Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Medie og kommunikasjonteori - Kapittel 2 (Mediet former sansingen (McLuhan…
Medie og kommunikasjonteori - Kapittel 2
Strukturene og grunnleggende forestillinger i samfunnet
Det er de aktuelle kommunikasjonsteknologiene som er tilgjengelig til en hver tid som styrer samfunnet. :star:
Budskapet kan ikke ses adskilt fra mediet det formidles i, tanken om det nøytrale mediet eksisterer ikke. :star:
Eks: Samme nyhet kan kommuniseres ulikt i TV, radio, avis eller internett. Konsumenten blir ulikt påvirket alt etter hvilket medie som fremstiller nyheten eller saken.
Grunntrekk i forvandlingstenkningen
Fokus er skiftet fra sak til hvordan personen som omtaler saken formes av mediet. :star:
Dette gir en ekstra dimensjon som er sentral og avgjørende for kommunikasjonen.
Det er måten mediene fremstiller nyheter og saker på som er avgjørende for hvordan mottakeren tolker dette. Det er medienes egenskaper i seg selv som skaper disse effektene. :star:
Mediumteoretikere har interesse for mediets materiale - teknologier, design og energiform, hva er det som driver dem? :star:
Mcluhans utviklet teorier om hvordan medieteknologien oppfattes som forlengere eller proteser for de
menneskelige sansene
.
Andre teoretikere mener medier kan sies å påvirke menneskelige samfunnsstrukturer og omgangsformer.
De er interessert i historisk endring. Hvordan kommunikasjonsteknologiene endret sansing, mentaliteter, sosiale strukturer og sivilisasjoner.
De er opptatt av periodiseringer, faser i de vestlige sivilisasjonene knyttet til/oppkalt etter forskjellige teknologier. Dette kalles teknologideterminisme.
Betydningen av mediets materiale
Valget av et visst medium med visst grensesnitt har stor betydningen for det som formidles. :star:
Digitale versjoner kontra lineære versjoner som bøker, gir brukeren flere mulige forløp og velge mellom.
Grensesnittet kan være ulikt innenfor ett og samme medium. Det handler om mental aktivitet og kroppslig kontakt. :star:
Den mediumsentrerte teorien insisterer på forvandlingspotensiale i plattformer og grensesnitt. :star:
Andre mekanismer i mediene går i en annen retning - mot det nøytrale og autentiske. Eks: Man vil formidle det så virkelighetsnært som mulig, uten at noe eller noen har innvirket på produktet.
Mediet former sansingen
Medier som forlengelse av sansene våre.
Syn -briller, klokke - tid. :star:
Vi ønsker ny teknologi velkommen, samtidig som vi frykter konsekvenser og tap av menneskelig kontroll. :star:
For mange føles også akselereringen av medieutviklingen svært påtrengende. Det skaper fronter mellom generasjoner. :star:
McLuhan: "The medium is the message". Mediet er ikke bare viktig for innholdet som kommuniseres, mediet
ER
det som kommuniseres. :star:
Mediet former menneskers sansing av verden. Nye teknologier skaper nye "proteser".
Er vi produkter av eller herrer over teknologien??
Kittler: Teknologien har overtatt registrering, overføring og lagring av inntrykk fra verden. :star:
Et radikalt argument er at teknologien har tatt over de funksjonene som vi forbinder med menneskelig forståelse. Når maskiner kan sanse verden, lagre informasjon og kommunisere har de i en viss forstand tatt menneskets plass.
Determinismeproblem?
Samfunnssentrert syn -> teknologien er et produkt av politiske, sosiale og kulturelle prosesser :star:
Mennesker
prioriterer
mellom ulike teknologiske muligheter ut fra kulturelle, sosilae og samfunnsmessige forhold.
Mediumsentrert syn -> medieteknologien sett på som årsaken til politiske, sosiale og kulturelle prosesser :star:
Kulturteoretiker Raymond Williams går bort fra et deterministisk mediumsentrert ståsted og argumenterer for at utviklingen av kommunikasjonsteknologi styres av en
etterspørsel
fra samfunnet.
MEN: Når teknologien er på plass, har den en tilbakevirkende kraft på konsumentene. Da kan mediene påvirke verdier og synsmåter hos forbrukerne.
Media former samfunnet
Mediesamfunn og informasjonssamfunn :star:
Samfunnet er bygd opp av kunnskap, og media er kanalen som distribuerer informasjon. :star:
Favoriserer visse kunnskaper, samfunnsstrukturer og kunnskapsforvaltere. :star:
Trykkmedia vs. elektronisk media. Trykkmedia krever egeninnsats og et visst intellekt. Audiovisuelle medier har en lavere terskel. :star:
Audiovisuelle medier gir samme informasjon til alle. Skriftmedier støtter spesialisering. Skriftmedier støtter opp om etablerte maktskiller i samfunnet, men elektroniske river dem ned. Eliten blir fratatt sin mulighet til å tilbakeholde informasjon
Generasjonskløften er mindre i dag kontra tidligere, pga tilgjengelig informasjon gjennom media.
Tilbake til muntlig kultur, fra romertiden?
Det Parasosiale
Parasosial interaksjon: De ulike mediene prøver å fremstille frontfigurer som jevnbyrdige, kommer medienes publikum i møte. :star:
Dette er noe partene ser ut til å tro på, samtidig som de gjennomskuer det. Medienes enveiskommunikasjon blir tillagt en del trekk fra ansikt-til-ansikt kommunikasjon. :star:
Personaen er en idealisert person og selv om vi ikke tror på en slik persona, vil det idealiserte preget gi oss lyst til å lære, bli kjent med vedkommende. :star:
Historisk samspill
Bidratt til å utvide menneskers horisont, utover det fysiske som fjell og skog. (Det førmoderne samfunnet) :star:
Medier og teknologi overvant de fysiske stengslene rundt ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Alle ble inkludert i kommunikasjonen. Informasjonen blir veldig tilgjengelig :star:
Mediene har vært dypt involvert i å gjøre moderniseringsprosesser mulige. :star:
McLuhan: De elektroniske mediene har rett og slett har fjernet tid- og romskillene. Den globale landsbyen er innført. verden forenes :star:
Jakten på den gode samtalen
Ved å tilby andre verdener enn vår egen tilbys vi å se oss selv utenfra. :star:
Sammenligner hele tiden deg selv med andre, og andre samfunn - fører til utvikling. Prisen vi må betale er at samfunnet er i stadig forandring. den mister sin trygge forankring. :star:
Forskjell på ansikt-til-ansikt kommunikasjon og elektronisk. Det er mer naturlig at den gode samtalen oppstår hjemme enn at det skal forekomme blant politikere i en debatt på TV. :star: