Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Samtalen som stillas (Oppsummering - samtale om tekst (Samtalene er…

- - - - Autentiske spørsmål oppfordrer elevene til å tenke selv, reflektere over egne tekster og til å gjøre valg kyttet til skriftliggjøring av fantasi, kunnskap og meninger. *
      - Autentiske spørsmål kan være åpne spørsmål - et spørsmål som det finnes mange svar på.
      - Åpne og autentiske spørsmål gir muligheter til å produsere mer tekst enn et lukket spørsmål.
    - - Svaret får oppmerksomhet og blir forsterket.
      - Man kan forsterke elevens svar med å bake det inn i et oppfølgingsspørsmål, eller ved å gjenta og utvide elevsvaret.
      - Elevene får speile seg i, og lytte til egne utsagn.
      - Svaret til eleven må ikke gjentas direkte, men kan like gjerne gjentas indirekte ved at spørsmålet bygger på det eleven har sagt. Dette skaper sammenheng i samtalen.
    - - Den nonverbale kommunikasjonen mellom lærer og elev som smil og nikk understreker lærerens reaksjon på elvsvaret og bidrar til høy verdsetting.
      - Skal undervisningen stimulere elevenes læring må elevene bli sett og hørt (anerkjennende relasjoner).
      - Speiling er først og fremst knyttet til muntlig samhandling, men kan også brukes i sammhengeng med skriving. «Sluttproduktet vil etterhvert være det som speiler barnet» sier Rut Trøite Lorentzen. En måte å la elevene speile seg på er å lese teksten deres høyt. På den måten får eleven mulighet til å orientere seg i egn tekst og tenke videre med utgangspunkt i teksten.
- - - - Still spørsmål for å hjelpe eleven i gang med sin egen tekst.
      - Utnytt utsagnene som elevene kommer med til å lære dem de faglige uttrykkene og forklare dem (F.eks. Når man snakker om kjennetegn og elevene svarer noe som har et begrep). I sjangerpedagogikken er bruk av faglige begreper i undervisningen svært viktig. Elevene trenger et metaspråk for å snakke om tekstene sine.
    - - Samtalen mellom lærer og elev kan hjelpe elevene til å hente frem tema og motiv i fortellingene.
      - «Nå skal jeg lese hva du har fortalt, og da kan du høre om det er noe mer du vil fortelle.» (eleven får speilet seg i teksten).
      - Å gi to alternativer som er motsettninger til hverandre kan gi elevene ideer i skriveprosessen. Læreren styrer mer med denne metoden, men det kan være nødvendig for eleven.
      - Gjenta og oppsummere hva som er snakket om som et støttende stillas når eleven etterpå skal omforme den muntlige fortellingen till skriflige setninger.
    - - Det kan være vanskelig å gi en fortelling form
      - «Hvordan vil du starte historien?» Eleven skriver/svarer... og læreren følger opp med å si: «Nå har du fått innledningen din. Hva vil du ha med i hoveddelen?
        På denne måten kan læreren konkretisere begrepene innledning, hoveddel og slutt gjennom elvens egentekst.
        Gjennom samtalen om elevens tekst blir den generelle underviningen overført til hver elevs egen tekst. Slik bidrar samtalen til å tydeliggjøre faglig kunnskap om tekst (innledning, hoveddel, avsluttning) til konkrete uttrykk i teksten. Samtalen blir kumulativ.
    - - Gjennom samtalen om teksten kan læreren forsterke og understreke den fortellerstilen som en har valgt.
    - - Samtale om tekst kan også hjelpe elevene til å få sammenheng i historien. Både tematisk og skråklig.
        
        Tematisk sammenheng
        
        Yngre barns tekster kan ofte starte en plass og slutte en helt annen plass. Læreren må hjelpe elevene å holde fokus gjennom spørsmål om hva som skjer videre.
        
        For mange elever utvikler historien seg raskere i tankene enn elevene greier å skrive ned på papir og viktig informasjon uteblir. Da må læreren bruke samtalen for å hente inn denne informasjonen som mangler.
        
        Språklig sammenheng
        
        Elvene kan samtale sammen om tekstene siden. F.eks.kan de studere hverandres tekster med søkelyst på hvordan teksten er bundet sammen med tema og kommentarsetninger.
        Hvis elever skal samtale om tekstene sine med medelever er det viktigere at de liker hverandre og har respekt for hverandre, enn at de har samme faglige nivå. Skal elevene samtale om tekster, bør samtalen ha en bestemt hensikt og elevene bør få et bestemt fokus.
    - - Samtalen om elevteksten kan ogsså gi kunnskaper på ordnivå, våde når det gjelder valg av ord, og når det gjelder å skrive ortografisk rett.
      - «Hvilke ord synes du er mest spennende i teksten din?» Eleven svarer: «...glitrende... skygge... og merkelig».
        Slik prøver læreren å gjør eleven bevisst på hva ordvalget betyr for stemingen i teksten. «Hva tenkte du på når du skrev teksten?» «Jeg tenkte på å bruke spennende ord», svarer eleven.
      - Lese setning for setning høyt slik den er skrevet:
        «Så gjikk prinsessa bort til sluten. Her står det «sluten».
        Hvordan kan vi få det til å bli slutten?»
        Eleven: «Jeg må ha to... hm, to t-er.»
        Læreren: «Så fint. Hvordan visste du det?»
        Eleven: Jeg bare hører på ordet— og så hører jeg det.»
        Her kommer ikke læreren med de ferdige svarene. Det er eleven selv som er aktiv, og som oppdager sine egne feil. Samtalen blir en slags hjelp til selvhjelp. I tillegg inviterer læreren eleven til å reflektere over hvilken strategi eleven bruker når hun skal skrive ortografisk rett. Læreren lar elevven ta et metaperspektiv på egen skriving. Læringspotensialet blir mye større når en lar elevene bli delaktige som skråkvaskere av egen tekst.
      - «Skrivetrapp» kan hjelpe med å elevenes skrivearbeid og kan være god å bruke som utgangspunkt for samtalen om tekster. Den begynner med de overordnede strukterene som oppgaveordlyd, innhold og tekststryktur, og avslutter med mindre de mindre tekstdelene som ordvalg og rettskriving.
    - - Dialog om tekst kan også brukes til å stimulere kunnskaper på setningsnivå. F.eks. Hvor punktumet skal stå i teksten og hvilke strategier man bruker for å finne det ut.