Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Litteratur 1945-1980 (etter 2 vk) Modernismens gjennombrudd (Litteraturen…
Litteratur 1945-1980 (etter 2 vk)
Modernismens gjennombrudd
Hva skjer i verden?
•1948/49-1990: Den kalde krigen
•1950-53: Koreakrigen
•1963-73: Vietnamkrigen.
Norge i verden
•1949: Norge ble medlem av NATO
•1968: Våpenkappløpet og den kalde krigen (mellom Sovietunionen og USA) førte til en bølge av makt – og samfunnskritikk i de fleste vestlige land, inkludert Norge.
•Rundt 1970: Det norske oljeeventyret starter.
•1972: Norges første folkeavstemning om medlemskap i EEC/EF (EU). Spørsmålet splittet folket.
Etterkrigstid
•Gjenreising av Vest-Europa og Norge: Marshallhjelpen
•Velstandsvekst og framtidsoptimisme, bedre livsvilkår og livskvalitet —> ser lyst på fremtiden
•Kald krig: atomvåpen og USA/Sovjetunionen
Litteraturen etter krigen
•
Slutt på sensur og forfattere i eksil
-under krigen: tyskerne ville utvikle nasjonalsosialistisk kunst og ryddet av veien det de oppfattet som skadelig
•Skriver om hendelser og bragder fra krigen
•
Psykologisk litteratur
:
Hvorfor valgte noen feil side?
Hvorfor ble noen medlemmer av naziorganisasjoner?
Hvorfor ble noen torturister og landssvikere?
•
Bearbeidet traumer
-skrev om om hvordan krigen gjorde mennesker usikre og utrygge
•
Illegale kampdikt og motstandsdikt
(sentrallyrikk) ble gitt ut, beskrevet før og under krigen- sirkulert i illegale aviser feks
Litteratur og samfunn
-Den kalde krigen og generasjonsmotsetningene som oppstod etter 2. verdenskrig førte til en mer
kritisk litteratur.
•Litteraturen krevde
frihet for enkeltindividet og rettferdighet for undertrykte grupper.
•Økt velstand gav mange en
følelse av frihet og av at verden gikk fremover.
Dette førte til en
mer optimistisk, og en mindre alvorlig litteratur.
Modernismen får sitt gjennombrudd i Norge rundt 1940- og utover 1950-årene:
-ved å bruk et annerledes språk velger flere forfattere modernistisk form for å kunne formidle følelsen av angst, kaos og krigens grusomheter
-
gullalder i norsk modernistisk lyrikk
Gunvor Hofmo (1921-1995)
-lyriker, kalt
«Mørkets sangerske»
-vokste opp blant kommunister, sosialister, antinazister, motstandsfolk
-
1940
: Skjebnesvangert møte med den jødiske flyktningen
Ruth Maier (1920–42)
som ble sendt til Auswitch
-sorgen over Maier ser vi hennes diktning
•
1946
: Debuterte med diktsamlingen
"Jeg vil hjem til menneskene"
-Gir uttrykk for den meningsløsheten mange følte rett etter krigen.
1948
:
"Fra en annen virkelighet"
Diktsamling som handlet om hva krig og ondskap kan gjøre med mennesker.
Lyrikken hennes:
-ensomhet og kulde, men også om sterk indre varme og lengsel etter samvær med mennesker.
-Mange av diktene er fylt av hemmelighetsfulle visjoner, ofte skjønne, ofte skrekkinnjagende
-En av Norges mest betydelige lyriske modernister.
-En av de ypperste og mest typiske representanter for den generasjon som stod frem like etter den annen verdenskrig.
-
Hofmos språk er modernistisk
.
-Gjennomgangstemaene er menneskelig lidelse, fortvilelse, angst og sorg
-dikt er formet som klagesanger, fordi hun stadig roper på Gud og klandrer Ham for å kunne la lidelsene fortsette
Tarjei Vesaas (1897-1970)
-lyriker, novellist og romanforfatter.
-gift med Halldis Moren Vesaas
-fornyet romanformen med sin særegne sammenblanding av lyriske og episke elementer, som i hovedverka Fuglane og Is-slottet
•
1923
: Debuterte med romanen "
Menneskebonn
"
-Denne og det meste av hans øvrige mellomkrigsproduksjon består av bygde- og utviklingsromaner i
realistisk form
, men med vise eksperiementelle innslag.
Det senere romanforfatterskapet kan inndeles i to grupper:
1) symbolske og allegoriske romaner
•1945: "Huset i mørkret"
Allegorisk okkupasjonsroman om Norge under krigen.
2) realistiske romaner med sentrale, underliggende symbolmønstre
1957: "Fuglane"
-Vesaas’ hovedverk.
-Handler om den evneveike og følelsesvare mannen, Tusten,
som drives mot undergang.
1963: "Is-slottet"
-Handler om venninnene Unn og Siss. Unn går seg vil og fryser i hjel i en islabyrint.
Lyriker
:
1953: "Vindane" Den mest kjente av Vesaas’ tre diktsamlinger
-
Som lyriker utpreget modernistisk
-Temaer som går igjen i hans diktning er angst, ondskap og ødeleggelse
-Formen i diktningen hans er fri, og bildebruken og språket er konsentrert og innholdsmettett
1934
:
"Det store spelet"
Speiler tidens krigsatmosfære i en
tilnærmet allegorisk form
. Handler om odelsgutten Ask Burlefot som lengter bort fra gården, men som vender tilbake.
1940: "Kimen".
-Vesaas’ litterære gjennombruddsroman.
-Handler om en ung jente som i et sinnsforvirret øyeblikk dreper en mann. Romanen forsvarer synspunktet om at vold og villskap ikke må aksepteres, heller ikke mot de som har vist villskap og brukt vold selv.
Johan Borgen (1902-1079)
-tok opp eksistensielle spørsmål i romanen
"Jeg" (1959)
Hvem er jeg, hva er meningen med mitt liv?
-hovedpersonen kjenner seg delt, som flere personer samtidig
Lyrikere
:
Metadikt
:
-vokser frem i 1960-årene
-handler om å dikte
-direkte og konkret
-ordene trenger ikke ha dobbel mening eller handle om annet enn den bokstavelige betydningen de har
Paal Brekke(1923-1933)
-Diktet
"Som i en kinosal" fra "Det skjeve smil i rosa" (1965)
--> et forvirret "jeg" forsøker å komme ut, innestengt i en kinosal --> kaosfølelsen kan være et bilde på fremmedfølelsen menneskene slet med i det moderne samfunnet.Både klaustrofobisk og marerittaktig.
-
Erling Christie (1928-1996)
-
"Jailhouse Rock" fra Minus (1959
) --> finnes "Jeg" og "Du" i diktet, men også flere andre stemmer som snakker sammen. Kaotisk --> stemningen er dyster og knyttes til pessimismen mange følte etter krigen
Astrid Hjertnes Andersen og Hans Børli
I Paris 1950-årene:
-oppstår en ny teaterform:
det absurde teater
-
Samuel Beckett
(irsk) var en lederskikkelse i denne utviklingen
-
"Det absurde teater"
tar også opp
eksistensielle spørsmål
og prøver å vise at det er absurd å leve i en verden uten mening
-
"Mens vi venter på Godot"
(1952) --> nakent og minimalistisk skuespill, få figurer, enkle kulisser og ingen handling
-karakterene sliter med å kommunisere med hverandre, språket er utilstrekkelig og fullt av motsigelser. Preget av ensomhet og ønske om samvær. Tragisk, men også komiske situasjoner.
Tungetaledebatten i 1950-årene
-Diktene til
Gunvor Hofmo
og
Paal Brekke
skapte sterke reaksjoner hos konservative og tradisjonsbevisste lyrikere (Arnulf Øverland/Andre Bjerke)
-
Øverland
-->
"den modernistiske lyrikken er babbel og snikksnakk"
--> modernismen sammenlignet med tungetale - mente tekstene var uforståelige og uten sammenheng
--> debatten foregikk i avisspalter og bøker
Modernistene
:
-forsvarte seg med at verden var blitt vanskelig og sammensatt, og diktene måtte også være det
-
mot slutten av tiåret hadde flertallet av lyrikere valgt vekk regelmessig form og fast rytme og brukteheller modernistiske uttrykksmåter
Nyenkelhet og konkretisme
-lyrikken
Profil-gjengen
•En reaksjon på moralismen hos blant annet Øverland, og den gravalvorlige modernismen hos Pål Brekke med flere.
•De kritiserte symbolbruken til mange av 50-tallsmodernistene.
•De mente en skulle skrive
enkelt og konkret
, og nevne
ting med deres rette navn
(
unngå symbolbruk
)
nyenkel litteratur og konkretisme.
-Bort fra den vanskelige diktningen med kompliserte metaforer, symboler, krevende referanser til andre tekster og innviklet språk
•Profil-gjengen var også inspirert av den amerikanske beatgenerasjonen, som hentet inspirasjon fra Walt Whitman og østlig filosofi.
Jan Erik Vold (1939 - )
-forfatter, sentralt medlem
-en av de mest innflytelsesrike
lyrikere
i sin generasjon
-tok avstand fra 1950-årenes lyriske sen-symbolisme til fordel for en konkret og virkelighetsnær poesi
-Volds lyrikk spenner vidt – fra konkretisme, nonsensdikt og nyenkel hverdagslyrikk, til politisk engasjert lyrikk
Volds første diktsamlinger er fulle av dikt som er former som ulike gjenstander, for eksempel som firkanter, timeglass og sirkler.
-Diktene er både humoristiske og alvorlige
1965
: Debuterte med diktsamlingen
"Mellom speil og speil"
-I diktsamlingene
"Mor Godhjertas glade versjon. Ja" (1968)
og
"kykelipi" (1969
), møter vi den kåserende hverdagspoeten og den burleske språkeksperimentatoren
Diktsamlingene
"spor snø" (1970)
og
"sirkel sirkel" (1979)
er sivilisasjonskritikk, der vestlig tenkemåte blir satt opp mot østlig filosofi og østlige religioner.
"Tale for Loffen"
-skriver om en loff
Dag Solstad (1941 - )
-sentralt medlem
-
Skrevet i 4 forskjellige faser:
60-tallet: modernistisk
70-tallet: nysosialisme
80-tallet: oppgjør med 70-tallet
Nåtid: om intellektuelle, fremmedgjorte outsidere
-I Novellen
"Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger"
argumenterer han for en symbolfri diktning som lar tingene være seg selv
-Teksten
"Novelle"
fra
"Svingstol (1967)"
handler om hvordan en leilighet gjøres klar når en beboer dør og en ny person flytter.
-Beskriver kun
konkrete gjenstander
og
handlinger
uten forklarende følelser eller skildringer
Eldrid Lunden, Einar Økland og Liv Køltzow
Rundt 1960-årene: ny generasjon unge forfattere som samlet seg rundt tidsskriftet
"Profil"
Kjennetegn på Nyenkel diktning
Innhold
:
-det konkrete og tinglige
-leserens opplevelse og oppfatning viktig
Form
:
-direkte språk uten bilder
-hverdagsspråk
figurdikt
Episk diktning
-prosa: roman, novelle ol
1950-årene: Hovedsakelig realistisk og kulturradikal
Eksperimenterer på ulike måter:
Tidlig i perioden: Fremmedgjort og symbolsk
Midtveis i perioden: Enkel og konkret
Seint i perioden: Sarkastisk og politisk.
Tendenser i diktningen:
skulle ta opp viktige saker, og kjempe mot all slags urett
skulle ta et oppgjør med maktmisbruk
Grensene for erotiske skildringer ble tøyd
1960-årene: Samfunnskritikk
-Mange forfattere var skeptiske og samfunnskritiske («Profil-gjengen»)
-mislikte moralismen i fortellerkunsten og den symboltunge modernismen
-ønsket litteratur som var munter, virkelighetsnær, lett tilgjengelig, men eksperimenterende.
1970-årene: Sosialistisk realisme og Kvinnelitteratur
-ville skildre vanlige folk i typiske sammenhenger på en troverdig måte, ta opp aktuelle politiske emner og vise hvordan verden kunne bli et bedre sted å være
-litteraturen oppdragende og politisk bevisstgjørende
kvinnelitteraturen: politiske romaner om oppdragende og politisk bevisstgjørende, men med et feministisk perspektiv
Sentrale tema
-Skyld og svik etter krigen
-Angrep på autoritetene
-Forsvar for de svakeste
-Klasseforskjeller og undertrykkelse i bygdesamfunnet
-Ny sedelighetsdebatt
Kjennetegn på modernistisk diktning i gjennombruddsperioden
Innhold:
-detaljer fra hverdagslivet
-fremmedgjøring
-religiøs lengsel
-teknologi og natur
Form
:
-brudd med sentralperspektivet
-indre monolog
-veksling mellom synsvinkler
-
Drama
: skillet mellom sal og scene brytes ned
-episk teater
