Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
5. Gjør rede for FNs folkemordskonvensjon, og drøft styrker og svakheter…
5. Gjør rede for FNs folkemordskonvensjon, og drøft styrker og svakheter ved denne. Bruk eksempler på folkemord i drøftingen.
Ordlyd: Består av X-antall artikler, men hvor artikkel II og artikkel III gir følgende definisjon av folkemord og straffen for dette
Artikkel II: Definisjon
I nærværende konvensjon betyr folkemord en hvilken som helst av følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
-
-
c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
-
-
-
Bakgrunn:
Raphael Lemkins (1900-1959) regnes som foregangsmann til begrepet «folkemord» og drivkraft bak FNs folkemordkonvensjon (s.58)
Som ung rystet over at Talaat kunne gå fri, selv om han var ansvarlig for at titusener døde i det osmanske riket i 1915.
Mente en ny type forbrytelse måtte fanges inn begrepsmessig av en ny tenkemåte: et nytt begrep som gjør ugjerninger som "folekmord" juridisk etterprøvbar (s.19, 2008, Hagtvet)
-
Folkemord konvensjonen en direkte følge av Nurnbergtribunalet (2014, s. 429 Stensrud)
Arven fra Nurnberg: Nurnbergprinzippene vedtatt av Fn s generalforsamling 1946: slår fast at enhver person er ansvarlig og kan straffes dersom de utfører en handlings forbrytelse som er imot folkeretten.
Ergo: utvidelse av genevkonvensjonen og dens kategorier, fra krigsforbrytelser til forbrytelser også mot menneskeheten. Kan ikke fritas fra skyld selv om man har handlet ut fra krigsordre.
-
"Kritikk"
-
Politiske og sosiale grupper inkludert her, men etter press fra Sovjet ble dette fjernet fra den endelige folkemordskonvensjonen.
Styrker:
"Juridisk forpliktende": Det at FN har laget en «internaional lov»/konvensjo er bra fordi dersom en stat har påbegynt eller støttet en slik forbrytelse vil den trolig aldri finne på å pådømme seg selv for det. (S. 60, 2008)
Gjør forbrytelsen definert og "etterprøvbar" For å kunne straffe en forbrytelse må det først være anerkjent at handlingen er en forbrytelse. Opprettelsen av et internasjonalt maskineri for en slik straff er et vesentlig element i behandlingen av internasjonale forbrytelser (s. 61 2008 og s. 431, 2014 Stensrud)
Opprettetelsen av den internasjonale strafferettsdomstolen i Hag 1998 en milepæl for å kunne stille til dom (s 429, 2014, Stensrud)
Ofrenes behov og rettigheter ivaretatt i form av at interessene deres styrkes i rettslige oppgjør - sikres at de kan delta i rettsprossesen
-
Forebyggende/avskrekkende for fremtiden: Kan virke moralskt inn: Det er ikke lov. Preventiv. Straffefrihet for grove forbrytelser er umoralsk uholdbart, det er en plikt å straffeforfølge visse forbrytelser.
Hindre/straffe farlig politikk: Selv om det politiske ikke står oppført eksplisitt, kan det muligens tolkes implisitt i leddet om «Medvirkning til folkemord». Eks: utsulting av et helt folk som følge av leveforhold som medvirker til død kan kanskje dømmes som medvirkning til folkemord - og ikke nødvendigvis som en konkret politisk bestemmelse om fysisk utsettelse?
Svakheter
Ekskluderer kulturelle, økonomiske og politiske kriterier (s.51, hagtvet, 2008) Flere land ville ha med politisk motivert masse drap, men dette ble avvist av Sovjetunionen og andre kommunistland. Hva med politikk som i praksis vil føre til et folkemord ?
Eksempel
-
Eks: fiende-politikk: Stalin ønsket å utrense politiske grupper. FN regner ikke dette som folkemord, siden det var politisk, men: har noen politiske grupper/fiende mer rett til å leve enn andre? Hvem sitter på fasiten? Og hvordan hindre fiende-paranoia?
Eks: Sult-politikk: Røde Kmher’s salg av ris, hvor (risen) /pengene gikk til våpen og ikke til å mette sivilbefolkningen.
Ved å ekskludere politisk, blir ikke konvensjonen da mangelfull?
Jf. R.J.Rummel ønsket om et udifferensiert begrep om massemord, democidet, og at intet drap på mennesker bør utelukkes som folkemord. Geneside blir her én av fire undergruppe i begrepet. (S. 39-40, hagtvedt 2008)
-
Hvordan straffe et land/en stat?* Juridiske reguleringer og straffedomstoler kan aldri utgjøre tilstrekkelige skanser mot masseovergrep av denne type,* skriver Hagtvedt på s.51 (2008)
-
Noen vil hevde at den moralske og rettslige normen som krever straffeforfølging stadig blir sterkere idag særlig blant pressgrupper
Vedtatt av FN’S generalforsamling 9.desember 1948, m.a.o. etter 2VK