Opplysningstida
Opplysningsfilosofer
DEFINISJON: Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Vokste frem en ny gruppe utdannede mennesker i byene i Europa i løpet av 1600- og 1700- tallet
Bestod av studenter, vitenskapsmenn, advokater, journalister, embetsmenn og tjenestemenn i byråkratiet
De stod for kritisk mentalitet og krevde at herskerne måtte sørge for opplysning og framgang for folket
Fornuft, ikke religion skulle stå i fokus
Opplysningsfilosofene = de som framførte de nye idealene
Kjerneområdene var England og Frankrike
De nye tankene representerte en viktig vendig i historien
John Locke
Formulerte læren, folkesuverenitetsprinsippet, menneskerettigheter og maktfordeling
Høyeste makt skulle ligge hos folket
Thomas Hobbes (engelsk filosof)
Opplysningsfilosofene var opptatte av tanker om statsstyre og forholdet i mellom stater
Samtidens ideer: Mennesker er født med naturgitte rettigheter, som rett til frihet og eiendom, og statsstyret og lovene måtte være i overenstemmelse med naturretten. DETTE PEKER FREM MOT MENNESKERETTIGHETENE
Ideene fikk gjennomslag hos borgerskapet. FRIHET, LIKHET OG EIENDOMSRETT ble sentrale begreper. Det viktigste var kanskje YTRINGSFRIHET og TROSFRIHET
Det var nødvendig med en statsmakt som kunne avspeile folkeviljen
Teorien om en samfunnskontrakt mellom borgere og statsoverhodet
Mente at borgerne måtte oppgi noe av den individuelle friheten sin for å sikre felleskapets interesser.
Borgerne delegerte makt til en eller få personer som skulle styre staten mot løfte om lovlydig og rettferdig styre. Folket hadde rett til OPPRØR dersom de som styrte ikke overholdt det som var lovet
Det opplyste eneveldet erstattet eneveldet av Guds nåde
Kongen skulle styre i samsvar med fornuft og humanitet. Og med en sentral i de om fordeling av makten
Montesquieu
Fransk filosof – maktfordelingsprinsippet
Jean–Jacques Rousseau
Allmenviljen: et styre til fellesskapets beste
Det opplyste eneveldet
Styrefrorm påvirket av de nye tankene
En viss trykkefrihet
Styrking av rettssikkerhet
Forsøk på å høyne folks levevilkår
Kongen som framskrittsforkjempere
Storbritannia (de som først fikk en styreform grunnlagt fra opplysningstidens ideer)
Bill of rights: la grunnlag for styreformen i England på 1700-tallet
Faste rettigheter til borgerne
Makt til det valgte PARLAMENTET som skulle gi lover, ilegge skatter og føre en åpen diskusjon
Begrensninger av kongens makt
Pressefrihet og en viss religionsfrihet
Var også mange begrensninger i det tidlige britiske demokratiet: rike godseiere dominerte parlamentet og folk hadde begrenset STEMMERETT
Voltaire
Tilbake til naturen
Kjempet for toleranse, menneskelighet, trykkefrihet og talefrihet
Ville ha mildere straffemetoder
Følge tanker og fornuft fremfor å følge gamle autoriteter