Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Org. og ledelsespsykologi (1) (Persepsjon (Nissens teori om persepsjon…

- - - - Kan føre til vekst
- - - - Teorien forteller at individer vil bli motivert hvis de oppfatter at organisasjonen preges av likeverd og rettferdighet i alle ledd og nivåer i organisasjonen. Lik innsats = lik lønn osv.
    - - Inneholder prinsipper som kan brukes for å evaluere stillinger og gjøre de mer motiverende for de ansatte
      - Er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.
    - - Forventningsteorien
        
        Forventninger er koblingen mellom innsats og prestasjoner, forventning om at innsats fører til prestasjon.
      - Målsettingsteorien
        
        Se motivasjonsteori under
  - - - Valens = «Det er svært attraktivt for meg å få opprykk til professor»
      - Instrumentalitet= «Hvis jeg får publisert artikler vil jeg sannsynligvis få opprykk»
      - Forventning= «Ved å yte mer innsats så vil mange, men ikke nødvendigvis alle artikler jeg skriver bli publisert»
    - - Forventningsteorien sier at vår motivasjon avgjøres av våre subjektive forventninger om hva vi kan forvente oss som belønning i fremtiden hvis vi foretar en bestemt handling.
      - Motivasjon = Forventning om at innsats vil være verdt strevet.
      - Motivational Force
      - Belønningen må være noe som har verdi for den som skal utføre innsatsen, det må være noe de ønsker seg. Dette kalles valens.
      - Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.
- - - - Autonomy Support: Se situasjon fra deres perspektiv, delaktig i valg, støtte forskende adferd, selvgående, gi begrunnelser.
- - - - Forklarer årsak; adferd baseres på faktorer som er til stede når atferden forekommer, men fraværende når atferden ikke forekommer
      - Det er flere nivåer i samvariasjonsmodellen: høy og lav. Hvert av disse nivåene påvirker de tre attribusjon typene. Høy er hvis alle opplever det, lav er hvis kun en opplever det.
      - Det er en logisk modell for å bedømme om en bestemt handling skal tilskrives karaktertrekk (intern) til personen eller miljøet (eksternt)
      - Konsensus: i hvilken grad andre oppfører seg på samme måte i en lignende situasjon
      - Særpreg: i hvilken grad personen oppfører seg på samme måte i lignende situasjoner
      - Konsistens : i hvilken grad personen oppfører seg slik hver gang situasjonen oppstår
      - De tre grunnpilarene i årsaksforklaringene: person, målobjekt, omstendighetene
      - "Årsaken til suksess tilskrives eksterne forhold mens problemer tilskrives interne forhold" Lederens attribusjoner kan forventes å være selvfavoriserende.
      - Deltakerne vil tilskrive de vellykkede prosjektene indre årsaker
  - - - Beskriver vanen å misforstå personlighetsbaserte forklaringer på atferd i stedet for å vurdere eksterne faktorer. "Den fundamentale attribusjonsfeil" er mest synlig når folk forklarer og antar andres oppførsel.
      - Eksempel: hvis en person er overvektig, kan en persons første antagelse være at de har et problem med overspising eller er lat og ikke at de kan ha en medisinsk grunn til å være tyngre sett.
  - - - Relevans for vurdering av personer, virksomhet eller ting.
      - går ut på at det generelle inntrykket vi får av en person, som for eksempel hvor pen eller snill vi synes personen er, påvirker hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder, som om han eller hun er dyktig eller har en tiltalende dialekt.
    - - Horn-effekten, nært knyttet til halo-effekten, er en form for kognitiv forspenning som fører til at en persons oppfatning av en annen blir urimelig påvirket av en enkelt negativ egenskap.
    - - "å putte folk i bås" En stereotypi er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotype) kvaliteter.
- - - - Ekstroversjon
        
        Utadventhet
      - Nervotisme
        
        Emosjonell stabilitet
      - Omgjenelighet
        
        Vennlighet
      - Samvittighetsfull
        
        Planmessighet eller pliktoppfyllenhet
      - Åpenhet
        
        Åpenhet for erfaringer/ opplevelser eller Fantasi
  - - - Nevrotisme er gunstig om er lav
    - - Kan ha lav på omgjengelighet
    - - Ekstroversjon bør være middels selv om man "tenker" høy.
- - - - Operant betinging
      - Belønning ved ønsket atferd
      - Prinsipp: Handlinger som gir positive konsekvenser vil øke i frekvens. Når først etablert trengs ikke belønning hver gang for å opprettholde frekvens.
      - Stimulus - Respons - Skape forbindelse mellom to ulike stimuli
    - - Antagelser:
      - Vi bruker kognitive skjemaer til å organisere kunnskap. Kan være ubevisste.
      - Ny kunnskap må integreres i eksisterende skjemaer. “Knagger å henge ting på”.
      - Noen læringsstrategier:
        
        Aktivere eksisterende skjemaer
        
        Koble ny kunnskap til eksisterende skjemaer
        
        Oppmuntre til dyp og ikke bare overfladisk læring
      - Læring som krever tankevirksomhet
    - - Antagelser:
      - Ny kunnskap og ferdigheter tilegnes delvis gjennom å observere andre
      - Mestringstro (self efficacy) påvirker også om og hvordan vi agerer
      - Hvilke mål man setter
      - Hvor utholdende man er
      - Kollektiv mestringstro - Kultur - Bygge opp tro på egne ferdigheter
    - - Har en del til felles med kognitiv læring og sosial læringsteori
        
        Utvidelse av disse
      - Antagelser: Læring skjer gjennom overføring av taus kunnskap
      - Læring skjer i praksis
        
        ... Gjennom overføring av taus kunnskap mellom ansatte.
      - Læring kan ikke isoleres fra selve arbeidet
      - Læring skjer i kontekst
        
        ... Mellom kolleger (praksisfellesskap)
    - - Kunnskap må kunne overføres og institusjonaliseres
      - Individ -> organisasjon
      - Organisasjon -> individ
      - Eksplisitt kunnskap = dokumentert
      - Taus kunnskap kan være med å utvikle nye produkter (sluttresultat)
        
        Eksempel: Ekspertene som besøker bakeren for å utvikle en maskin til brødbaking for å forstå hvordan lage godt brød.
      - På individnivå og organisasjonsnivå
    - - To former for individuell læring (i organsiasjoner)
        
        Understøttet av teorier om attribusjon og beslutninger
        
        Enkelkretslæring - Dobbelkretslæring
        
        Antagelser - Handlingsstrategier - Konsekvenser
      - Dobbelkretslæring: Mooving upstream. Hvorfor, hvordan osv. Handler om prosessen som fører til en forandring av de verdiene og holdningene som eksisterer i organisasjonen og i individet.
      - Enkelkretslæring vil si at: Løser problemet.
        Vi lærer gjennom å undersøke om det er overensstemmelse mellom resultatet handlingen gav med det forventede resultatet.
    - - Belønning ved ønsket adferd
      - Prinsipp: handlinger som gir positive konsekvenser vil øke i frekvens
      - Når først etablert: trenger ikke gi belønning hver gang
      - Forsterkning innebærer per definisjon at en respons øker i sannsynlighet (frekvens) som følge av de konsekvensene den har. Dette kan skje på to måter:
      - Vi kan tilføre noe i situasjonen når responsen inntreffer, positiv forsterkning (gi en godbit)
      - Vi kan fjerne noe fra situasjonen når responsen inntreffer, negativ forsterkning (strupehalsbånd, ubehaget fjernes når den ikke trekker)
  - - - Planlegging
      - Spesialisering - Bli ekspert
      - Utstyr
      - Sosialt miljø
      - Samarbeid
      - Krav/Konkurransepress
      - Læringsmiljø
      - Kompetanse
      - Informasjonsflyt
- - - - Folk med lang erfaring Eks:
      - Brannmenn, sjakkspillere, vanlige folk
  - - - Ved en beslutning må man ta hensyn til hvor stor andel av befolkningen "base rate" beslutningen gjelder for.
    - - Påvirket av hvor lett (eller
        sterkt) man husker
        lignende tilfeller
        
        Tilgjengelighet dreier seg om at man overvurderer frekvens eller viktighet av noe som er lett å forestille seg eller som man husker bedre (det er mer «tilgjengelig» i minnet .
    - - Generell tendens til å generalisere fra et utfall (suksess) eller én
        enkelt egenskap (f.eks attraktiv utseende)
    - - Eksempel: to ulike oppgaver=
      - 1.i begge alternativer forventes det at 4000 reddes.
      - 2."tapsversjon" - det oppleves verre å miste 8000 enn å redde 4000 selv om resultatet er like mange overlevende.
    - - Starter fra referansepunkt. Påvirker estimat eller vurderinger
        
        Selv om det er tilfeldig
        
        Ankereffekten er når man foretar estimater og blir påvirket av et mer eller mindre tilfeldig referanse-tall
  - - - Varsle været
    - - Kommer vår investering til å være lønnsom?
    - - Hva er riktig strategi for vår virksomhet?
    - - Valg av studieprogram
    - - Eksempler:
  - - - Mentale snarveir for å foreta en vurdering/ta en beslutning
      - Forenkler den mentale prosessen - men kan føre til feil
      - Gjelder (ikke-finansielle beslutninger)
- - - - Koordineringskostnader
      - Motivasjonstap (sosial loffing)