Opplysningstida

Opplysningsfilosofer

DEFINISJON: Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.

Vokste frem en ny gruppe utdannede mennesker i byene i Europa i løpet av 1600- og 1700- tallet

Bestod av studenter, vitenskapsmenn, advokater, journalister, embetsmenn og tjenestemenn i byråkratiet

De stod for kritisk mentalitet og krevde at herskerne måtte sørge for opplysning og framgang for folket

Fornuft, ikke religion skulle stå i fokus

Opplysningsfilosofene = de som framførte de nye idealene

Kjerneområdene var England og Frankrike

De nye tankene representerte en viktig vendig i historien

John Locke

Formulerte læren, folkesuverenitetsprinsippet, menneskerettigheter og maktfordeling

Høyeste makt skulle ligge hos folket

Thomas Hobbes (engelsk filosof)

Opplysningsfilosofene var opptatte av tanker om statsstyre og forholdet i mellom stater

Samtidens ideer: Mennesker er født med naturgitte rettigheter, som rett til frihet og eiendom, og statsstyret og lovene måtte være i overenstemmelse med naturretten. DETTE PEKER FREM MOT MENNESKERETTIGHETENE

Ideene fikk gjennomslag hos borgerskapet. FRIHET, LIKHET OG EIENDOMSRETT ble sentrale begreper. Det viktigste var kanskje YTRINGSFRIHET og TROSFRIHET

Det var nødvendig med en statsmakt som kunne avspeile folkeviljen

Teorien om en samfunnskontrakt mellom borgere og statsoverhodet

Mente at borgerne måtte oppgi noe av den individuelle friheten sin for å sikre felleskapets interesser.

Borgerne delegerte makt til en eller få personer som skulle styre staten mot løfte om lovlydig og rettferdig styre. Folket hadde rett til OPPRØR dersom de som styrte ikke overholdt det som var lovet

Det opplyste eneveldet erstattet eneveldet av Guds nåde

Kongen skulle styre i samsvar med fornuft og humanitet. Og med en sentral i de om fordeling av makten

Montesquieu

Fransk filosof – maktfordelingsprinsippet

Jean–Jacques Rousseau

Allmenviljen: et styre til fellesskapets beste

Det opplyste eneveldet

Styrefrorm påvirket av de nye tankene

En viss trykkefrihet

Styrking av rettssikkerhet

Forsøk på å høyne folks levevilkår

Kongen som framskrittsforkjempere

Storbritannia (de som først fikk en styreform grunnlagt fra opplysningstidens ideer)

Bill of rights: la grunnlag for styreformen i England på 1700-tallet

Faste rettigheter til borgerne

Makt til det valgte PARLAMENTET som skulle gi lover, ilegge skatter og føre en åpen diskusjon

Begrensninger av kongens makt

Pressefrihet og en viss religionsfrihet

Var også mange begrensninger i det tidlige britiske demokratiet: rike godseiere dominerte parlamentet og folk hadde begrenset STEMMERETT

Voltaire

Tilbake til naturen

Kjempet for toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet

Ville ha mildere straffemetoder

Følge tanker og fornuft fremfor å følge gamle autoriteter