremfor livsarvingenes rett)
        
        Er nærmeste slektsarving i tredje arvegangsklasse går hele arven til ektefellen
        
        Dersom ektefellene var separert ved dom eller bevilling på det tidspunkt arvelateren døde, opphører ektefellens rett til arv. Faktisk seperasjon (fraflytting), opphever altså ikke arveretten for ektefeller.
        
        For samboere vil faktisk samlivsbrudd (fraflytting) gi tilsvarende virkning (må være permanent)
      - Testasjonsretten
        
        En person kan mens han er i live, gi bort sine verdier slik han ønsker - kalles livsdisposisjoner.
        
        En forutsetning at overførsel skjer mens personen er i live
        
        Gaver gitt på dødsleiet ansees alltid som en dødsdisposisjon
        
        Ved dødsdisposjoner må man forholde seg til:
        
        Formkrav: Testamentsreglene
        
        Innholdsbegrensninger: Reglene for pliktdelsarv til livsarvingene og minstearv til ektefeller
        
        Formrav for testament:
        
        Skriftlig
        
        Underskrives av to vitner (må være tilstede og over 18 år) og ikke i dårlig sinnsforfatning, ikke ha fordel av testamentet eller være i nær familie
        
        Ufravikelige krav
        
        Bør også ha dato
        
        Kan ikke tinglyses, men kan oppbevares hos tingretten mot et lite gebyr
        
        Testator kan tilbakekalle eller endre testamentet (unntak fra denne friheten ved arvepakt!) Arvepakten er bindende
        
        Innholdsbegrensninger for testament:
        
        Beskyttelse av livsarvinger og ektefelle, som har krav på visse andeler av boet
        
        Pliktdelsreglene for livsarvinger:
        
        Hele dødsboet dersom avdøde var enslig
        
        Hele dødsboet minus 4G dersom avdøde hadde samboer som han/hun hadde barn med
        
        3/4 av dødsboet dersom avdøde var gift
        
        I enkelte tilfeller ønsker man annen fordeling - da må testament opprettes. Man kan imidlertid ikke gjøre barna arveløse, en del av dødsboet er beskyttet (kalles pliktdelsarven)
        
        Livsarvingene har krav på 2/3 av dødsboet. Begrenset til 1.000.000 til hvert barn/barns linje
        
        Grensen for fjernere livsarving enn barn er kr 200.000 - kun aktuelt dersom det er flere barnebarn og avdødes barn er død fra tidligere
        
        Minstearv for ektefeller:
        
        Hvis arvelater ønsker å redusere arven til sin ektefelle ved testament, må arvelater informere ektefellen om dette. Kan ikke reduseres under minstenivået på 4 eller 6G avhengig av type arveklasser
        
        Minstearv for samboer:
        
        Arveretten på 4G ved samboere med felles barn kan fravikes i testament (ikke beskyttet slik som for ektefeller). Samboer må informeres.
        
        Er også anledning til å testamentere 4G til samboer på bekostning av avdødes særlivsarvinger, dersom samboerskap på dødstidspunktet har vart i minst 5 år
      - Forsikringsbegunstigelse:
        
        For livsforsikringer er utgangspunkt at ektefellen har rett på hele den forsikringssummen som utbetales ved død (avviker fra reglene i arveloven). Rekkefølge:
        
        Begunstiget
        
        Ektefelle
        
        Arving etter lov eller testament
    - - Arveavgiften ble fjernet i 2014
      - Arv og gaver større enn 100.000 skal oppgis i skattemelding - med utløser ikke skatt.
      - Kontinuitetsprinsippet:
        
        Overtar inngangsverdien til arvelater ved overførsel (ikke ny verdifastsettelse)
      - Diskontinuitetsprinsippet:
        
        Foretas ny verdifastsettelse i forbindelse med arv- og gaveoverføringer (noen unntaksregler medfører diskontinuitet)
      - Reglene gjelder kun når arvingene overtar eiendelene som en del av arveoppgjøret. Dersom man i stedet selger verdien fra dødsboet gir salgssummen ingen beskatning for arvingene. Gevinstbeskatning og fradrag skjer da i døsboet
        
        Aksjer og aksjefond:
        
        Skattemessig kontinuitet
        
        Overtar/trer inn i arvelaters/givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet fradrag for skjerming og øvrige skatteposisjoner tilknyttet andelen/aksjen
        
        Bolig og fritidsbolig:
        
        Kontinuitet og diskontinutet ved arv og gave
        
        Unntak for enkelte boliger for å unngår negative konsekvenser: for bolig, fritidseiendom og gårdsbruk- skogbruk settes inngangsverdi til markedsverdi ved overdragelse (reduserer potensiell skatt - kunne solgt skattefritt)
        
        Et vilkår at eier har brukt eiendommen som egen bolig minst ett av de to siste årene før dødsfall/gavetidspunkt. For fritidseiendom er fritaksvilkår bruk som egen fritidsbolig minst 5 av siste 8 år
        
        Unntak fra dokumentavgiften på 2,5%:
        
        Overdragelse til ektefelle (gjelder alle typer bolig og eiendom - kun tinglysningsgebyr)
        
        For samboere må man betale dokumentavgift for andelen man kjøper seg inn i (kan eventuelt tinglyse sikringsobligasjon med urådighet som sikrer at samboer ikke kan disponere boligen uten den andres samtykke)
        
        Ved arv (fyller ut hjemmelserklæring), ved videreskjøting tilkommer dokumentavgift
        
        Samboere har fritak ved arv
    - - Innledende fase av dødsbobehandlingen
        
        Ved død, meldes dødsfallet til tingretten - skaffer oversikt over arvinger (fullmektig)
        
        Arvinger har 60 dager på seg til avgjøre om de vil
        
        Overta boet i uskifte, altså ikke foreta skifte (om noen har rett til det)
        
        Skifte privat, og overta ansvaret for boet (styring over eiendeler og ansvarlig for gjelden)
        
        Skifte offentlig, og overlate bobehandlingen til tingretten
      - Særdeles viktig at man ikke signere dokumenter om privat skifte eller uskifte før man har fått oversikt over avdødes øknomi.
        
        Man overtar både eiendeler og forpliktelser!
        
        Arvinger som skal ta beslutning bør be tingretten om å utstede en fullmakt som gir arvingene innsyn i avdødes formue og gjeldsforhold
        
        Kan utstede et proklama av tingretten - oversikt over all gjeld ved at kreditorer må melde seg innen 6 uker for å hindre bortfall i krav (skattekrav og pantesikrede krav bortfaller ikke)
      - Privat eller offentlig skifte
        
        Om boet er oversiktig kan det skiftes privat
        
        Ved usikkerhet bør advokat konsulteres (normalt ingen stor kostnad for boet)
        
        Hvis ingen ønsker å påta seg ansvaret, blir det opp til tingretten om det skal foretas privat skifte eller om man avslutter skiftebehandling som "flytende bo"
        
        Ved uenighet er det ofte mest fornuftig å overlate til offentlig skifte - gjøres ved at en eller flere begjærer offentlig skifte
        
        Den som begjærer må betale et skiftegebyr som sikkerhet for bobehandlingen (forskudd på 30-35 tusen) som senere tilbakebetales hvis tilstrekkelig midler.
        
        Ved offentlig skifte påtar arvingene intet ansvar for gjelden. Omkostningene kan bli store (bobestyrers salær, gebyr til tingretten osv)
        
        Uskifte betyr at gjenlevende ektefelle overtar avdødes eiendeler og gjeld, og at det ikke foretas skifte. Arvingene får da ingen arv før gjenlevende dør. Ingen angrerett dersom ektefellen velger dette!
        
        Siden man overtar gjelden kan det være en viss risiko - proklama anbefales. 60 dager frist også her.
        
        Gjenlevende ektefelle har rett til uskifte med ektaparets felles barn (de kan ikke hindre dette)
        
        Særkullsbarn kan samtykke til uskifte, det kan også være forhåndssamtykke ved f.eks testament. Dette er bindene
        
        Kun rett til uskifte med fellesiemidler - særeiemidler skal skiftes
        
        Gjenlevende har ikke rett til å:
        
        Dele ut arv til enkelte arvinger, men ikke alle
        
        Gi bort fast eiendom, eller selge til underpris
        
        Gi bort gaver som står i misforhold til boets verdier
        
        Opphør av uskiftet:
        
        Gjenlevende kan når som helst velge å skifte med arvingene
        
        Gjenlevende tvinges til å gjøre opp uskiftet for å kunne gifte seg på nytt eller dersom gjenlevende blir samboer (arvingene kan kreve skifte når dette har vart i 2 år, eller tidligere hvis de venter barn)
        
        Uskifte for samboer er nogenlunde likt som ektefeller, men gjelder ikke alle avdødes midler. Følgende kan overtas i uskifte:
        
        Felles bolig og innbo
        
        Bil og fritidseiendom som tjente til felles bruk
        
        Ved uskifte går eventuell utbetaling av livsforsikring inn i uskifteboet - midlene skal dermed deles med øvrige arvinger på et senere tidspunkt. Generelt et godt råd å ikke sitte i uskifte ved utbetaling på betydelig livsforsikring
  - - - Rettigheter og plikter i ekteskapet:
        
        Underlegges ekteskapslovens regler om formuesordning og deling ved opphør av ekteskap
        
        Beholder som regel fri rådighet over egne verdier, men det oppstår begrensninger for boligen med innbo
        
        Man har intet ansvar for gjelden ektefellen har pådratt seg alene (med noen unntak)
        
        Man får en viss rett til innsyn i den andre ektefellens økonomiske forhold, også overfor skatteetaten og banken
        
        Det oppstår arverett etter ektefellen
      - Eneeie og sameie
        
        De eiendelene man eier når man gifter seg fortsetter man å eie alene (om ikke annet avtales)
        
        Eiendelene man kjøper alene underveis i ekteskapet til eget bruk - blir eneeie
        
        Eiendelene som erverves av begge ektefellene blir sameie
      - Felleseie og særeie
        
        Ved å gifte seg får man en formuesordning
        
        Lovens hovedregel er felleseie (gjelder for alle som ikke oppretter ektepakt). Felleseie betyr ikke at ektefellene eier alle ting sammen - man eier fortsatt egne eiendeler alene!
        
        Hovedregel er at felleseie skal likedeles
        
        Alternativet til felleseie er særeie - som betyr at verdiene skal holdes utenfor likedelingen
        
        For å avtale særeie er det nødvendig å opprette en ektepakt
      - Rådighet over egne eiendeler under ekteskapet
        
        Hovedregel - full disposisjonsrett
        
        Unntak:
        
        Rådighet over felles bolig og innbo
        
        etter ekteskapsloven §32 og 33 kan en ektefelle ikke overdra, pantsette eller inngå/si opp en leieavtale for felles bolig, uten den andre ektefellens skriftlige samtykke
        
        Samtykke gjelder også vanlig innbo i felles bolig, eller gjenstander som er bestemt bruk for barna (ikke krav om skriftlighet)
      - Gjeldsansvar
        
        "En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virking for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det
        
        Kreditorene kan gå på den av ektefellene som har påtatt seg ansvaret for gjelden, selv om man har felleseie
        
        Ikke direkte virkning på den andre ektefellen - kan derimot oppstå indirekte virkning. Eks:
        
        Hvis den ene ektefellen skal begynne med virksomhet som kan gi stor personlig gjeld, kan det være en fordel om den andre ektefellen står som eier av store verdier (hus osv). Da beskyttes verdiene fra kreditorene om det skulle gå galt.
      - Innsyn i ektefellens økomiske forhold
        
        Opplysningsplikt mellom ektefellene (ekteskapsloven)
        
        En ektefelle kan kreve at den andre gir opplysninger om eller kopi av sin selvangivelse og ligning - skatteetaten er pliktig til å gi fra seg slik informasjon
        
        En ektefelle kan også kreve opplysninger om den andre ektefellen av banker, verdipapirforetak og forsikringsselskaper m.m. Blant annet gjelder dette innestående på konto, gjeldsansvar, kausjonsansvar og sikkerhetstillelse, samt vikår for renter og terminger. Men ikke transaksjonshistorikk
    - - Opphør av ekteskap enten ved skilsmisse eller en av ektefellenes død
      - Seperasjon og skilsmisse
        
        Seperasjon krever ikke samtykke fra den andre ektefellen, og det er ikke avgjørende for bevilling til seperasjon at ektefellene er enig om hvor barna skal bo, deling av felleseie osv.
        
        Finnes to typer seperasjon: Faktisk og rettslig
        
        Rettslig krever fylkesmannens bevilling, det må søkes om
        
        Faktisk seperasjon oppstår når ektefellene flytter fra hverandre rent fysisk uten å søke om seperasjonsbevilling. Ofte skjer dette først. Verdt å merke seg at faktisk seperasjon ikke opphever formuesfelleskapet mellom ektefellene, deling skjer normalt først ved seperasjonsbevilling
        
        Skilsmisse kan gis når partene har vært rettslig separert ett år, eller etter to års faktisk seperasjon -> skilsmissen må kreves (skjer ikke automatisk)
      - Ekteskapets formuesordninger - felleseie og særeie
        
        Felleseie er delingsregel ved ekteskapets opphør, og betyr at den enkelte ektefelles netto rådighetsdel som regel skal deles likt
        
        Deling av felleseie ved ekteskapets opphør
        
        Privat eller offentlig skifte
        
        Et verdimessig og et gjenstandsmessig oppgjør
        
        Felleseiets verdier skal deles etter ekteskapsloven §12 og er et verdimessig oppgjør. Kalles boslodden. Oppsummert = Brutto rådighetsdel - forloddskrav - skjevdelingskrav - gjeld = Netto rådighetsdel
        
        Skjæringspunkt og verdsettelse:
        
        Finne bestemt dato for hvilken formue og gjeld som skal legges til grunn
        
        Formuen som ektefellene hadde da sameiet ble brutt (faktisk seperasjon)
        
        Rådighetsdelene
        
        For å gjennomføre et korrekt skifte, må hver av partenes brutto rådighetsdel finnes. Dvs. hva hver av ektefellene eier i eneie eller sameie på skjæringstidspunktet.
        
        Som utgangspunkt skal alle eiendelene tas med i brutto rådighetsdel. Om noe skal holdes utenfor kreves hjemmel
        
        Brutto rådighetsdel består av formuen som er felleseie - med fradrag av 3 hovedgrupper finner vi netto rådighetsdel:
        
        Forloddskrav
        
        Skjevdelingskrav
        
        Gjeld
        
        3 more items...
        
        Gjenstandsmessig oppgjør beskriver hvem som skal ha hva (bolig, bil, hytte) innenfor rammene av det verdimessige oppgjøret
        
        Ektefellen beholder en gjenstand som han eller hun eier fullt ut, eller for det vesentlige (eierandel på 75% eller mer for å være vesentlig)
        
        Felles innbo og bolig
        
        Dersom særlige grunner taler for det, kan en ektefelle, uten hensyn til eierforholdet kreve å overta:
        
        5 more items...
        
        Rett til å kreve salg - blir ikke ektefellene enig om fordeling, kan hver av de kreve bolig solgt. Den andre ektefellen vil ha forkjøpsrett i slikt tilfelle.
        
        Særeie
        
        Særeie står i motsetning til felleseie og skal ikke være med i likedelingen
        
        Særeie gjelder som utgangspunkt både ved samlivsbrudd og ved den ene ektefellens død, men det kan avtales annet.
        
        Særeie oppstår ved avtale mellom ektefellene - avtales i form av en ektepakt. Formkrav lignende som testament (skriftlighet og signaturer av vitner)
        
        For at ektepakten skal ha rettsvern overfor kreditorer, må ektepakten tinglyses i ekteskapsregisteret i Brønnøysund
        
        Ulike former for særeie
        
        Fullt særeie
        
        Delvis særeie
        
        Tidsbegrenset særeie
        
        Betinget særeie
        
        Særeie i livet - felleseie ved død
        
        To sikkerhetsventiler:
        
        En ektefelle kan tilkjennes et beløp som vederlag for vesentlig medvirkning til å "øke" særeiets verdi i vesentlig grad -> indirekte eller direkte
        
        Dersom sterke grunner foreligger, kan en ektefelle kreve å overta bolig og vanlig som er den andres særeie, dersom hensyn til barna taler for dette. Det skal imidlertid betales full markedspris for bolig og innbo
    - - Må bo sammen, og ha barn sammen (eller vært tidligere gift), for å defineres som samboere i folketrygdloven
      - Etter folketrygdloven to samboere om de bor sammen og har barn sammen. Hvis de ikke har barn, er de likevel samboere om de har levd i ekteskapslignende forhold siste 5 år
      - Alt samboere anskaffer er som utgangspunkt den enkelte samboers eiendel. Samboere råder fritt over egne midler.
      - Samboere er ansvarlig for egen gjeld
      - Eiendomsrett til tingene
        
        Full avtalefrihet uten formkrav for slik avtale
        
        Om ingenting er avtalt blir det reelle eierforholdet avgjørende
      - Deling ved samlivets opphør
        
        Utgangspunktet er at hver av partene beholder det den enkelte eier, ved mindre annet er avtalt.
        
        To unntak:
        
        Vederlagskrav (økonomiske bidrag og eller arbeidsinnsats. Stell og pleie)
        
        Hustandsfelleskapsloven
        
        Økonomiske bidrag og/eller arbeidsinnsats
        
        Bidraget skal ikke være "uvesentlig". Skal dermed en del til for å oppnå kravet.
        
        Verdiøkningen er grunnlaget for vederlagskravet, ikke arbeidstimene eller det økonomiske bidraget
        
        Man må ha bidratt i større grad enn den andre. Holder ikke å bare dekke halvparten av lånekostnader -> gir ikke eiendomsrett
        
        Hustandsfelleskapsloven - rett til bolig og innbo:
        
        Rimelig grunn for at samboer skal overta bolig som tilhører den andre? (felles barn, sykdom, osv)
        
        Hustandsfelleskapsloven gir på visse vilkår ugifte husstandsmedlemmer rett til å overta bolig og innbo til skiftetakst (full markedspris), når hustandsfelleskapsloven opphører
        
        Tilfeller hvor overnevnte kan gjelde: ved dør -> må utelukkende eller hovedsaklig være felles bolig. Ved samlivets opphør -> skal mer til. Daglig omsorg for felles barn?
      - Samboeravtaler, forsikring og testament
        
        En generell regel er at samboere bør så tidlig som mulig, og gjerne fortløpende i samboerskapet:
        
        Sette opp en samboeravtale
        
        Vurdere behov for gjensidig testament
        
        Se på behov for forsikring, spesielt mot dødsfall
        
        Utforming av samboeravtale
        
        Avtalefrihet og ingen formkrav. Samboeravtaler kan ikke tinglyses eller registreres noe sted.
        
        Bør tenke grundig gjennom hvem som har eiendomsrett til boligen og hvem som eventuelt skal ha retten ved brudd
        
        Bør regulere hvilket vederlag som eventuelt skal gis ved brudd
        
        Samboer som flytter inn i en ferdig nedbetalt bolig, bør vurdere å kreve sameie eller andel av fremtidig verdiøkning
        
        Jo mer man kan enes om på forhånd, jo enklere og mindre kostbart blir eventuelt brudd
        
        Testament
        
        Hvem ønsker du skal arve etter deg?
        
        Samboere har begrenset rett til arv. Hvis felles barn, er maksimalt beløp 4G
        
        Har man ikke barn, har samboere ikke arverett uten testament -> kan løses ved gjensidig testament
        
        Forsikring for samboere
        
        Det viktigste ved dødsrisikoforsikring er forsikringssummens størrelse
        
        Man ønsker normalt at gjenlevende kan sikres en tilstrekkelig god økonomi
        
        Ønsker man at gjenlevende skal kunne bli boende i samme bolig med barna
        
        Kartlegging av ønsker og behov svært viktig
- - - - Formue = beholdsningstørrelse (måles på et gitt tidspunkt)
      - Sparing = strømmningsstørrelse (måles fra et tidspunkt til et annet)
    - - Finansielle objekter: (penger i banken, aksjer, verdipapirer etc)
      - Realobjekter: (hus, hytte)
      - Gjeld: (er negativ formue)
      - Et eksempel: For en nasjon vil ikke en enkeltpersons formue i en bank være en del av formuen til landet.
    - - Realkapitalbeholdning
      - Netto finanskapitalbeholdning ovenfor utland: Hva vi har i inntekt minus gjeld
    - - Investering i realkapital (ny eller forbedring av eksisterende beholdning)
      - Netto finansinvestering overfor utland
    - - Hva er det?
        
        Store inntekter fra olje og gass
        
        Spares ved nettofinansiering overfor utland (aksjer, obligasjoner og eiendom)
        
        Forvaltes av Norges bank uavhengig av regjering. Omtales ofte som pensjonsfondet eller oljefondet
      - Hvordan forvaltes fondet?
        
        Norges Bank Insvestment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen
        
        70% aksjer, 25-30% obligasjoner, eiendom 0-5% (relativt nytt)
        
        Funfacts: Per 30.01.18 var fondet på kr 8330 milliarder NOK (2 ganger mer enn BNP i 2016). Aksjedelen er på rundt 1,5% av hele verdens børs
        
        Den forventede realavkastningen er 3% (var 4% før)
      - Hvordan øker verdien?
        
        Når vi selger mer olje og gass (nettofinansieringer overfor utland øker)
        
        Den faktiske avkastningen er positiv
      - Handlingsregelen
        
        Innført i 2001
        
        Tilsier at man over tid kun bruker realavkastningen til fondet. Hvis forventet avkastning og faktisk avkastning er like, så vil oljepengene aldri ta slutt!
        
        Motsyklisk -> dvs. mindre enn 3% i gode tider og mer i dårlige.
        
        Forskriften for handlingsregelen: "Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens Pensjonsfond Utland (SPU)"
        
        I tillegg står det: Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
      - Hvorfor ikke bare kjøre på med oljepenger?
        
        Kan nyte godt av petroleumsinntekter over generasjoner
        
        Unngå overoppheting av norsk økonomi og såkalt "hollandsk-syke"
        
        Dette skjeddde:
        1- Høy inflasjon pga høy økonomisk aktivitet, lav ledighet og høy lønnsvekst
        
        Offlentlig sektor ble stadig større
        
        Høyt kostnadsnivå -> vanskelig for eksportbedrifter å konkurrere
        
        Fikk etterhvert mindre inntekter fra gassvirksomheten og kunne ikke opprettholde pengebruken
        
        Førte til nedskjæringer, smertefulle reformer for å øke konkurranseevnen til industribedriftene. Deretter flere år med lav vekst og høy ledighet!
  - - - Det skilles mellom realobjekter og finansobjekter
        
        Realobjekter dekker et iboende behov (forbruk eller investering) -> har dermed en iboende verdi
        
        Finansobjekter har ingen iboende verdi -> kan benyttes for å anskaffe realobjekter (kontrakter, bankinnskudd, aksjer ++)
    - - Skille mellom kort og lang tidshorisont
        
        Kort sikt = 1-5 år
        
        Lang sikt = 20 år eller mer (ofte)
      - Bestemmelsen av samlet produksjon på kort og lang sikt
        
        Ikke mulig å endre økonomiens samlede produksjonskapasitet på kort sikt -> etterspørselen er avgjørende
        
        På lengre sikt kan økonomiens produksjonskapasitet endres -> nye aktører, ny teknologi, befolkningsøkning, ny fabrikk osv
        
        Tilbudssiden er en av de viktigste driverne bak samlede produksjon på lang sikt!
      - Arbeidsledighet, lønninger og priser på kort og lang sikt
        
        Når produksjonen i økonomien faller vil normalt etterspørselen etter arbeidskraft falle (færre varer produsert = færre ansatte). Øker arbeidsledigheten
        
        På kort sikt: stor sammenheng mellom utvikling i produksjon og arbeidsledigheten
        
        Høy arbeidsledighet fører til redusert lønnspress -> lavere lønnsvekst i økonomien
        
        Reduksjon i lønnsveksten reduserer bedriftens kostnader, og fører derfor til lavere prisvekst/redusert inflasjon. Denne sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet er veldig sentral (Philipskurven)
        
        Finnes en avveining mellom inflasjon og ledighet på kort sikt
        
        Lav ledighet sammenfaller med høy inflasjon
        
        Høy ledighet sammenfaller med lav inflasjon
        
        Svingningene i arbeidsledigheten påvirker arbeidstakerens forhandlingsmakt
        
        Høy ledighet = redusert forhandlingsmakt (folk redde for å miste jobben sin)
        
        Lav ledighet = høy forhandlingsmakt
        
        Likevektsledigheten (lang sikt) -> det naturlige nivået av arbeidsledighet
        
        På lang sikt er ledigheten bestemt av likevektsledigheten, på kort sikt kan etterspørselsforhold påvirke ledigheten.
        
        Det kan eksempelvis være vanskelig for en arbeidstaker som har vært arbeidsledig lenge, å komme inn på arbeidsmarkedet (skifter likevektsledigheten) - noe som gir høy ledighet og lav inflasjon
        
        Langsiktig Philipskurve
      - Virkningen av økonomisk politikk på kort og lang sikt
        
        Er det forskjeller i hvordan den økonomiske politikken virker på kort og lang sikt?
        
        Økonomisk politikk vil på kort sikt kunne påvirke produksjonen ved eksempelvis økt etterspørsel (økt offentlig investeringer -> økt behov for arbeidsfraft)
        
        Lang sikt: Tilbudssiden avgjørende
        
        Økonomer mener det er mindre økonomisk politikk kan gjøre for å påvirke produksjonen og ledigheten, med mindre den påvirker økonomiens produksjonskapasitet
        
        Fornuftig å bruke politikk til å forhindre kortsiktige økninger i arbeidsledigheten
    - - Økonomisk politikk er todelt.
        
        Finanspolitikk
        
        Pengepolitikk
        
        Finanspolitikk = skatte- og avgiftspolitikk, samt myndighetenes kjøp av varer og tjenester -> Statsbudsjettet som stortinget bestemmer er sentralt
        
        Pengepolitikk = består hovedsaklig av rentefastsettelsen, kontrollen med styringsrenten er ofte delegert til en uavhengig sentralbank.
        
        Renten settes for å å stabilisere utviklingen i priser og aktiviteten i økonomien. Er et såkalt fleksibelt inflasjonsmål
      - Finanspolitikk
        
        To hovedgrupper:
        
        Skatte og avgiftspolitkkken
        
        Offentlige realinvesteringer og konsum
        
        Ekspansiv finanspolitikk -> skatter eller avgifter reduseres, ELLER offentlige realinvesteringer/offentlig konsum øker
        
        Kontraktiv finanspolitikk -> skattene eller avgiftene øker, ELLER offentlige realinvesteringer/offentlig konsum reduseres
    - - Hva forklarer den økonomiske veksten i et land?
        
        Tilbudssiden eller økonomiens produksjonskapasitet er sentralt gjennom 4 faktorer (felles for alle er at de er knyttet mot tilbudssiden):
        
        Økt humankapitalbeholdning
        
        Forstås som økning av antall tilgjengelige arbeidstimer, eller en økning i kvaliteten på de eksisterende arbeidstimene (økt effektivitet) -> øker produksjonskapasiteten
        
        Økt realkaiptalbeholdning
        
        Tilgang på flere maskiner eller bygninger, som i likhet med arbeidskraft er nødvendige innsatsfaktorer i de fleste produksjonsprosesser -> øker produksjonskapasiteten
        
        Naturressurser
        
        Tilgang på knappe ressurser som olje, gass, eller andre naturressurser. Øker den økonomiske aktiviteten gjennom investering og eksport (det er god produktutvikling i Norge i tillegg til Olje og Gass)
        
        Teknologisk fremgang
        
        Påvirker produksjonskapasiteten direkte (automatisering osv) -> øker produksjonen.
  - - - Bruttonasjonalprodukt (BNP)
        
        Kanskje den viktigste - viser verdien av samlede produksjon over en tidsperiode (måles i nasjonal valuta)
        
        Kan måles på 3 måter (skal alle gi samme svar):
        
        Produksjonsmetoden: Hva er verdien av det som produseres?
        
        Inntektsmetoden: Hva er summen av alle inntekter i nasjonen?
        
        Utgiftsmetoden: Hva er summen av alle utgifter?
        
        Produksjonsmetoden
        
        Den samlede verdiskapningen i et land består av summen av verdien av:
        
        Markedsrettet produksjon (varer og tjenester som omsettes i et marked)
        
        Ikke markedsrettet produksjon
        
        Bruttoprodukt = Produksjonens salgsverdi - verdien av produktinnsats (ikke lønnskostnad)
        
        Bruttonasjonalproduktet består av summen av alle bedrifters bruttoprodukt (markedsrettet produksjon), pluss summen av de kostnadene knyttet til tilbudet av ikke-omsettelige varer og tjenester (ikke-markedsrettet produksjon)
        
        Legges også til netto produksjonskostnader til (merverdiavgift, avigift på kjøretøy, bensinavgift osv) fratrukket subsidier (forskning, jordbrukproduksjon osv)
        
        Ikke alle varer har en markedspris (ikke markedsrettet produksjon)
        
        Sykehustjenester, offentlig undervisning, produksjon for eget bruk (jakt og fiske)
        
        kan ikke kjøpe en hofteoperasjon på et kjøpesenter, men det er likevel en del av verdiskapningen...
        
        verdsettes basert på produksjonskostnader -> reflekterer hva vi som nasjon er villig til å betale for tjenesten
        
        Inntektsmetoden
        
        Hvor store inntekter har økonomien skapt?
        
        BNP = lønnskostnader + driftsresultat + kapitalslit + produksjonskostnader - produksjonssubsidier
        
        En del av verdien lønnsmottakere (lønnskostnader), mens en annen tilfaller bedriftene (driftsresultat)
        
        Utgiftsmetoden
        
        Verdien av alle hjemmeproduserte produserte varer og tjenester (Y) tilsvarer BNP
        
        Tilgang = Anvendelse
        
        Tilgang: Varer og tjenester tilgjengelig for et land er todelt
        
        Hjemmeproduserte varer og tjenester (Y)
        
        Utenlandsproduserte/importerte varer (Q)
        
        Anvendelse: Tilgjengelige varer og tjenester kan brukes til forbruk (konsum), investeringer eller eksport. Både forbruk og konsum kan være i privat og offentlig sektor (Coff og Ioff)
        
        Anvendelse = C + I + Coff + Ioff + X
        Hvor
        C = Privat konsum
        I = Private realinvesteringer
        Coff = Offentlig konsum
        Ioff = Offentlige realinvesteringer
        X = Eksport
        
        Generalbudsjettlikningen (reallikningen/øko-sirkelen)
        
        Sentral i å forklaringen på svingninger i BNP på kort sikt, og virkning på BNP som følger av økonomisk politikk
        
        Setter tilgang lik anvendelse:
        Y + Q = C + I + Coff + Ioff + X
        
        Generalbudsjettlikningen: Y = C + I + Coff + Ioff + X - Q
      - Andre sentrale inntektsbegreper i nasjonalregnskapet
        
        3 inntektsbegreper i tillegg til BNP:
        
        Nettonasjonalprodukt (NNP)
        
        Nettonasjonalinntekt (NNI)
        
        Disponibel inntekt
        
        Nettonasjonalprodukt (NNP): Er BNP minus kapitalslit. Hvor kapitalslit er verdien av slit og foreldelse for samlede realkapital i landet
        
        NNP = BNP - kapitalslit
        
        Nasjonalinntekt: Lønn fra utlandet vs. lønn til utlandet. Samt formuesinntekt fra utlandet vs. formuesinntekt til utlandet.
        
        NNI = NNP + formuesinntekt og lønn fra utlandet - formuesinntekt og lønn til utlandet
        
        Disponibel inntekt: Sier noe om hvor mye penger et land har tilgjengelig til å bruke uten å tære på oppspart formue.
        
        Disponibel inntekt = NNI - stønader og løpende overføringer til utlandet
      - Utenriksregnskapet
        
        De fleste moderne land gjør i stor grad handel med utlandet. I tillegg investeres det en del på tvers av landegrenser. Utenriksregnskapet ønsker å måle økonomiske transaksjoner et land har med andre land. Deles inn i 3 komponenter:
        
        Driftsregnskapet
        
        Oversikt over direkte handel med utlandet. Differansen mellom verdien av eksporten og importen kalles ofte for handelsbalansen overfor utlandet (eller eksportoverskuddet). Den er gitt ved:
        
        NX = X - Q
        Hvor
        X = Samlede eksport
        Q = Verdi av samlede import
        
        Dersom positivt handelsbalanse så er verdien av det som eksporteres høyere enn verdien av det som importeres (Norge). Ved negativ er det motsatt.
        
        En annen relevant størrelse i driftsregnskapet er driftsbalansen.
        
        Driftsbalansen = Handelsbalansen overfor utlandet + rente- og stønadsbalansen
        
        Hvor rente og stønadsbalansen er differansen mellom inntekter fra utlandet og utbetalinger til utlandet:
        
        Netto lønn fra utlandet + netto renteinntekt fra utlandet + netto aksjeutbytte fra utlandet + reinvestert fortjeneste fra utlandet + netto overføringer fra utlandet
        
        Kapitalregnskapet
        
        Gir oversikt over kjøp og salg av patenter, rettigheter mm. og kapitaloverførsler uten motytelser
        
        Når denne legges til driftsbalansen, får vi det som kalles nettofinansinvesteringene
        
        Finansregnskapet
        
        Holde oversikt over endringer i våre gjelds- og fordringsposisjoner med utlandet
        
        Direkte investeringer: Investering i utenlandske bedrifter som kontrolleres fra Norge
        
        Porteføljeinvesteringer: aksjer og obligasjoner
        
        Andre finansinvesteringer: Lån, innskudd og kapitalslit
        
        Internasjonale reserver i utlandet
        
        Norge har et solid overskudd fordi vi har investert mer i utlandet enn utlandet har investert i oss
      - Formue og sparing
        
        Hva definerer en nasjons formue? Hvordan økes den?
        
        En nasjons formue er noe annerledes enn fra en privatperson. Deles inn i 2 komponenter:
        
        Realkapitalbeholdning: Maskiner, fabrikker, hus, skolebygg osv
        
        Netto finanskapital overfor utlandet: nettofordringene til utlandet
        
        Det er mao. to måter et land kan spare penger på:
        
        Gjennom investeringer i realkapital
        
        Nettofinansinvesteringer i utlandet
    - - 3 Sentrale begreper i forbindelse med arbeidsmarkedet
        
        Sysselsatte (L): Personer som er i arbeid
        
        Arbeidsledige (U): Personer som ikke er i arbeid, men som er på utkikk
        
        Arbeidsstyrken (N): Summen av de sysselsatte og de arbeidsledige (L+U)
      - Arbeidsledighetraten
        
        U = U/N
        
        To måter å måle arbeidsledigheten:
        
        NAV-ledigheten: Registrert ledighet ved tall fra NAV
        
        AKU-ledigheten: basert på arbeidskraftsundersøkelsen ved intervjuer fra SSB. Et representativt utvalg på 24000 nordmenn kontaktes
        
        AKU definert: "Personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste 4 ukene, og som kunne påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene"
        
        I tillegg blir ufrivillig helt permitterte regnet som arbeidsledige etter en sammenhengende varighet på 3 mnd
        
        Normalt er AKU ledigheten høyere enn NAV ledigheten! (flere som ikke melder seg arbeidsledige)
    - - En mye brukt metode er konsumprisindeksen (KPI).
      - KPI = Samlemål på prisene på produktene en gjennomsnittlig husholdning kjøper
        
        Inflasjon målt ved KPI = (KPI år 2 - KPI år 1)/KPI år 1 * 100 = KPI endring i %
        
        To sentrale mål som benyttes for å måle konsumprisindeksen:
        
        KPI: standard konsumprisindeks
        
        KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og endringer i energipriser
    - - Reelt BNP
        
        To årsaker til at nominelt BNP kan stige:
        
        Den samlede produksjonen stiger
        
        Prisene stiger
        
        Om prisene dobles fra ett år til et annet, vil også nominelt BNP dobles. Det betyr derimot ikke at vi som nasjon har blitt dobbelt så rike..
        
        Nyttig å kunne skille mellom økning i BNP som skyldes prisendring, og økningen som følger av økt produksjon
        
        En reell økning i BNP er økning i BNP korrigert for endringer i priser
        
        Prisindekser
        
        Hvordan splitte opp BNP?
        
        Deler endring som skyldes økte priser, og endringen i BNP som skyldes økt produksjon
        
        BNP målt i løpende priser
        
        Nominell prosentvis endring i BNP = (BNP 2,2 - BNP 1,1) / BNP 1,1 * 100%
        
        BNP målt i faste priser
        
        Fordeling av prisstigning og produksjonsøkning kan beregnes dersom vi "later som om" ikke prisene har endret seg fra år 1 til år 2. Antar dermed faste priser for begge årene.
        
        Reell prosentvis endring i BNP = (BNP 1,2 - BNP 1,1) / BNP 1,1 *100%
      - Inflasjon
        
        Kan også beregne hvor mye prisene steg fra år 1 til år 2
        
        Inflasjon = (BNP 1,1 - BNP 1,2) / BNP 1,2 * 100
        
        Nominell prosentvis endring i BNP er omtrent lik reell prosentvis endring i BNP + inflasjon
      - Reallønn
        
        Utvikling i KPI sentral ved lønnsforhandlinger - dette siden kjøpekraften avhenger av det generelle prisnivået
        
        Reallønn = W/P
        Hvor,
        W = Nominell lønn
        P = Prisindeks. f.eks KPI
      - Realrenter
        
        Den nominelle renten korrigert for inflasjon
        
        Reflekterer hvor mye vi får i avkastning (eller må betale) når det måles i "varer og tjenester" i stedet for løpende priser
        
        r = i - pi
        Hvor,
        r = realrente
        i = rente på lån/innskudd
        pi = inflasjon
        
        Inflasjonen er helt avgjørende for de reelle lånekostnadene. Tilsvarende vil en økning i inflasjon reduserere realrenten på innskudd
      - Realvalutakurs
        
        Prisen på en enhet av utlandets penger målt i hjemlandets penger - valutakursen (E)
        
        E = Antall enheter NOK / En enhet utenlandsk valuta
        
        Kronekursen er når man snur benevnelsen (tar den inverse)
        
        Kronekurs = Antall enheter utenlandsk valuta / en enhet NOK = 1/E
        
        Kronens verdi kan gå opp eller ned
        
        Appresiering = Styrking av krona. Dvs at E faller (kronas kjøpekraft øker) og kronekurs stiger
        
        Depresiering = Svekkelse av krona
        
        Realvalutakursen sikter på å måle forskjeller i kjøpekraft på tvers av land (sammenligner prisindekser generelt)
        
        Epsilon = E * P^ / P
        Hvor,
        Epsilon = Realvalutakurs
        E = Nominell valutakurs
        P = Prisnivået hjemme (eks. KPI)
        P^ = Prisnåvet i utlandet
        
        Det vil være billigere å kjøpe den samme handlekurven i utlandet dersom epsilon < 1, mens det er dyrere å kjøpe denne dersom epsilon>1
  - - - 3 ulike begreper:
        
        1. Basispengemengden
        
        Sentralbankpenger - bestemt av Norges bank (monopol på pengetrykking)
        
        Betegnes som M0:
        
        M0 = Sedler og mynt holdt av publikum + bankenes innskudd på konto i Norges Bank (sentralbankpenger)
        
        2. Den smale pengemengden
        
        Penger som raskt kan omsettes til varer og tjenester (likvide).
        
        Betegnes som M1:
        
        M1 = Sedler og mynt holdt av publikum + publikums innskudd på transaksjonskonto i konvensjonelle banker
        
        3. Den brede pengemengden
        
        Betegnes som M2:
        
        M2 = M0 + innskudd og andre lån til bankene fra pengeholdende sektor
        
        Pengemultiplikatoren:
        
        Om sentralbanken øker M0, kan bankene øke sine utlån siden det er mer penger i banksystemet. Noe må holdes igjen (bankreserver)
        
        Økning i M0 kan øke både M1 og M2, og denne økningen er større enn første økning i M0! (multiplikatoreffekt)
      - Penger har 3 hovedformål:
        
        Et målemiddel for priser
        
        Et allment akseptert betalingsmiddel
        
        Oppbevaring av verdier
      - Bestemmelsen av rente og pengemengde
        
        Prisen på pengene og pengemengden som er i omløp bestemmes i pengemarkedet. Det er et marked for lån med løpetid inntil ett år. Deltakerne er banker, foretak, fond og sentralbanken.
        
        En bank kan ha overskuddslikviditet (mer penger enn den trenger) og underskuddslikviditet (behov for mer penger).
        
        Oppstår et marked for pengetransaksjoner mellom banker
        
        Prisen på å låne penger i markedet kalles pengemarkedsrenten (renten er prisen på penger)
        
        Privatpersoner handler ikke direkte i pengemarkedet, men pengemarkedsrenten påvirker markedsrenten for forbrukere - økt pengemarkedsrente gir økte finansieringskostnader
        
        Generelt er det slik at:
        
        markedsrenten = pengemarkedsrenten + påslag
      - Pengeetterspørselen
        
        Privatpersoners etterspørsel etter penger vil være avgjørende for aktiviteten i pengemarkedet - bankene låner penger slik at de kan låne videre
        
        To hovedgrunner til å holde penger:
        
        Transaksjonsmotivet: Avhengig av aktivitetsnivået i økonomien (BNP)
        
        Sikkerhetsmotivet: Uforutsette betalinger. Jo høyere renten er jo dyrere vil det være å holde penger fremfor å ha de i banken
        
        Pengeetterspørselfunksjonen:
        
        M/P = F(Y,i)
        Hvor,
        M = Pengemengden
        P = Generelle prisnivået
        Y = BNP
        i = Renten
        
        Rimelig å anta at realpengemengden M/P avhenger av BNP og renten. Hvor etterspørselen er økende i Y og fallende med renten i (se illustrasjon)
      - Pengetilbudet
        
        Ved å endre M0 kan sentralbanken påvirke hvor mye penger som er i omløp M2.
        
        Ved å styre pengemengden påvirkes også renten i pengemarkedet indirekte (pga. fastsatt tilbud)
        
        Før var det slik at de fleste sentralbankene direkte kontrollerte pengemengden.
        
        Idag er det slik at sentralbanken har fått i oppgave å bruke renten som virkemiddel i den økonomiske politikken. Dermed bestemmer de rentenivået i stedet for pengemengden!
        
        Alle banker i Norge har en innskuddskonto i Norges Bank
        
        Styringsrenten er den renten som bankene får på sine innskudd (foliorente/styringsrente).
        
        Se figur for likevekt i pengemarkedet når renten bestemmes.
        
        (M/P)* er den realpengemengden som "må" være i omløp for at renten skal være i tråd med den renten sentralbanken ønsker -> benytter likviditetspolitikken for å oppnå ønsket mengde
        
        Målet med likviditetspolitikken er å sørge for at de kortsiktige pengemarkedsrentene er nær den vedtatte styringsrenten.
        
        Styringsrenten blir (noe forenklet), et gulv for hvor lav renten i pengemarkedet kan bli. Vanligvis er pengemarkedsrenten noe høyere.
        
        Hva kan sentralbanken påvirke?
        
        Markedsoperasjoner -> Trekke ut reserver (likviditet).
        
        Dette kalles F-lån og F-innskudd
        
        F-lån: Formål å tilføye bankene likviditet ved å øke reservene i banksystemet. Øker altså basispengemengden, noe som videre øker M1 og M2 (dette reduserer pengemarkedsrentene)
        
        F-Innskudd: Redusere pengemengden gjennom bankenes reserver. Tilbyr bankene en mulighet til å sette inn mer på innskuddskonto i Norges Bank. Dette reduserer M0, som igjen reduserer M1 og M2 (øker markedsrentene)
        
        Følgende sammenhenger gjelder mellom de 3 rentebegrepene:
        
        Styringsrenten fastsettes av sentralbanken og danner et gulv for pengemarkedsrenten
        
        Pengemarkedsrenten blir bestemt i pengemarkedet og sentralbanken påvirker denne via markedsoperasjoner
        
        Markedsrenten settes som et påslag på pengemarkedsrenten. Dette betyr at den renten kundene står overfor er høyere enn pengemarkedsrenten, som i sin tur er høyere enn styringsrenten.
        
        To forhold som kan bidra til at pengemarkedsrenten ikke reduseres selv om styringsrenten settes ned
        
        Risiko: Risiko ved å låne ut penger ansees som høy
        
        Konkurranse: Liten konkurranse i bankmarkedet. Store banker kan kreve høyere rente ved utlån til andre banker pga. monopolmakt
      - Lange renter, terminrenter og terminkurven
        
        Lange renter er renter på lån med lengre løpetid enn ett år
        
        Generelt vil de lange renten også avhenge av generell markedsrisiko, avkastning på alternative invester og forventet inflasjon
        
        Terminrente/implisitt rente er renten på en fremtidig plassering
        
        Terminrenten reflekterer markedets forventning om hva den korte vil være i fremtiden -> sier derfor noe om markedets forventning. Hvis renten på lange plasseringer er høyere enn renten på kortsiktige indikerer det markedets forventning om økte renter fremover.
        
        Om vi plotter sammenhengen mellom løpetiden på ulike lån (1.årige, 2 årige osv.) mot tilhørende renten for disse, så får vi en sammenheng som kalles terminkurven eller rentekurven
        
        Uttrykk for implisitt 1-årige renten om 1 år:
        
        (1+i2år, idag) = (1+i1år,idag)(1+i1år,1år)
        
        Deler med (1+i1år, idag)
        
        Trekker fra -1 på ene siden
        
        i1år,1år = (1+2år, idag)/(1+i1år,idag) -1
      - Fast og flytende rente
        
        Fast rente er en avtale om å betale en bestemt rente over en bestemt tidsperiode, uavhengig av hva som skjer med rentenivået i økonomien -> en slags forsikring mot renteøkning
        
        Kan komme seg ut av en fastrentekontrakt, men må da betale en kompensasjon til banken om rentene ikke har steget. Fordi banken har lånt penger til en høyere rente for å kunne tilby dette -> motsatt hvis rentenivået har steget mye
    - - Etterspørsel etter valuta
        
        Avhenger av flere faktorer, eksempelvis:
        
        Turister som reiser til Norge
        
        Norske bedrifter som selger varer i utlandet mottar penger i utenlands valuta som de veksler til NOK for å betale lønninger og ta utbytte med
        
        Norske bedrifter eller husholdninger som låner penger i en utenlandsk bank for å investere i Norge
        
        Utlendinger som ønsker å investere i norske aksjer, obligasjoner eller eiendomm
        
        Spekulanter som forsøker å tjene på kronekursendringer
        
        Etterspørsel etter NOK vil avhenge negativt på NOK (kronekursen) ved appresiering av krona
        
        Eksempel: en lakseeksportør vil få mindre betalt om kronekursen øker fordi de får betalt i dollar. Dette gir redusert lønnsomhet -> færre salt til utlandet -> fører til lavere etterspørsel etter NOK
        
        Motsatt effekt om krona svekker seg (depresierer)
      - Tilbud av valuta
        
        Også avhengig av flere faktorer, eksempelvis:
        
        Norske turister som reiser til utlandet -> tilbyr NOK
        
        Utlenlandske bedrifter som selger sine varer i Norge mottar penger i NOK, men veksler om for å betale ut lønn og utbytte
        
        Norske importbedrifter som kjøper varer i utlandet for å selge den i Norge
        
        Nordmenn som ønsker å investere i utenlandske aksjer, obligasjoner eller eiendom
        
        Spekulanter kan tilby NOK i et forsøk på å tjene penger
        
        Tilbudet av NOK vil avhenge positivt av prisen på NOK, slik at tilbudet er høyere desto sterkere krona er
      - Likevekt i valutamarkedet
        
        I et regime med flytende valutakurs vil valutakursen bestemmes der det er samsvar mellom etterspørsel og tilbud
        
        Økt etterspørsel etter NOK gir økt økt kronekurs (skifter etterspørselkurven til høyere)
        
        Reduksjon i tilbudet gir også økt kronekurs (skifter innover)
        
        Motsatt effekter ved økt tilbud eller svekket etterspørsel
      - Valutakursfluktasjoner
        
        Endring i differansen mellom renten i Norge og utlandet - om rentedifferansen øker vil det være mer lønnsomt å holde plasseringer i Norge
        
        Rimelig å anta at tilbudet reduseres, samt at etterspørsel økes
        
        Krona styrker seg
        
        Økt lønnsomhet for importbedrifter og redusert lønnsomhet for eksport
        
        Flere kilder til skift i etterspørsel og tilbud av valuta:
        
        Endringer i driftsbalansen
        
        Forventninger om kursendringer eller fremtidig renteforskjeller
      - Fast valutakurs
        
        De fleste nasjoner har flytende kurs. Ved fast valutakurs knyttes den nasjonale valutaen opp mot en annen valuta
        
        3 former for fast valutakurs:
        
        1. Valuta "peg": Strengt bytteforhold mellom landets valuta og annet lands valuta. Eks. at 1 EUR skal være lik 8 NOK i all tid fremover
        
        Målsone: Mindre strengt. Kan variere innenfor et intervall. Eks. 1 EUR skal ligge mellom 7,75-8,25 NOK
        
        Valutaunion: Dersom mange land går sammen om en felles valuta (Euro samarbeidet)
      - Valutaintervensjoner
        
        Fast valutakurs har den klare fordel av å skape forutsigbarhet i handel mellom hjemlandet og valutaen den er knyttet opp mot (fjerner usikkerhet)
        
        Et problem er at en ikke kan ha selvstendig pengepolitikk - renten er bundet av rentenivået i det landet man har fast valutakurs mot! Også sårbarhet mot spekulative angrep
        
        Sentralbanken kan intervenere i valutamarkedet -> betyr å kjøpe eller selge valutaen
        
        Om det ikke hjelper å intervenere kan endre det fastsatte valutakursmålet:
        
        Revaluere (vekslingskursen skrives opp)
        
        Devaluere (vekslingskursen skrives ned)
      - Spot- og terminmarkedet (forward markedet)
        
        En ulempe med flytende valutakurs er at den normalt svinger mer enn fast kurs -> påvirker bedrifters planlegging av fremtidig investering og inntjening
        
        Ulike markeder for handel med valuta:
        
        Spotmarkedet: kjøp og salg av valuta til dagens kurs med levering i dag eller i morgen
        
        Termninmarkedet: fremtidig kjøp og salg av valuta til en kurs fastsatt idag
        
        En bedrift kan fjerne valutarisiko ved å handle i terminmarkedet (nesten som å kjøpe en forsikring). Vil tape på dette dersom kursen utvikler seg i en fordelaktig retning (dette blir forsikringspremien)
      - Kjøpekraftsparitet
        
        Innebærer at eventuelle prisforskjeller mellom to land på lang sikt vil være bestemmende for valutakursen.
        
        Den nominelle valutakursen vil justere seg slik at den samme handelskurven har den samme prisen i hjemlandet som i utlandet, målt i hjemlandets valuta
        
        Realvalutakursen vil ifg. teori om kjøpekraftsparitet gå mot 1 på lang sikt (epsilon = 1) -> Valuta er et nullsumspill?
        
        Dermed er: epsilon = E x P*/P = 1
        Som også betyr at: E = P/P*
      - Renteparitet
        
        Om man vil plassere midler i utlandet er to ting sentrale:
        
        Avkastningen på investeringer relativt til avkastningen i utlandet
        
        Utviklingen i valutakursen over investeringens løpetid
        
        Udekket renteparitet: Sier generelt at man på investeringstidspunktet ikke skal bry seg om hvor man plasserer pengene -> får det samme uansett
        
        i = i* + forventet depresiering av hjemlandets valuta (tilnærmet lik)
        Hvor,
        i = renten i hjemlandet
        i*=renten i utlandet
        
        Tilsier altså at enhver forskjell i rentenivået i de to landene vil motsvares av en forventet justering i valutakurs
        
        Forventet depresiering av krona = i-i* (tilnærmet lik)
        
        Teorien om udekket renteparitet er en forenkling av virkeligheten siden de bygger på forutsetninger om fri kapitalmobilitet, ingen transaksjonskostnader og ingen risiko
        
        Forklarer hvorfor et land som har en fast valutakurs ikke har kontroll over eget rentenivå. Dvs. at depresiering av krona = 0, som betyr at i=i*. Gir forståelse for hvorfor Euro-landene som har valutakursunion har det samme rentenivået!
        
        Dekket renteparitet: Rentene vil ikke være eksakt det samme for land med fast valutakurs. Forskjellene i renter i mellom to land med fast valutakurs kan adresseres usikkerhet og risiko.
  - - - Fastlands-Norge BNP: Utelater produksjon som er direkte knyttet til olje- og gass samt utenriks sjøfart (fokuserer på fastlandsøkonomien)
      - Når konjukturer omtales tenker man ofte på svingning i BNP rundt et gjennomsnittlig nivå (trend BNP)
      - 4 viktige begreper:
        
        Høykonjuktur: når faktisk BNP er høyere enn trend BNP
        
        Lavkonjuktur: når faktisk BNP er lavere enn trend BNP
        
        Oppgangskonjuktur: perioder hvor vekst i faktisk BNP er høyere enn trendveksten
        
        Nedgangskonjuktur: perioder hvor vekst i faktisk BNP er lavere enn trendveksten
        
        Sier gjerne at økonomien har nådd en konjukturtopp/konjukturbunn ved endring til nedgangskonjuktur/oppgangskonjuktur
    - - Prøver å indentifisere konjuktursituasjonen i landet
        
        Ledende indikatorer
        
        Må fange opp endringer i den økonomiske aktiviteten i forkant av konjukturomslaget (vendepunktet før BNP)
        
        Eksempler på slike:
        
        Antall byggetillatelser
        
        Kapasitetsutnyttelse
        
        Husholdningens forventning om utvikling i egen og i landets økonomi
        
        Innkjøpssjefindeksen (PMI)
        
        Disse indikatorene er kanskje de viktigste å følge med på siden de sier noe om fremtiden- danner grunnlag for økonomiske prognoser
        
        Sammenfallende indikatorer
        
        Er indikatorer som har vendepunkt samtidig som BNP. Eksempelvis:
        
        Industriproduksjon, varehandel, investeringer og konsum
        
        Etterslepende indikatorer
        
        Vendepunkt etter BNP
        
        Arbeidsledighet, sysselsettingsvekst, lønn og inflasjon
    - - Fokuserer på Keynesiansk teori (John Maynard Keynes) - iflg. teorien er det primært endringer på etterspørselssiden som forklarer konjuktursvingningene
        
        Y = C + I + Coff + Ioff + X - Q
        
        Privat konsum (C)
        
        Hva påvirker det private konsumet?
        
        Konsum avhenger positivt av BNP - høyere BNP gir høyere konsum. Dette siden høyere BNP gir høyere inntekt til husholdningen og bedrifter. Så lenge disse bruker noe av den økte inntekten på forbruk vil en inntektsøkning føre til økt forbruk.
        
        Skattene har også betydning -> økt skatt betyr at mer av inntekten går til staten, vi har dermed mindre penger til rådighet. Noe som gir lavere konsum
        
        Oppspart formue og tilgang på lån -> økt formue/økt tilgjengelig kreditt gir økt konsum
        
        Rentenivået -> Høyere renter gir dyrere forbruk idag og mindre penger tilgjengelig for andre formål. Dette gir lavere konsum
        
        Private realinvesteringer (I)
        
        Avhenger av BNP -> en del av økt inntekt kan brukes til investering
        
        Økt rente gir lavere investeringer fordi finansieringen blir dyrere samt at avkastningskravet øker
        
        Offentlig konsum og offentlige investeringer (Coff og Ioff)
        
        Bestemmes av statsbudsjettet
        
        Nettoeksporten (X-Q)
        
        Høyere BNP gir økt etterspørsel etter importerte varer (Q), fører til et fall i nettoeksporten (ikke alt behov kan dekkes av innenlandske varer)
        
        Dersom internasjonal økonomi går bra -> økt nettoeksport pga økt eksport
        
        Valutaeffekter:
        
        Om krona styrker seg vil utenlandske varer bli billigere for oss og norskproduserte varer dyrere for andre (lønnsomheten til eksportbedrifter faller) -> trekker ned eksporten og øker importen (forverret handelsbalanse overfor utlandet)
        
        Depresiering av krona -> økt nettoeksport
    - - En situasjon hvor også prisene ligger fast på kort sikt
      - Multiplikatoreffekter ved fall i eksporten
        
        Hva skjer med BNP når eksporten faller?
        
        Fall i eksportetterspørselen fører direkte til et fall i BNP siden produksjonen automatisk tilpasser seg etterspørselen
        
        Fall i BNP -> fall i inntekten (husk at BNP også er et inntektsbegrep)
        
        Fall i BNP (inntekten) -> fall i både konsum- og investeringsetterspørselen
        
        Dette gir ytterligere fall i samlet etterspørsel -> BNP faller mer
        
        Nytt fall i inntekten -> Lavere konsum- og investeringsetterspørsel
        
        BNP faller enda en gang -> slik fortsetter det
        
        Multiplikatoreffekten tilsier at fallet i BNP trolig blir kraftigere enn det initiale fallet i eksporten.
        
        Fall i eksporten = fall i BNP -> fall i konsum og investeringer -> nytt fall i BNP
      - Dempende effekter
        
        Mekanismer som trekker i motsatt retning -> eks. vil et fall BNP føre til lavere renter og skatter som demper multiplikatoreffekten gjennom økt BNP
        
        Gir isolert sett økt investering og økt BNP
        
        Importen kan også dempe multiplikatoreffekten gjennom importlekkasje -> noe av fallet i etterspørselen er rettet mot varer som ikke produseres i Norge
        
        Lavere renter eller ekspansiv finanspolitikk (lavere skatter eller økt offentlig kjøp) øker BNP i tilfellet med mye ledig kapasitet.
        
        Kronen vil svekke seg (handelsbalansen styrkes)
        
        Forsterker multiplikatoreffektene
        
        Høyere rente eller kontraktiv finanspolitikk bidrar til å redusere BNP
    - - Er det rimelig å anta at prisene ligger helt faste?
      - Historisk er det slik at perioder med høy ledighet sammenfaller med perioder hvor økonomien befinner seg i lavkonjukturer og motsatt
        
        Fall i eksportetterspørsel -> fall i BNP.
        
        Når produksjonen faller er det rimelig å anta at etterspørselen etter arbeidskraft faller (færre varer produsert = færre ansatte)
        
        Økt ledighet
        
        Høy arbeidsledighet -> lønnspresset reduseres -> lønnsveksten avtar og reduserer bedriftens kostnader
        
        Oppsummering av effektene ved fall i eksportetterspørselen:
        
        Eksporten faller -> BNP faller -> Ledighet øker -> Lavere lønnsvekst -> lavere prisvekst
        
        En viktig antakelse er det ikke er full kapasitetsutnyttelse!
      - Fast valutakurs
        
        Pengepolitikk vil ikke være egnet til å styre konjukturene når man har en fast valutakurs -> rentenivået er bundet!
        
        Finanspolitikk kan ha en rolle for å stabilisere konjukturene selv når priser endres under et regime med fast valutakurs
      - Inflasjonsmål
        
        Hovedtanken er at renten ofte øker når prisene stiger, og at renten settes ned når prisene faller
        
        Sentralbanken fastsetter renten med tanke på å stabilisere prisveksten rundt et inflasjonsmål
        
        Finanspolitikk mindre effektiv til å stimulere økonomien når valutakursen er flytende - kan dog hjelpe pengepolitikken når renta er nær null eller hvis økonomien treffer store sjokk
        
        Pengepolitikken er derfor førstelinjeforsvaret i økonomier med flytende valutakurs og inflasjonsmål for pengepolitikken!
        
        Pengepolitikken er mer dynamisk enn finanspolitikken (statsbudsjettet)
        
        Renten virker sterkt på konsum og investeringer
        
        Renten kan endres raskt vs. årlig budsjett
        
        Sentralbanken er politisk uavhengig
    - - Skilles mellom automatisk stabilisatorer og diskresjonær finanspolitikk (i tillegg til ekspansiv og kontraktiv finanspolitikk)
      - Automatiske stabilisatorer
        
        Endringer i finanspolitikken som automatisk skjer når aktivitetsnivået endrer seg
        
        Hvordan kan finanspolitikken benyttes til å motvirke fallet i produksjonen og den påfølgende økningen i ledigheten?
        
        Fall i BNP gir lavere skatter
        
        Økt ledighet gir flere mottagere av ledighetstrygd
        
        Begge disse effektene gjør at konsumet faller mindre enn det ellers ville gjort (mindre multiplikatoreffekt)
        
        Stor offentlig sektor har stabiliserende effekt
        
        Desto større de inntektsavhengige skattene er - desto større "skattelette" får husholdningene når inntektene faller
      - Diskresjonær finanspolitikk
        
        Tiltak utover den automatiske stabiliseringen - aktiv stabiliseringspolitikk. Eks. ved:
        
        Øke realinvesteringene (ekspansiv finanspolitikk)
        
        Dette øker BNP, samt at økningen i BNP er trolig større en den offentlige realinvesteringen
        
        Kan bidra til å påvirke de kortsiktige svingningene i BNP og få ned ledigheten på kort sikt
    - - Myndighetenes budsjettbalanse = B
        
        B = T-Coff-Ioff
        
        T= Skatt og avgift
        
        Coff = offentlig konsum
        
        Ioff = offentlig realinvestering
      - Hvis B er negativ så har man budsjettunderskudd (bruker mer enn man har). Motsatt tilfelle hvis skatteinntektene oversiger utgiftene
      - Ekspansiv finanspolitikk for å motvirke de negative konsekvensene av fall i eksport gjennom økte offentlige investeringer
        
        Svekket budsjettbalanse
        
        Hvis negativ balanse, så må myndighetene låne penger for å finansiere den ekspansive finanspolitikken
        
        Økt statsgjeld
        
        Avveining mellom stabilisering og å ha orden på statsfinansene
        
        Et landvarig budsjettunderskudd vil kunne gi store langsiktige finansieringsproblemer (Hellas)
        
        Må ha i bakhodet at vi vet utgiftene til alderspensjon vil øke, spesielt på lang sikt
        
        Er utfordringer knyttet til "timing" og "dosering"
        
        Risikerer å forsterke i stedet for å dempe konjuktursvingningene
        
        Kun effekt ved Keyniansk teori - ikke ved Ricardiansk ekvivalens
  - - - Norges Bank har ikke intervenert i valutamarkedet siden 1999. Kvantitative lettelser ikke benyttet i Norge - men har vært benyttet som et supplement til tradisjonell pengepolitikk i USA og storbritannia (pga. lavt rentenivå). I likhet med de fleste moderne sentralbanker har Norges Bank et inflasjonsmål
      - Kvantitative lettelser = ukonvensjonell pengepolitkk.
        
        Innebærer at sentralbanken tilfører likviditet (penger) til banksystemet for økt utlånsaktivitet, som igjen øker den økonomiske aktiviteten.
      - Skilles mellom ekspansiv og kontraktiv pengepolitikk:
        
        Pengepolitikken er ekspansiv når renten settes ned
        
        Kontraktiv når renten settes opp
      - Norges bank mandat:
        "Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den Norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabilie forventinger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere produksjon og sysselsetting"
      - Norges bank har det operative ansvaret - rettes inn mot lav og stabil inflasjon
        
        Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5%
        
        Skal ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumpriser som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og andre midlertidige forstyrrelser
        
        To viktige momenter:
        
        Målet er symmetrisk, slik at en inflasjon lavere enn 2,5% behandles likt med inflasjon høyere enn 2,5%
        
        Målet er fleksibelt, slik at Norges Bank også skal ta andre hensyn enn kun inflasjon ved rentefastsettelsen. For eksempel er stabilitet i valutakursen og den generelle økonomiske aktiviteten viktig.
    - - Hvorfor kan inflasjon og deflasjon være problematisk?
        
        Kostnader ved inflasjon:
        
        Kostnader ved å endre priser
        
        Kostbart å stadig endre prisene. Dersom inflasjonen er høy må dette gjøres ofte.
        
        Usikkerhet for husholdninger -> vanskelig å planlegge og foreta investeringer
        
        Høy terskel for inngåelse av lange kontrakter
        
        Uheldig fordelingskonsekvenser:
        
        Høy inflasjon spiser opp verdien på gjelden, men reduserer verdi på finansiell formue!
        
        Skattesystemet er bygd på nominelle priser og lønninger.
        
        Toppskatten
        
        For høy inflasjon vil kunne redusere lønningens kjøpekraft mye eller skatt siden det oppstår såkalte effektivitetsstap ved beskatning
      - Deflasjon kan også ha svært uheldige konsekvenser
        
        Økt realverdi av gjeld -> kan bli vanskelig å håndtere. Økt mislighold? Bankkrise?
        
        Lønnsomheten til bedriftene kan falle
        
        Tregheter i lønnstilpasningen -> lønningene vil ikke justeres selv om prisene endres. Med samme kostnadsnivå vil lønnsomheten reduseres
        
        Bedre å sikte mot en stabil og lav inflasjon - siden det er større konsekvenser ved deflasjon
        
        Gir mer handlingsrom for pengepolitikken å kunne påvirke realrenten
    - - Styringsrenten påvirker inflasjonen gjennom 3 kanaler.
        
        Etterspørselskanalen
        
        Valutakurskanalen
        
        Forventningskanalen
        
        Renters påvirkning på økonomien via de ulike kanalene kalles gjerne for pengepolitikkens transmisjonsmekanisme
      - Etterspørselskanalen
        
        Høyere rente fører til at husholdninger og bedrifter har mindre penger tilgjengelig til konsum- og investeringer.
        
        Investeringsetterspørselen faller (multiplikatoreffekt)
        
        Nedgang i BNP -> mindre behov for arbeidskraft
        
        Økt ledighet -> mindre press på lønninger
        
        Reduserte kostnader for bedriftene -> lavere priser (inflasjon)
        
        Kan forstå at lavere rente gir økt inflasjon
        
        Renter påvirker altså inflasjonen gjennom etterspørselen
      - Valutakurskanalen
        
        Høyere styringsrente i Norge vil isolert sett bidra til å øke rentedifferansen mellom renten i Norge og renten i utlandet. Dette gir styrking av krona, som igjen påvirker importbedriftenes- og eksportens lønnsomhet
        
        Både import- og eksportkanalen tilsier at inflasjonen vil falle dersom renten økes
      - Forventningskanalen
        
        Forsterker effekten av en renteendring (se illustrasjon). Spiller en helt sentral rolle for den faktiske inflasjonen!
        
        Hvis renten økes og inflasjonsforventningene faller, vil dette forsterke fall i konsum og investeringer.
        
        Mange utsetter pga. billigere i fremtiden (lavere forventet inflasjon)
        
        Reduserer BNP gjennom redusert etterspørsel
      - Andre hensyn
        
        I tillegg til at rentesettingen skal ta hensyn til den generelle aktiviteten i økonomien, skal også pengepolitikken være robust
        
        Innebærer at renten settes slik at det ikke er fare for å bygge seg opp finansielle ubalanser, som eksempelvis for høy kredittvekst eller vekst i formuespriser (inkl. bolig)
        
        Gjøres en tapavveining ved målkonflikt mellom økonomisk aktivitet og inflasjon
      - Kommunikasjon av pengepolitikken
        
        Norges Bank publiserer en rentebane som viser hvordan sentralbanken tror styringsrenten vil utvikle seg de neste årene - signaliserer forventet fremtidig renteutvikling
        
        Rentebanen publiseres i Pengepolitisk rapport 4 ganger i året
        
        Rentebanen endres pga. at man over tid får ny informasjon om økonomien og endrede vurderinger for anslagene
        
        Publiseres også et såkalt renteregnskap, skal vise hvilke forhold som ligger til grunn for de endringene sentralbanken har gjort i rentebanen siden forrige rapport ble publisert.
- - - - Aritmetisk gjennomsnitt: Legger sammen avkastningen i perioder og deler på antall periode
        
        Kan gi et feilaktig bilde av virkeligheten ved store avvik
        
        Eks. 100% avkastning år 1, -50% avkastning år 2 = 25% aritmetisk gjennomsnitt (summen er egentlig lik som ved start -> 0% avkastning)
        
        Årsaken er at denne metoden ikke tar hensyn til rentes-rente-effekt
      - Geometrisk gjennomsnitt: Fanger opp rentes-rente-effekten (tidsvektet avkastning)
        
        (1+rx)=Nrot (1+r1)x(1+r2).....x(1+rn)
        
        Nyttig formel for å løse enten for ulik kapitalisering, effektiv rente eller avkastning per år:
        
        Kn = (K0 * (1+r)^N)
      - Nominell rente = Rentesats på innskudd/lån per periode (år)
      - Effektiv rente = Den faktiske renten (inkl. kostnader og gebyrer)
        
        Desto høyere kostnader, desto mer reduseres effektiv rente (på avkastning)
      - Rentes-rente-effekten: Rente på både opprinnelige sparebeløp + renten som legges til (rente på større beløp)
      - Jo oftere renten kapitaliseres, jo høyere blir den effektive renten
    - - IRR = Den renten som gir en nåverdi av fremtidige kontantstrømmer lik 0
      - Gunstig for kalkulering av avkastning når kunden har kjøpt/solgt fondsandeler og lurer på periodeavkastningen
    - - Bruksområder:
        
        Finner forventet avkastning ved investering
        
        Finne beløp når det er vekst vekst av en definert periode -> investert beløp * (1+r)^N
        
        Fastsettelse av pris/avkastningskrav på plassering (snur om) -> nåverdi = fremtidig beløp/(1+r)^N eller fremtidig verdi = nåverdi*(1+r)^N
        
        Beregne lønnsomhet ved investering eller eks. prising av aksje
      - Ved økning i avkastningskravet og investeringsperiode vil nåverdi reduseres, mens nåverdi øker med reduseres, mens nåverdi øker med reduksjon i avkastningskravet og investeringsperioden
  - - - Alle regnskapspliktige virksomheter må utarbeide en balanse som viser selskapets økonomiske stilling ved periodeavslutning
        
        Aktiva
        
        Anleggsmidler: Maskin og bygninger
        
        Omløpsmidler: Varer, bankinnskudd og investeringer (obligasjoner, aksjer osv)
        
        Passiva
        
        Egenkapital: Differansen mellom eiendeler og gjeld -> Innskutt eller opptjent
        
        Gjeld: Kortsiktig og langsiktig gjeld
        
        EK og gjeld viser finansieringsstrukturen til selskapet (fremmedkapital)
      - Aksjeselskap
        
        Ved å opprette aksjeselskap skyter eierne inn en viss mengde kapital -> aksjekapitalen
        
        Hvis selskapet tjener penger vil egenkapitalen øke og det tilbakeholdte overskuddet brukes til å finansiere nye investeringer i tillegg til eventuelle låneopptak
        
        Den som kjøper aksjer i et selskap, kjøper en andel av hele virksomheten -> har man f.eks 1% av aksjene i selskapet eier man 1% av egenkapitalen, samt 1% av fremtidig inntjening og verdistigning
        
        Aksjekursen reflekterer verdien på bedriftens totale egenkapital og forventning om fremtidig inntjening
        
        Aksjekurs = total verdi / antall aksjer
      - Gjeldsgrad
        
        Forholdet mellom gjeld og bedriftens bokførte egenkapital
        
        Gjeldsgrad = gjeld / bokført egenkapital
        
        Høy gjeldsgrad -> relativt lav egenkapital ift. gjelden. Risiko for långivere og eiere ofte høyere
        
        Lav gjeldsgrad -> relativt høy egenkapital ift. gjelden. Fremstår som mer solid
        
        Egenkapitalavkastning = mål for lønnsomhet
        
        Egenkapitalavkastning = (resultat/EK)*100%
        
        Høy gjeldsgrad gir mulighet for høyere egenkapitalavkastning, og motsatt
        
        En långiver vil stille foran aksjonærene i prioritet (viktig forståelse)
      - Forskjell egenkapital og fremmedkapital
        
        En aksje/aksjefondsplassering er en egenkapitalplassering (equity), mens obligasjon/renteplassering er lån og dermed fremmedkapital (viktig å forstå forskjellen mellom disse!)
        
        Aksjeplassering har ikke noe forfall -> verdi avhenger av verdien på bedriften og kan svinge mye
        
        Et obligasjonslån har normalt et bestemt forfall (ikke alltid).
        
        Har også en bestemt renteutbetaling (kupongrente - ikke alltid)
        
        Svingninger i hovedsak avhengig av endringer i markedsrenten
    - - Rettigheter og forpliktelser for aksjeeierne:
        
        Rettighet ved å delta på generalforsamling (stemmegivning)
        
        Generalforsamlingen velger styre og revisor, og avgjør andre store og viktige saker for bedriften (f.eks. disponering av overskudd)
        
        Styret foreslår utbyttet -> generalforsamlingen vedtar
        
        Aksjeeierne har fortrinnsrett til å delta i selskapets kapitalutvidelse i tråd med eierandel, så fremt ikke annet er besluttet (rettet emisjon)
      - Førstehåndsmarkedet og annenhåndsmarkedet
        
        Når en bedrift tilbyr nye aksjer gjennom en emisjon, så utøves et førstehåndsmarked
        
        For å sikre likviditet er det etablert "markedsplasser" (børser) som kalles annenhåndsmarkedet
        
        Norges Fondsmeglerforbund administrerer et informasjonssystem for aksjer som ikke er notert på Oslo børs -> OTC listen
      - Hvorfor får man betalt for å ta aksjerisiko?
        
        Høyere forventet avkastning fordi bedriftene man investerer i forventes å skape verdier slik at aksjene blir stadig mer verdt
        
        Verdistigning eller aksjeutbytte
        
        Usikkerhet ved fremtidig verdiutvikling
        
        Risikopremien bør være høyere ved å investere i aksjer enn ved rentefond, ellers er det ikke rasjonelt (rentefond har mindre risiko)
    - - Verdien av en aksje
        
        To elementer:
        
        Eksisterende verdi av selskapet (egenkapitalen)
        
        Forventet verdi av fremtidige resultater
        
        Endringer i forventningene kan gjøre store utslag når man vurderer verdien -> disse endringer skaper bevegelser/svingninger i kursen
    - - Gjør det mulig å sammenligne selskaper eller dagens prisnivå og historiske prisnivåer
      - To viktige nøkkeltall:
        
        P/E -> Pris per aksje delt på resultat per aksje
        
        P/B -> Pris per aksje delt på bokført verdi av egenkapitalen per aksje
        
        Lave verdier indikerer rimelige aksjer
        
        Høye verdier indikerer dyrt
    - - Obligasjoner og sertifikater
        
        Rentebærende, omsettelige verdipapirer
        
        Et sertifikat har normalt 12 mnd løpetid, renter og ikke renteutbetalinger
        
        obligasjoner har løpetid over 12 måneder, omsettes på kurs og har renteutbetalinger
        
        Ord og uttrykk i obligasjonsmarkedet:
        
        Pålydende: Verdien obligasjonen har første gang den utstedes, kalles også nominell verdi eller hovedstol
        
        Kupongrente: Den faste, avtale renteutbetalingen utstederen av en obligasjon må betale for avtalt periode -> investor får renteutbetaling som tilsvarer kupongrenten * pålydende
        
        Floater (FRN) : Floating rate note har ikke fast kupongrente, men knyttet til en markedsrente -> kjøper vil få avkastning knyttet mot kort rente, men påtar seg lengre kredittrisiko
        
        Løpetid : Fra "idag" til den forfaller. Durasjon er det vanligste løpetidsbegrepet i obligasjonsmarkedet, og er en matematisk beregning av den gjennomsnittlige lengden på de fremtidige utbetalingene for obligasjonen
        
        Rentefølsomhet : Prosentvis endring av verdien på en obligasjon dersom den effektive renten endres med ett prosentpoeng. Dvs. risiko i plassering mhp. renteendring
        
        Påløpt rente : Påløpt rente siden siste kupongtillegg ikke medtatt, og kommer i tillegg til prisen på pålydende ganger kurs (clean price). -> obligasjonseieren har daglig opptjening på 1/365 av kupongrenten, som tillegges når obligasjonen omsettes (dirty price)
        
        Effektiv rente : Avkastningen en kunde får fra investeringen ved å kjøpe en obligasjon og sitte til forfall.
        
        Overkurs = lavere effektiv rente enn kupongrenten
        
        Underkurs = høyere effektiv rente enn kupongrenten
        
        Nullkupongobligasjon : Hverken rente eller avdrag. Omsettes til underkurs (hvis ikke effektiv rente er lik 0)
    - - Huskeregler:
        
        Rente opp -> kurs ned
        
        Rente ned -> kurs opp
      - P = SumNt * K/(1+r)^t + H/(1+r)^N
      - En treårig obligasjon der renten endrer seg ett prosentpoeng, endrer kursen seg "litt mindre enn antall år til forfall"
        
        Derfor er kursendring "litt under antall år til forfall" multiplisert med endringen i effektiv rente
        
        Nyttig huskeregel ved kunnskapsprøven
    - - Rentekurven (Yield-kurven) viser hvilken avkastning papir med forskjellig løpetid har (samme utsteder pga. kredittrisiko)
      - Rentekurver brukes til å vurdere den fremtidige renteutviklingen ut fra beregninger i forskjellen i effektiv rente på obligasjoner med ulik løpetid
      - Helningen gir et grovt bilde av forventet renteutvikling:
        
        Fallende rentekurve = forventning om rentenedgang
        
        Bratt, stigende rentekurve = forventning om renteoppgang
        
        Slakk, stigende rentekurve = renten forblir uendret
      - Implisitte renter:
        
        Renten som må til for at fastrenteplassering med ulik tidshorisont skal ansees som like gode.
        
        Implisitt rente år 3.
        
        A: Plassering i år 3 gir 1000002,6%3 = 7800
        
        B: Plassering i år 2 gir 1000002,4%2 = 4800
        
        Krav til avkastningen i år 3 for at A og B blir like gode er 3000 (7800-4800) eller 3% som er den implisitte renten!
    - - Rentefølsomhet (modifisert durasjon)
        
        Kursendring = rentefølsomhet * renteendring
      - Den effektive renten på en obligasjon påvirkes av 3 faktorer:
        
        Risikofri rente (det generelle prisnivået)
        
        Kredittrisiko
        
        Likviditetsrisiko
        
        Risikofri rente - det generelle prisnivået:
        
        Uten kredittrisiko og likviditetsrisiko
        
        Renteoppgang er isolert sett negativt for en obligasjonsinvestor -> kunne fått høyere rente ved å kjøpe senere
        
        Kredittrisiko:
        
        Risiko for at bedrifter ikke vil betjene lån
        
        Økt kredittrisiko gir økt effektiv rente, som fører til ny kursnedgang (kan være motsatt også)
        
        Kredittvurdering - rating:
        
        "Investment grade" -> minimum BBB rating
        
        "High yield" -> lavere enn BBB
        
        Enkelte obligasjonsfond har regler for plassering i obligasjoner med minimum BBB rating
        
        Likviditetsrisiko:
        
        Det kan tidvis være vanskelig å finne kjøpere til en obligasjon "til riktig pris".
        
        Lavere tilbud og etterspørsel vil normalt gi større forskjeller i kjøpskurs og slagkurs (spread)
    - - Innebærer at prisen på en finansiell eiendel til enhver tid gjenspeiler all tilgjengelig informasjon om fundamental verdi
      - Sterk form: : Prisen reflekterer all tenkelig informasjon, inkl. innsideinformasjon
      - Semi-sterk form : Prisen reflekterer all tilgjengelig offentlig informasjon
      - Svak form : Prisen reflekterer historiske prisbevegelser
  - - - Risikospredning
        
        Meravkastning
        
        Risikospredning
        
        Historien gjentar seg
        
        For lange tidsperioder vil svingningene jevne seg ut. På f.eks ett-års horisont vil svingningene kunne være store fra år til år
        
        Liten differansen på beste og svakeste 10-årsperiode for avkastning
        
        Viktig at kundene er klar over at det ikke er uvanlig at aksjemarkedet har svake perioder
        
        Meravkastning
        
        Viktig å starte tidlig! Rentes-rente-effekten gjør store utslag over tid
        
        En meravkastning på 6% prosentpoeng i aksjemarkedet vil gjøre at beløpet vokser ca 10 ganger mer i forhold til innskudd på 2% p.a
        
        72 regelen: Dele 72 på den forventede avkastningen for å finne ut hvor lang tid det tar å doble pengene
    - - Risiko = Usikkerhet for fremtidig kursutvikling på grunn av svingninger i avkastningen (negative svingninger)
      - Ulik risikotoleranse pga. familesituasjon, alder, privatøkonomi, vennekrets osv.
      - Kundens holdning til risiko endrer seg over tid pga. famileforøkelse, samlivsbrudd, jobbskifte, arv, finanskrise osv.
      - De fleste ønsker å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, men frykter de kortsiktige svingningene - må finne skjæringspunktet mellom frykt og grådighet for den enkelte
      - Nyttig å kvantifisere risiko (kroner og ører) - forventet, negativt og positivt scenario f.eks.
      - Størrelsen på beløpet som investeres kan påvirke beslutning om produktsammensetning og risiko
        
        I diskusjonen om risiko er også mulig å ta utgangspunkt i hvor stor verdinedgang kunden kan tåle - deretter finne produktsammensetning
    - - Likviditeten for ulike plasseringsprodukter er et viktig element
      - Høy spread for produkter med lav likviditet
      - Kundene bør vite hvor lett det er å få pengene tilgjengelig
      - Innskudd
        
        Mest likvide produktet
        
        Fastrenteinnskudd er også likvid - men tar noe tid
      - Verdipapirfond
        
        Kan kjøpes på daglig basis
        
        Salg gjennomføres "snares mulig og innen 2 uker". Normalt er pengene på konto i løpet av to til tre dager
      - Verdipapirer (børsnoterte obligasjoner, aksjer, ETN/ETF
        
        Mer likvide enn unoterte papirer - omsettes på minuttet (ofte)
        
        Normalt 2-3 oppgjørsdager på sertifikater, obligasjoner og aksjer
      - Andre plasseringsprodukter
        
        Finanstilsynet har fokus på likviditeten i produkter som markedsføres som "fond". Kan misledes til å tro at man investerer i verdipapirfond.
        
        For eksempel eiendomsfond med unoterte selskap - må finne kjøper til aksjene
        
        Likviditeten ved strukturerte produkter - viktige med godt annenhåndsmarked
        
        En del hedgefond har KS (komandittselskap) selskapsform og kommer ikke inn under de samme reglene for innløsning og oppgjør som UCITS-fond
  - - - 3 kategorier for risiko
        
        Risikoavers
        
        Misliker risiko
        
        I valg mellom to produkter med samme avkastning velges løsningen med lavest risiko
        
        Risikonøytral
        
        Bryr seg ikke om risiko
        
        Velger løsningen med høyest avkastning
        
        Risikosøkende
        
        Velger usikre alternativer
        
        Negativ forventet avkastning på lotto, tipping og rulett - spenningen har større verdi enn tapt avkastning
      - Standardavvik
        
        Matematisk beregning av svingningene rundt gjennomsnittet i en tallserie - tolkes som verdienes gjennomsnittlige avstand (avvik) fra gjennomsnittet
        
        Oppgis i prosent per år og beregnes normalt ut fra månedlige observasjoner
      - Absolutt og relativ risiko
        
        Absolutt = standardavviket alene
        
        Relativ risiko (tracking error) = måler svingningene til mer- eller mindreavkastningen i fondet, målt mot referanseindeks
        
        Lav relativ risiko betyr at fondet beveger seg relativt likt med indeksen. Høy indikerer friere eller annerledes bevegelse enn referansen
      - Normalfordeling
        
        Hvordan er det mulig å si noe om sannsynligheten for fremtidige utfall for ulike produkter?
        
        I finansteori forutsettes ofte normalfordeling for å kunne beregne sannsynligheten for fremtidig avkastning.
        
        Avkastningen er ikke normalfordelt, men ligner på normalfordeling i statistikk
      - Konfidensintervall
        
        Bruker normalfordelingen til å uttrykke sannsynlighet for fremtidig avkastning - beregningen er ofte i beste fall en god indikasjon for fremtiden
        
        Sannsynlighet for hendelser med ett standardavvik over eller under normalfordelingen er 68% (se figur)
        
        Feilkilder:
        
        Forutsetter normalfordeling
        
        Forutsetter at historien gjentar seg
        
        Påvirket av tidsperiode man henter tall fra
        
        Nye hendelser som ikke inngår i historisk tallmaterial "Black Swans"
    - - Korrelasjon
        
        Et mål på styrke og retningen mellom to variabler
        
        Korrelasjon mellom variabler behøver ikke bety at det en årsakssammenheng
      - Korrelasjonskoeffisent
        
        Hvor stor grad to variabler svinger likt eller ulikt (+1 og -1)
        
        Perfekt positiv korrelasjon: utvikler seg helt i takt (ingen risikoreduksjon)
        
        Perfekt negativ korrelasjon: utvikler seg helt motsatt (svingningene elimineres - 0 i standardavvik!)
        
        Korrelasjonskoeffisent på 0 betyr ingen sammenheng - kan bevege seg i alle retninger
      - Diversifiseringseffekt
        
        Oppnår reduksjon i risiko ved å sette sammen produkter og velge produktkombinasjoner som svinger mindre likt
        
        Reduserer standardavviket/svingningene
    - - Nedbetaling av lån eller plassering i rente- og aksjemarkedet?
        
        Ikke noen tydelige svar
        
        Flere momenter bør drøftes:
        
        Forventet avkastning
        
        Lånekostnad
        
        Kundens risikoprofil
        
        Kundens tidshorisont
      - Usystematisk og systematisk risiko
        
        Den usystematiske risikoen (selskapsspesifikk) kan diversifiseres bort. Den systematiske (markedsrisiko) kan ikke det.
        
        Markedsrisiko avhenger av økonomisk vekst, inflasjon, rentenivå, arbeidsledighet og politisk usikkerhet.
      - Kapitalmarkedslinjen
        
        Introduserer et risikofritt alternativ - statsobligasjoner. Se figur!
        
        Det effisiente settet
        
        Kapitalmarkedslinjen
        
        Markedsporteføljen
        
        Minimum varians porteføljen
        
        Markedspoteføljen er det optimale punktet når man inkluderer et risikofritt alternativ
        
        Høy risikoprofil vil velge løsning med høy andel av M
        
        Forsiktige kunde velger lavere grad av M
  - - - En avtale som gir rett til å inngå en fremtidig avtale på vilkår som er fastsatt på forhånd
        
        Rett til å kjøpe/selge en underliggende vare på ett bestemt tidspunkt
      - Kjøper av opsjonen: rett, ikke plikt
      - Selger av opsjonen: Plikt til å levere
      - Kjøpsopsjoner: Rett til å kjøpe et produkt (calls)
      - Salgsopsjoner: Rett til å selge et produkt (put)
      - 4 grunnmodeller:
        
        Kjøpt kjøpsopsjon: Rett til å kjøpe til bestemt pris. Betaler premie
        
        Kjøpt salgsopsjon: Rett til å selge til en bestemt pris. Betaler premie.
        
        Solgt kjøpsopsjon: Forpliktelse til å selge til bestemt pris. Mottar premie.
        
        Solgt salgsopsjon: Forpliktelse til å kjøpe til en bestemt pris. Mottar premie.
        
        Kan handle både kjøps- og salgsopsjoner i rentemarkedet, aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet
      - Elementer som påvirker verdien:
        
        Verdien/kurs idag
        
        Innløsningskursen
        
        Løpetid
        
        Risiko/volatilitet
        
        Markedsrenten
    - - Kjøpsopsjoner
        
        Opsjonsverdi = markedskurs - innløsningsverdi
        
        Solgt kjøpsopsjon:
        
        Utsteder av kjøpsopsjonen
        
        Har begrenset oppside (opsjonspremie) og uendelig nedside
        
        Er speilvendt av kjøpsopsjon
        
        Avkastning = opsjonsverdi - opsjonspremie
        
        Kjøpt kjøpsopsjon:
        
        Kan ikke tape mer enn innsatsen (begrenset nedside)
      - Salgsopsjoner
        
        Kjøpt salgsopsjon:
        
        Fortsatt rett til å selge selv om underliggende aksjer er verdiløs! (kan maksimalt tjene 100%)
        
        Begrenset nedside
        
        Kan tjene på fallende kurser (sikringsinstrument)
        
        Opsjonsverdi = Innløsningskurs - markedskurs
        
        Avkastning = Opsjonsverdi - opsjonspremie
        
        Solgt salgsopsjon:
        
        Utstederen av salgsopsjonen
        
        Begrenset oppside og nedside
        
        Speilvendt av kjøpsopsjon
      - Er mulig å kombinere kjøp- og salgsopsjoner i ulike opsjonsstrategier (bullspread, bearspread, strangle, straddle osv.)
      - Warrants
        
        Litt forenklet så er en warrant en opsjon med lang løpetid (normalt 1 år +) - skiller seg fra opsjoner ved at de ikke utstedes av børsen, men av finansielle institusjoner (banker, meglerhus osv)
        
        En investor kan ikke selge en warrant uten å inneha (kjøpt) den først
        
        Utstederen stiller priser i egne warrants for å skape et akseptabelt annenhåndsmarked
        
        Warrants er normalt et dyrere produkt pga. kontinuerlig prisstillelse (likviditet)
        
        Gir derimot stor fleksibilitet - man kan få eksponering mot enkeltaksjer, aksjeindekser, valuta, råvarer, kreditt osv.
        
        To ulike grupper:
        
        Kjøpswarrant:
        
        Egner seg for investor som tror at underliggende kommer til å stige i verdi
        
        Salgswarrant:
        
        Egner seg for investor som tror at underliggende kommer til å synke i verdi
        
        Likt bilde som opsjoner mtp. risiko, avkastningspotensialet, effekt av kostnader osv.
        
        Vanlig gevinstbeskatning
      - Terminkontrakter
        
        Forpliktende avtale om kjøp eller salg av en bestemt vare, til avtalt kurs med oppgjør på en avtalt fremtidig dato - plikt for både selger og kjøper
        
        Gir mulighet for låsing av priser (redusere risiko/usikkerhet)
        
        Kan også brukes for å ta risiko
        
        Inngå en valutakontrakt uten å ha en fremtidig motpost - spekulerer på spotprisen på forfallsdagen.
  - - - Dekke fellesskapets utgifter
        
        Være et virkemiddel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne
        
        Virke styrende på innbyggernes økonomiske adferd
      - Kundene har fokus på skattereglene
      - Kan hjelpe til med enkle skatteberegninger, men unngå å drive skatteplanlegging!
    - - 80% formueskatt (20% verdsettelsesrabatt)
      - På kombinasjonsfond med aksjeandel mellom 20% til 80% blir rabatten på andelen av aksjer i fondet
      - Skattesats alminnelig inntekt 23%, men i tillegg kommer oppjusteringsfaktor på 1,33 for alle eierinntekter.
        
        Den totale skatten blir derfor 30,59%
      - To viktige ordninger for aksjeprodukter:
        
        1. Skjermingsfradrag
        
        Skjermes fra skatt på en del av inntekten (gjelder for aksjeandel høyere enn 20%)
        
        Ønsker å forhindre vridninger i investeringer og finansieringsstruktur
        
        Skjermingsfradrag = Skjermingsgrunnlag * skjermingsrente
        
        For å få rett til skjermingsfradrag må man eie fondsandelene over ett årsskifte
        
        Skjermingsgrunnlag:
        
        For aksjer og egenkapitalbevis er skjermingsgrunnlaget inngangsverdien/anskaffelsesverdien, tillagt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år (+ utgifter ved kjøp)
        
        Skjermingsgrunnlaget beregnes for hvert år, uansett om det utdeles utbytte eller ikke
        
        Skjermingsgrunnlag = anskaffelsesverdi + ubenyttet skjermingsfradrag
        
        Skjermingsrente:
        
        Beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksel (3 mnd) med tillegg på 0,5% (anslått diff. mellom 3 mnd statskasseveksel og 3 mnd nibor)
        
        Skjermingsrente = (3 mnd statskasseveksel + 0,5) - inntektsskatt
        
        Skjermingsrenten fastsettes i januar året etter av skattedirektoratet
        
        Akkumulert skjermingsrente over tid - er andelene kjøpt for flere år siden blir alle årenes skjermingsrente lagt sammen. Avkastningen må følgelig være over den akkumulerte skjermingsrenten for å føre til inntektsskatt
        
        For verdipapirer som betaler utbytte, trekkes skjermingsfradraget årlig. Ved senere realisasjon er det kun eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag som er skattefritt
        
        Ubenyttet skjermingsfradrag går tapt dersom andelene realiseres uten gevinst å kreve fradrag for. Kan heller ikke fremføres eller overføres til andre plasseringer
        
        For aksjesparekonto beregnes skjermingsrenten på det totale innskuddet, ikke for hver av plasseringene
        
        For aksjefondsandeler som selge med tap får man fradrag lik inntektsskatten på 23%, pluss oppjusteringsfaktoren på 1,33
        
        Ubenyttet skjermingsfradrag går tapt, dette bør tas med i vurdering ift. salg
        
        Har kunden langsiktig tidshorisont?
        Skal kunden reinvestere?
        Er det mange år med skjermingsfradrag som går tapt (f.eks vil andeler kjøpt i 2006 har rundt 19,96 skjermingsfradrag)
        
        First in - first out (FIFO metoden)
        
        Forutsetter at aksjene eller fondsandelene som ble kjøpt først også selges først
        
        2. Skatteutsettelse
        
        Ved renteplasseringer betales det inntektsskatt på verdistigning på årlig basis, mens for aksjer betales skatt først når gevinst realiseres. Oppnår med andre ord en rentes-rente-effekt på avkastning ved at den ikke skattlegges årlig
    - - Formuesskatt
        
        Sertifikater og obligasjoner verdsettes til 100% av børsverdi pr. 1 januar for ligningsåret (samme for rentefond og innskudd)
      - Skatt på avkastning og gevinster
        
        Sertifikater og obligasjoner:
        
        Renteinntekten skattes som alminnelig inntekt 23% (privatpersoner og bedrifter)
        
        Kursgevinster er skattepliktige og kurstap gir fradrag først ved realisasjon - 23% skatt/fradrag også her
        
        Innskudd:
        
        Skattes som alminnelig inntekt 23%
        
        BSU spesielt gunstig (20% fradrag av oppspart beløp inntil kr 25.000 årlig og 300.000 totalt)
        
        Rentefond (pengemarkedsfond og obligasjonsfond):
        
        Utbetalinger skattes 23%
        
        Gevinster/tap kommer til beskatning ved realisasjon (23%)
        
        Det er ikke skjermingsfradrag for rentefond!
        
        Skatt på kombinasjonsfond:
        
        Hovedregel: aksjeandelen beskattes som aksjer, mens øvrige beskattes som renter
        
        Høyere aksjeandel enn 80%:
        
        Aksjeutbytte 23%
        
        Skjermingsfradrag for hele innskuddet
        
        Oppjusteringsfaktor på 1,33
        
        Lavere aksjeandel enn 20%:
        
        Ansees som renteinntekt (23% skatt)
        
        Får ikke skjermingsfradrag
        
        Ikke oppjusteringsfaktor
        
        Aksjeandel mellom 20% og 80%:
        
        En del skattlegges som aksjeutbytte og en del som renter ut i fra forholdet
        
        Skatt på forsikringssparing:
        
        Kapitalforsikring og IPS tas med
        
        For kapitalforsikring med garantert avkastning tilføyes den årlige avkastningen med endelig vilkår. Skattes som årlig rente 23%.
        
        Kapitalforsikring med invessteringsvalg:
        
        Kalles ofte fondskonto eller investeringskonto. All avkastning behandles som renter 23%
        
        Ingen oppjusteringsfaktor
        
        Ikke skjermingsfradrag selv om sparingen er i aksjer
        
        Det største skillet fra andre kontoer er at reinvesteringer underveis, feks. aksje/fond utbytte ikke utløser skatt
        
        Skatten kommer først når pengene tas ut av konto (fordel ift. beskatning)
        
        Individuell pensjonssparing (IPS)
        
        Pensjonsforsikringsprodukt
        
        Nye regler fra høst 2017
        
        Kan spare inntil 40000 og få fradrag i alminnelig inntekt for skatt (23%)
        
        23% skatt på utbetalinger fra IPS
        
        Beløpet låst til pensjonsalder -> unlatt fra formuesbeskatning
- - - - Fast, avtalt rente for en definert periode
      - Forutsigbarhet avkastning (en fordel)
      - Mindre tilgjengelig (prises til overkurs eller underkurs - ulempe)
      - Fordel ved flytenden rente -> Tilgjengelighet, meravkastning ved renteoppgang
      - Ulempe ved flytende ift. fast -> Lavere avkastning ved fall i markedsrentene, generelt lavere rente
    - - Høy avkastning
      - En rekke begrensninger:
        
        Alder - spare frem til 33 år. Kan beholdes utover denne alder. Ingen nedre aldersgrense, men må ha inntekt for å få fradrag (13 år)
        
        Beløp -
        
        Formål - kjøp av bolig til eget bruk, ikke krav om førstegangsbolig, ikke påkostning/vedlikehold, kan bruke renter og avdag lån på eksisterende bolig (forutsetter at bolig er kjøpt etter at BSU avtalen ble inngått)
    - - NIBOR renten = renten norske banker er villige til å betale for å låne hverandre penger
      - Når kunder plasserer midler på innskudd med fast margin er de som regel knyttet mot NIBOR-renter (eks. 3 mnd NIBOR minus 0,25%)
      - Fordel: Slipper diskusjonen om renten i banken er "god" eller "dårlig" siden man er knyttet mot markedsrenten
    - - Bankens sikringsfond - lov om sikringsordninger for banker
      - Som innskudd regnes enhver kredittsaldo (innestående) på konto + ikke forfalte renter, tilgodehavende eller betalingsoverføring
      - Innskudd på inntil 2 mill er sikret pr. bank
      - Knyttet mot personnummer eller organisasjonsnummeret
      - Norske banker er pliktig medlem - utenlandske kan søke om medlemskap og få tilleggsdekninger utover normalen i hjemlandet
      - Endringer til skade for kunden kan tidligst settes i verk to måneder etter at varsel om endringen er sendt til kunden (rentereduksjon - kundene skal kunne vurdere eventuell flytting)
        
        Positive endringer kan gjøres umiddelbart
  - - - Fond som oppfyller UCITS direktivene. "Undetakings for Colletive Investment in Transferable Securities"
      - Ved å fylle UCITS kravene kan fondet markedsføres i andre EØS-land uten særskilt tillatelse fra det enkelte land
      - Bestemmelser:
        
        Hvilke finansielle produkter et UCITS-fond kan plassere midler i
        
        Krav til likviditet for fondets plasseringer
        
        Krav til spredning av risiko for fondets plasseringer
        
        Maksimal plassering av fondets midler i ett selskap
      - Høy grad av investorbeskyttelse - egnet for ikke-profesjonelle aktører
      - Fond som ikke tilfredstiller UCITS-reglene kalles Nasjonale fond. Deles i grupper:
        
        Ordinære nasjonale fond
        
        Spesialfond
        
        Felles for begge er at de gir lavere grad av investorbeskyttelse
    - - Investeringer
        
        Krav om spredning - Maks 10% i en aksje. Hvert fond må være invester i minimum 16 selskaper (som regel flere).
        
        Summen av samlede verdi av plasseringer over 5% kan ikke overstige 40% av fondets eiendeler.
        
        Finanstilsynet kan gi disp til å fravike (f.eks. indekser, obligasjonsfond osv)
        
        I fondets nøkkelinformasjon stilles krav til beskrivelse av investeringsstrategi, historisk avkastning og fremstilling av risiko. Iht. kursutvikling siste 5 år, skala fra 1-7
      - Kostnader
        
        Forvaltningshonaret skal dekke alle kostnader ved verdipapirforvaltningen - noen få unntak (transaksjonskostnader og skatt)
        
        Netto andelsverdi (NAV): Den daglig rapporterte kursen
        
        Total bruttoverdi:
        
        Markedsverdi av samtlige verdipapirer i fondet
        
        Innskudd og fordringer
        
        Påløpte, ikke forfalte inntekter (innskudd, utbytter)
        
        For å finne nettoverdi må kostnadene som belastes fondet trekkes fra:
        
        Forvaltningskostnader (årlig prosent - trekkes daglig)
        
        Transaksjonskostnader (kurtasje, bankgebyr og depot - trekkes fortløpende)
        
        Administrasjonskostnader (Styrehonarer, revisjon - fortløpende)
      - Likviditet
- - - - Investering: Verdipapirhandelloven
      - Bank: Finansavtaleloven
      - Forsikring: Forsikringsavtaleloven og forsikringsformidlerloven
      - Regulerer rådgivningsprosessen og informasjon kunden har krav på
  - - - Basert på MIFID
      - Investorbeskyttelse
        
        Regler om god forretningskikk
        
        Interessekonflikt og annet
      - Loven gjelder for verdipapirforetak:
        Med verdipapirforetak menes foretak som yter en eller flere investeringstjenester (..) på forretningsmessig basis
        
        Ordreformidling (størst fokus)
        
        Omsetning av finansielle instrumenter for egen regning
        
        Aktiv forvaltning av investors portefølje
        
        Investeringsrådgivning (størst fokus)
      - Finansielle instrumenter
        
        Omsettelige verdipapirer
        
        Verdipapirfondandeler
        
        Pengemarkedsinstrumenter
        
        Derivater
        
        (ikke forsikringsspareprodukter - egen lovgiving)
    - - Utgangspunkt: Verdipapirforetaket må ha konsesjon
        
        Tilknyttede agenter kan operere under andre verdipapirforetaks konsesjon. Kan være begrenset til enkelte typer investeringstjenester (f.eks. ordefordmidling)
        
        de fleste har noe mer enn kun ordreformidling
      - Investeringstjenester = konsesjonsbelagt
        
        Ordeformidling
        
        Investeringsformidling
        
        Aktiv forvaltning
  - - - Er transaksjonene som omfattes av rådgivningen:
        
        I samsvar med kundens investeringsmål, slik at kunden er finansielt i stand til å håndtere risiko, og slik at kunden har nødvendig kunnskap og erfaring til å forstå risikoen
      - Hvilke investeringer er egnet for kunden? Må kunne dokumenteres i ettertid! Det skal gjøres opptak av alle samtaler som gjelder investeringstjenester.
        
        Kunnskap og erfaring:
        Kundens utdannelse og arbeidserfaring
        Kunnskap om tjenester, transaksjoner og finansielle instrumenter
        Art, antall og hyppigheten av kundens transaksjoner av finansielle instrumenter og den periode de er blitt gjennomført
        
        Investeringsmål:
        Investeringshorisont
        Risikovillighet
        Risikoprofil
        Målsetting med investeringen
        
        Finansiell situasjon:
        Inntektsforhold
        Aktiva
        Investeringer
        Fast eiendom
        Finansielle forpliktelser
        
        Hva hvis manglende opplysninger?
        
        Ikke tillatt for foretaket å yte investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning!
    - - Ligner på engnethetstest, men er mindre omfattende.
      - Vurderer kun 1 av de 3: Kundens kunnskap og erfaring på investeringsområdet.
        Har kunden nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen ved investeringen?
        Er investeringen ut fra dette hensiktsmessig?
      - Forpliktet til å advare kunden mot investeringen dersom vurderingen tilsier at investeringen ikke er hensiktsmessig
      - Om kunden ikke gir tilstrekkelige opplysninger -> advare kunden mot at dette gjør det umulig å vurdere hva som er hensiktsmessig (stopper ikke kunden)
      - Unntak fra reglene om hensiktsmessighetstest ved ordreformidling:
        
        Ikke-komplekse produkter ved utelukkende ordreformidling på kundens initiativ (børsnoterte aksjer og UCITS fond)
        
        Kunden skal da informeres om at verdipapirforetaker ikke plikter å gjennomføre hensiktsmessigheten, og at investorbeskyttelsen ikke gjelder
        
        Kjøp av fondsandeler på nett et godt eksempel